1900

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

1900 MCM

◄ | 19. århundre | ◄ 20. århundre ► | 21. århundre | ► ◄ | 1880-årene | 1890-årene | ◄ 1900-årene ► | 1910-årene | 1920-årene | ► ◄ ◄ | ◄ | 1895 | 1896 | 1897 | 1898 | 1899 | ◄ 1900 ► | 1901 | 1902 | 1903 | 1904 | 1905 | ► | ► ► ►

Begivenheter i 1900
Dødsfall - Fødsler

1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag.

Innhold 1 Hendelser 1.1 Første kvartal 1.2 Andre kvartal 1.3 Tredje kvartal 1.4 Fjerde kvartal 2 Personer 2.1 Fødsler 2.2 Dødsfall 3 Sport 4 Musikk 5 Litteratur

[rediger] Hendelser

[rediger] Første kvartal

• 1. januar – Lov om behandling av forsømte børn – vergerådsloven – trer i kraft (den første lov om barnevern både nasjonalt og internasjonalt).
• 1. januar – Nigeria blir et britisk protektorat.
• 5. januar – Den irske lederen John Edward Redmond oppfordrer til opprør mot britene.
• 6. januar – Boerkrigen: Over 1000 faller i da boernes angrep på Ladysmith
• 8. januar – Amerikas forente staters president William McKinley setter Alaska under militært styre.
• 2. januar – Boerkrigen: Slaget ved Spion Kop
• 3. februar – Guvernørkandidat William Goebel myrdes i Frankfort, Kentucky
• 7. februar – Det britiske arbeiderpartiet grunnlegges
• 14. februar – Boerkrigen: 20 000 britiske soldater invaderer Orangefristaten
• 17. februar – Boerkrigen: Slaget ved Paardeberg
• 13. mars –
  • Boerkrigen: Britiske styrker inntar Bloemfontein i Orangefristaten
  • 11-timers arbeidsdag innføres i Frankrike
• 16. mars – Sir Arthur Evans finner ruinene av palasset i Knossos på Kreta

[rediger] Andre kvartal

• 14. april – Verdensutstillingen i Paris ble åpnet av Frankrikes statsminister Pierre Waldeck-Rousseau
• 17. mai – Boerkrigen: Britiske styrker kommer den beleirede byen Mafeking til unnsetning
• 18. mai – Tonga blir britisk protektorat
• 21. mai – Russland invaderer Mansjuria
• 24. mai – Boerkrigen: Storbritannia annekterer Orangefristaten som Orange River Colony
• 29. mai – Bokseropprøret: Den kinesiske regjeringen fordømmer bokserne
• 30. mai –
  • Boerkrigen: Britiske styrker inntar Johannesburg
  • Bokseropprøret: Bokserne inntar Tientsin
• 5. juni – Boerkrigen: Britiske styrker inntar Pretoria
• 20. juni – Bokseropprøret: Bokserne dreper flere hundre europeere nær Beijing, inkludert den tyske ambassadøren. Ambassade-strøket i Beijing beleires
• 30. juni – North German Lloyd Steamships pir i Hoboken, New Jersey brenner. 326 omkommer

[rediger] Tredje kvartal

• 2. juli – Ferdinand von Zeppelin flyr det første luftskipet med motor og propeller, LZ1
• 13. juli – Bokseropprøret: En flernasjonal europeisk styrke tar tilbake Tientsin fra bokserne
• 19. juli – Tunnelbanesystemet Metroen i Paris åpner.
• 29. juli – Umberto I av Italia myrdes av anarkisten Gaetano Bresci
• 8.august – Davis Cup den internasjonale tennisturneringen blir arrangert før første gang i Boston.
• 14. august – Bokseropprøret: Europeiske styrker tar kontroll i Beijing, og får satt fri europeiske gisler
• 17. september – Den filippinsk-amerikanske krig: Filippinske styrker under Juan Cailles slår amerikanerne ved Mabitac

[rediger] Fjerde kvartal

• Oktober – Oppfinneren Johan Vaaler tar patent på sin papirklemme, en av mange forløpere for bindersen
• 21. november – Norsk Arbeidsgiverforening stiftes
• 3. desember – Folketelling, 2.239.881 innbyggere i Norge 1.152.402 kvinner og 1.087.479 menn. 1.612.230 (72%) i landkommuner og 627.651 i byene. I Kristiania bor det 225.799 innbyggere.
• 14. desember – Kvantefysikken ser dagens lys idet Max Planck legger frem sin strålingslov
• Nobelstiftelsen innstiftes i (Sverige), etter testamentet til Alfred Nobel (f. 1833)
• Kodak introduserer det første masseproduserte fotoapparatet, Brownie

[rediger] Personer

[rediger] Fødsler

• 2. februar – Gunnar Larsen, norsk forfatter (d. 1958)
• 19. februar – Giorgos Seferis, gresk poet (d. 1971)
• 22. februar – Luis Buñuel, spansk filmskaper (d. 1983)
• 9. mars – Howard Aiken, amerikansk pioner innenfor informatikk (d. 1973)
• 19. mars – Frédéric Joliot-Curie, fransk fysiker (d. 1958)
• 5. april – Spencer Tracy, amerikansk skuespiller (d. 1967)
• 26. april – Charles Francis Richter, amerikansk geofysiker (d. 1985)
• 17. mai – Ruhollah Khomeini, iransk statsoverhode (d. 1989)
• 23. mai – Hans Frank, tysk krigsforbryter (d. 1946)
• 4. juli – Louis Armstrong, amerikansk jazzmusiker (d. 1971
• 19. juli – Arno Breker, tysk skulptør (d. 1991)
• 23. juli – Einar Skjæraasen, norsk dikter (d. 1966)
• 29. juli – Eyvind Johnson, svensk forfatter (d. 1976)
• 4. august – Elizabeth Bowes-Lyon, britisk dronning
• 3. september – Urho Kekkonen, finsk president (d. 1986)
• 6. september – Irene Harand, østerriksk menneskerettsforkjemper (d. 1975)
• 13. september – Viggo Hansteen, norsk politiker (d. 1941)
• 7. oktober – Heinrich Himmler, tysk nazist (d. 1945)
• 10. oktober – Helen Hayes, amerikansk skuespiller (d. 1993)
• 26. oktober – Karin Boye, svensk forfatter (d. 1941)
• 14. november – Aaron Copland, amerikansk komponist (d. 1990)
• 25. november – Rudolf Höß, tysk krigsforbryter (d. 1947)
• 30. november – Geoffrey Household, britisk forfatter (d. 1988)

[rediger] Dødsfall

• 13. januar – Peter Waage, norsk kjemiker (f. 1833)
• 20. januar – John Ruskin, engelsk forfatter og kunstkritiker (f. 1819)
• 6. mars – Gottlieb Daimler, tysk bilkonstruktør (f. 1834)
• 28. mars – Vincent Benedetti, fransk diplomat (f. 1817)
• 2. april – Gustaf Åkerhielm, svensk politiker (f. 1833)
• 13. mai – Hermann Levi, tysk dirigent (f. 1839)
• 20. juni – Klemens von Ketteler, tysk diplomat (f. 1853)
• 29. juli
  • Sigbjørn Obstfelder, norsk dikter (f. 1866)
  • Umberto I, italiensk konge (f. 1844)
• 30. juli – Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha, britisk hertug (f. 1844)
• 25. august – Friedrich Nietzsche, tysk filosof (f. 1844)
• 15. oktober – Zdenek Fibich, tsjekkisk komponist (f. 1850)
• 22. oktober – Anders Askevold, norsk maler (f. 1834)
• 22. november – Arthur Sullivan, britisk komponist (f. 1842)
• 30. november – Oscar Wilde, britisk forfatter (f. 1854)
• 14. desember – Paddy Ryan, irsk-amerikansk bokser (f. 1851)

[rediger] Sport

De andre olympiske lekene blir avholdt i Paris, de varer i fem måneder uten åpnings- eller avslutningsseremoni. Norge blir uten gullmedalje men skytteren Ole Østmo tar to sølv- og to bronsemedaljer.

[rediger] Musikk

• 14. januar – Operan Tosca av Giacomo Puccinis blir uroppført i Roma
• Gustav Mahler – Symfoni nr. 4 i G-dur
• Nikolaj Andrejevitsj Rimskij-Korsakov – Tzar Saltan (Opera)

[rediger] Litteratur

• Joseph Conrad – Lord Jim
• Sigmund Freud – Die Traumdeutung, på norsk Drømmetydning