Ekspresjonisme
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ekspresjonisme og ekspresjonistisk betegner en kunstretning og en uttrykksform, og har preget de fleste kunstneriske disipliner som billedkunst, litteratur, musikk, teater, film og arkitektur. At et kunstverk er «ekspresjonistisk» betyr gjerne at verket uttrykker kunstnerens indre følelser, gjennom en subjektiv og forvridd fremstilling av den ytre verden.
Eksempler på ekspresjonistiske stilelementer kan finnes langt tilbake i kunsthistorien, som i den spanske barokkmaleren El Grecos bilder, eller Francisco Goyas «sorte malerier», som han malte mot slutten av sitt liv. Kunstretninger som postimpresjonisme, fauvisme og symbolisme, og kunstnere som Edvard Munch, Paul Gauguin, Paul Cézanne og Vincent van Gogh blir sett som forløpere for ekspresjonismen.
Som en egen kunstnerisk retning assosieres ekspresjonisme først og fremst med Tyskland i årene mellom ca. 1900 og 1940. Kunstnergrupper som Die Brücke og Blaue Reiter blir ansett som de mest fremstående representantene for den tyske ekspresjonismen, i tillegg til filmskapere som Fritz Lang.
Ekspresjonismen ble begrepsfestet som en motsetning til impresjonismen. I et ekspresjonistisk kunstverk vil gjengivelsen av et umiddelbart inntrykk av den sette verden måtte vike for komplekse tolkninger av en mer psykologisk natur. Ekspresjonistisk kunst forbindes gjerne med framstillinger av angst og sjelelig mørke, og kan ses i sammenheng med andre viktige kunstneriske og intellektuelle bevegelser på 1900-tallet som eksistensialisme og teorier om det underbevisste.
Innhold |
[rediger] Ekspresjonistiske malere
- Max Beckmann
- Wassily Kandinsky
- Oskar Kokoschka
- Franz Marc
- Edvard Munch
- Emil Nolde
- Egon Schiele
- Chaim Soutine
- Ernst Ludwig Kirchner
[rediger] Ekspresjonistiske forfattere
[rediger] Ekspresjonistiske komponister
- Arnold Schoenberg
- Anton Webern
- Alban Berg