Edvard Munch
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edvard Munch (født 12. desember 1863, død 23. januar 1944) var en norsk maler, grafiker og en av de tidlige representantene for ekspresjonismen, og en av de mest bemerkelsesverdige malerne i norsk kunsthistorie.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Edvard Munch ble født på gården Engelaug Østre på Ådalsbruk i Løten kommune. Hans far, cand. med. Christian Munch, avanserte i 1855 til stillingen som korpslege ved Østerdalske Jegerkorps, 1. Akershusiske brigade, med bopel i Løten.
I 1860 arbeidet korpslegen en tid som vikar for doktor Christian Pavels Munthe på Elverum. Dr. Munthe var far til 13 barn, blant dem var forfatterinnen Margrethe Munthe og maleren Gerhard Munthe. Hos Munthes ble den 43 år gamle Christian Munch kjent med 23 år gamle Laura Cathrine Bjølstad fra Fredrikstad, som var husjomfru hos familien.
15. oktober 1861 giftet de to seg, og kort etter bryllupet flyttet de inn på gården By i Løten. Her ble det første barnet, Johanne Sophie, kalt Sofie, født i september 1862. Senere flyttet familien til gården Engelaug, der de fikk leie tre rom i annen etasje i hovedbygningen. Her blir Edvard født, men prosten Eriksen ble tilkalt til hjemmedåp, for barnet virket svakelig og faren var redd han ikke ville leve opp. Den 15. april ble dåpen stadfestet i Løten kirke, og barnet ble innskrevet i kirkeboken som «Eddevard».
Morens yngre søster, Karen Bjølstad, flyttet inn hos familien for å være til hjelp med barna.
Våren 1864 ble Christian Munch utnevnt til korpslege ved Arméens hovedkvarter i Kristiania. Han bodde først en tid alene i byen mens han så seg om etter bolig for familien. Etter hvert kom familien etter, og høsten 1864 flyttet de inn i en leilighet i Nedre Slottsgate 9. Laura Bjølstad Munch fødte tilsammen fem barn, før hun døde av tuberkulose den 29. desember 1868. Lauras død gikk hardt inn på dr. Munch og barna, og de flyttet etter hvert fra leilighet til leilighet i Kristiania. Den 7. november 1877 dør også Edvards storesøster Sofie. Edvard var selv mye syk i barne- og ungdomsårene, og fikk en oppstykket skolegang.
Etter en oppvekst preget av savn, angst, sykdom og intens kristentro tok Edvard en beslutning. Knapt 17 år gammel, den 8. november 1880 skriver han i dagboken sin: «Min beslutning er nu nemlig at blive maler.»
[rediger] Liv og virke
Allerede som 19-åring kom Munch inn i bohemmiljøet i Kristiania. I 1882-1883 gikk han på malerskolen til Christian Krohg, og Krohg var den maleren som kom til å bety mest for ham de første årene. Munch malte i denne tiden i en naturalistisk stil, lik mange av malerne han omgikkes, men etter hvert brøt han med naturalismen.
I 1883 stilte Munch for første gang ut på Høstutstillingen i Kristiania.
1886 ble Munchs første store år som kunstner. Da malte han «Det syke barn», «Pubertet» og «Dagen derpå». Det var likevel først noen år senere han begynte å få en liten skare tilhengere. I 1894 kom den første boka om Munch, av Stanislaw Przybyszewski, Meier-Graefe, Willy Pastor og dr. Frantz Servaes. I 1899 kjøpte Nasjonalgalleriet «Vår» for kr. 2 500.
Munch hadde flere dramatiske affærer med kvinner som har satt tildels dype spor i hans kunst. Ikke minst gjelder dette forholdet til Tulla Larsen, som i 1903 giftet seg med Arne Kavli. Munch giftet seg aldri og hadde ingen barn.
Munch var nervesvak det meste av livet. Nerveproblemene toppet seg i 1908, da han ble innlagt på dr. Daniel Jacobsens nerveklinikk i København. Munchs kunst endret karakter etter at han kom ut fra klinikken.
I 1916 kjøpte Munch eiendommen Ekely nær Oslo, der han ble boende til sin død. Oslo kommune overtok eiendommen og foresto oppførelsen av 44 boliger for kunstnere. Men Edvard Munchs eget hjem gjennom 28 år ble revet i 1960 uten tanke på dets verdi som minnesmerke over maleren.
På sin 70-årsdag i 1933 ble Munch tildelt storkorset av St. Olavs Orden.
[rediger] Gravsted
Edvard Munch er begravet på Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Arne Durban har laget bysten på graven. På Krist kirkegård like ved ligger Munchs foreldre begravet, og dessuten søsteren Sofie, som døde da Munch var 14 år gammel.
[rediger] Verker
Skrik (1893; opprinnelig kalt Fortvilelse), er trolig Munchs mest kjente maleri, og blir ansett som ikonet på eksistensiell angst. Det viser hvordan en plutselig sinnsbevegelse kan snu opp ned på sanseinntrykkene våre. Som med så mange av verkene hans, malte han flere versjoner av det. Skrik er blant en hel rekke verk i en serie med tittelen Livsfrisen, som Munch satte sammen rundt århundreskiftet. Den berører tema rundt livet – kjærlighet, frykt, død og melankoli.
Alle disse temaene dukker stadig opp igjen i Munchs verker, i malerier som Det Syke Barn (1886, portrett av hans syke søster Sophie), Vampyr (1892–94), Aske og Pikene på broen. Sistnevnte viser svake figurer med ubestemmelige og skjulte ansikter, med formene av tunge trær og rugende hus truende over seg. Munch portretterte ofte kvinner som sanselige og lidende, eller som uhyggelige, livsoppslukende vampyrer.
Over halvparten av Munchs verker finnes i Munch-museet i Oslo.
[rediger] Uttale av navnet Munch
Engelskspråklige uttaler iblant feilaktig navnet med en tsj-lyd til slutt, som i det engelske ordet munch. De fleste nordmenn uttaler Munch med o-lyd som i ordet munk. Våren 2005 oppstod det en kontrovers som endte med at NRK måtte endre sin uttale av navnet til spiss u-lyd, som i ordet munn. Endringen var et resultat av trusler fra Arne Munch-Ellingsen, en etterkommer av Edvard Munchs bror. Arne Munch-Ellingsen representerer Munch-Ellingsen-familien som eier rettighetene til Munchs verker sammen med Munchmuseet. Munch-Ellingsen ville nekte NRK å bruke illustrasjoner av Munch-verker i sine sendinger om ikke NRK konsekvent uttalte navnet med u i alle sine sendinger. Det er delte meninger om hvordan Munch selv uttalte navnet sitt.
Mange som sto Edvard Munch nær mener at han enten brukte den alminnelige norske uttalen med o-lyd, eller at han ikke la særlig stor vekt på uttalen. En av de første betydelige samlere av Munchs bilder uttalte ifølge datteren, født i 1916, navnet med o-lyd, til tross for (eller på grunn av?) stadig kontakt med maleren. Farbroren, historikeren Peter Andreas Munch, uttalte navnet med o-lyd, forteller hans etterkommere. Men andre grener av familien fastholder uttalen med u-lyd.
En indikasjon på at navnet opprinnelig ble uttalt med o-lyd, finnes i folketellingen for 1801. Da bodde slektens første maler Jacob Munch i Rådhusgt. 26 i Christiania. I protokollen er han oppført slik: «Jacob Edvard Monch, Logerende, 24, Ugift, Lieute. ved det 2det aggershuuske regiment». Skrivemåten må være et uttrykk for hvordan skriveren oppfattet navnet da løytnant Munch oppga sine personalia. Hvis han hadde sagt navnet med u-lyd, ville ingen ha funnet på å skrive det med bokstaven o. Det kan ikke være tvil om at denne eldre slektningen og kollegaen kalte seg Munch med tydelig o-lyd.
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Gallerier og bildeeksempler
- Bergen Kunstmuseum
- Selvportrett
- Om Skrik og andre av Munchs bilder
- Munch-museet (diverse nettutstillinger)
- Oversikt over gallerier og museer som har Munchs bilder
- Art Gallery - Edvard Munch
- Edvard Munch i Nasjonalgalleriet
- Malerier i bildearkivet til O. Væring
- Edvard Munch
- Blomqvist Kunsthandel (eksperter på Munch)
- Stenersen-museet
- Galleri Munch – Spesialgalleri for Edvard Munchs grafikk
[rediger] Annet
- Løten kommune – Edvard Munchs fødested
- Åsgårdstrand – der Edvard Munch eide et lite hus og malte mange av sine mest anerkjente bilder, f.eks. "Pikene på Broen"
[rediger] Film
- Edvard Munch, (1973) av Peter Watkins tar for seg Edvard Munchs ungdomstid og tidlige karriere.
[rediger] Litteratur
- Lande, M. (1992). ...for aldrig meer at skilles...: Fra Edvard Munchs barndom og ungdom i Christiania. Oslo: Universitetsforlaget.
