Cuba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

República de Cuba Republikken Cuba
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Patria y Libertad (spansk: Hjemland og frihet)
Offisielt språk:	Spansk
Hovedstad:	Havanna
Styreform: President:	Sosialistisk Republikk Fidel Castro
Areal: Totalt	Rangert som nr. 106 110 860 km²
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 69 11 346 670 112,5/km²
HDI:	0,817 (rangert som nr. 52)
Uavhengighet fra: Dato	USA 1. januar 1959
Valuta:	Peso
Tidssone:	UTC -5
Nasjonaldag:	1. januar
Nasjonalsang:	«La Bayamesa»
Toppnivådomene:	.cu
Kart over Cuba:

Republikken Cuba er Vestindias største stat, og ligger mellom Det karibiske hav, Mexicogolfen og Atlanterhavet. Nord for Cuba ligger USA og Bahamas, i vest Mexico, i syd Caymanøyene og Jamaica, og i sydøst Haiti.

Samlet areal er 110 860 km² (ca. 1/3 av Norges flateinnhold).

Hovedstaden er Havana (ca. 2,4 mill. innbyggere)

Cuba er siden 1959 en sosialistisk republikk.

Innhold 1 Historie 2 Geografi 3 Klima 4 Provinser 5 Politikk 6 Cubas presidenter 7 Økonomi 7.1 Turisme 7.2 Råvarer 7.3 Landbruksvarer 7.4 Bearbeidede produkter 8 Demografi 9 Religion 10 Eksterne lenker 11 Offisielle lenker

[rediger] Historie

Øya ble oppdaget av Christoffer Columbus på hans første reise i 1492, og han kalte øya for Juana. Den opprinnelige befolkningen var indianere og kom under spansk kontroll i det 16. århundre da spanske soldater, misjonærer og adminstratorer fulgte i Columbus sine fotspor. Det var blitt funnet gull i Sierra Maestra og indianerne ble fanget inn og brukt som slaver i gruver og i landbruket. Mange indianere døde av sykdommer som spanjolene brakte med seg. Høvding Hatuey samlet indianerne til et siste desperat utfall mot spanjolene. Han ble nedkjempet og henrettet i 1512, og indianerene ble utryddet som egen folkegruppe på Cuba.

Den cubanske uavhengighetskrig begynte i 1868 og fortsatte i det 19. århundrede inntil den ble avløst av den spansk-amerikanske krig i 1898. Berømte cubanere fra den cubanske uavhengighetskrig er José Martí, Antonio Maceo og Carlos Manuel de Céspedes d.e.

I den spansk-amerikanske krig ble Cuba i 1898 erobret av USA og Cuba fikk først formell uavhengighet i 1902. Gjennom det såkalte Platt-tillegget (se Paris-avtalen) som ble innarbeidet i den cubanske grunnloven av 1901, forbeholdt imidlertid USA seg - formelt fram til 1933 - retten til å gripe inn i Cubas indre anliggender og herunder også å invadere Cuba. Dette skjedde også ved flere anledninger:

• 1906-09: Under et demokratisk valg landsetter USA marinesoldater og okkuperer landet
• 1912: USA sender soldater for å beskytte USAs økonomiske interesser i Havanna
• 1917-33: USA foretar en militær okkupasjon, og proklamerer Cuba som økonomisk protektorat under USA
• 1961: USA medvirker i en mislykket invasjon i Grisebukta

Under forbudstiden (alkoholforbud) i USA i perioden fra 1920 - 1933, ble Cuba et svært populært feriemål for USAs statsborgere, og det ble etablert en mengde hoteller og casinoer. De fleste i Havanna, men også i provinsene Matanzas, Villa Clara og Santiago de Cuba. Cuba var også et «fristed» for amerikansk mafia som under forbudstiden investerte i smugling og alkoholproduksjon, men som utover 1930-tallet vred investeringene mer i retning av casinodrift, gambling, hoteller, «beskyttelse» og prostitusjon. På halvøya Varadero opprettet Al Capone et senter for smugling. I dag ligger restauranten 'Casa de Al' på dette stedet. Cuba som «fristed» gjaldt også USAs militære siden cubanske lover ikke gjaldt USAs personell, til tross for at de oppholdt seg på cubansk territorium. De benyttet seg av dette ved flere anledninger og alt fra drap, voldtekter og tyveri til plyndringer av cubanske byer forekom i denne tiden.

Cuba hadde mange ulike presidenter inntil 1952 da Fulgencio Batista tok makten ved et statskupp. Batistas styresett ble anklaget for å være diktatorisk og korrupt, og omlag 20 000 mennesker ble drept.

Advokaten Fidel Castro gikk til retten kort tid etter kuppet, hevdet at Batistas kupp var mot konstitusjonen, og krevde at han måtte gå av. Men hans appell ble avslått. Noen år senere opprettet Castro en opprørshær som veltet Batista i 1959. Maktskiftet førte til at USA og store amerikanske konsern som for eksempel United Fruit mistet sin innflytelse i landet, og forholdet mellom de to landene forverret seg derfor drastisk. Cuba vendte seg mot Sovjetunionen som de inngikk en rekke handelsavtaler med, samtidig med at Fidel Castro i 1961 erklærte Cuba for en sosialistisk stat. En sovjetiskinspirert grunnlov ble innført i 1976 [1].

I 1962 inntrådte den såkalte Cubakrisen, da USA ved president John F. Kennedy oppdaget at Cuba var i ferd med å utplassere sovjetiske raketter med atomvåpen av mellomdistansetypen. Dette var et svar på at USA hadde liknende baser i Tyrkia og i andre europeiske land. Krisen ble avverget ved at de sovjetiske rakettene ble trukket tilbake, og ved at USA lovte å aldri angripe Cuba. Denne avtalen gjelder fortsatt.

Siden 1959 har Cuba gitt bistand til revolusjonære bevegelser. På 1960- og 1970-tallet var Cuba sterkt involvert i Afrikas uavhengighet, og sendte inn omlag 40 000 soldater som en reaksjon på Sør Afrikas invasjon av Angola. På slutten av 80-tallet drev cubanske styrker, i samarbeid med MPLA, sørafrikanske styrker tilbake til Namibia.

Cuba har også i snart 50 år bidratt med leger, helsearbeidere, lærere og konstruksjonsarbeidere til den tredje verden. I dag har Cuba omkring 71 000 leger, hvorav 20 000 helsearbeidere i Venezuela, og 5 000 flere spredt rundt om i over 60 land. De tilbyr helsevesen til over 85 millioner mennesker; 34,7 millioner i Latin-Amerika og Karibia og 50,4 millioner i Afrika og Asia.

Etter Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble landet rammet av økonomisk tilbakegang. I et forsøk på å vende tilbakegangen, er det blitt gennomført enkelte økonomiske og politiske reformer. Reformene har først og fremst til hensikt å legge forholdene til rette for turisme.

[rediger] Geografi

Cuba er den største øya i Karibien, og i karibisk sammenheng betegnet som en av de store antiller. Den nordlige del av øya ligger opp til Floridastredet. Det er 150 km fra Key West i Florida til nærmeste punkt, Punta Puerto Escondido, på Cuba.

Øya består hovedsakelig av et savannelandskap med flate stepper, men har også innslag av sumpland og frodige skoger. Fjellandskap finnes primært nord og nordøst for byen Trinidad på sydkysten, og i den sydøstlige del av øya vest og nordøst om byen Santiago de Cuba. Den største fjellkjeden, Sierra Maestra, ligger vest om Santiago de Cuba. Det høyeste punkt er Pico Real del Turquino med sine 1 975 meter.

Det meste av jordsmonnet er dypt og næringsrikt, men det finnes også sumpområder, særlig i de sydlige områdene av Matanzas.

Havana er største by og Cubas hovedstad. Andre viktige byer er Santiago de Cuba som er landets nest største by, Cienfuegos som også går under navnet «sydkystens perle», Trinidad som ble grunnlagt av sjørøvere og Camagüey. Trinidad og bydelen «Gamle Havanna» (Habana vieja) er vernet av UNESCO på grunn av sin unike historiske verdi.

[rediger] Klima

Klimaet er tropisk, men temperaturen påvirkes likevel av vinder som blåser over øya. Middeldøgntemperaturen er ikke på noe tidspunkt av året under 22 grader celsius. Den tørre perioden er fra november til april. Regnsesongen er fra mai til oktober.

Klimaet egner seg svært godt til landbruksproduksjon.

Cuba ligger imidlertid i et område som er sterkt utsatt for de caribiske orkaner (juli - oktober).

[rediger] Provinser

Cuba fikk en ny regioninndeling i 1976. Før dette hadde landet 6 provinser:

• Pinar del Río
• La Habana (etter 1976: Isla de la Juventud, La Habana og Ciudad de La Habana)
• Matanzas
• Las Villas (før 1940: Santa Clara; etter 1976: Cienfuegos, Villa Clara og Sancti Spíritus)
• Camagüey (før 1899: Puerto Príncipe; etter 1976: Ciego de Ávila og Camagüey)
• Oriente (før 1905: Santiago de Cuba; etter 1976: Las Tunas, Granma, Holguín, Santiago de Cuba og Guantánamo)

Etter regionalinndelingen i 1976 ble landet delt inn i 14 provinser og en enkelt særskilt provins som har særstatus (Municipio especial), Isla de la Juventud.

Isla de la Juventud Pinar del Rio Havanna (La Habana) Havanna By (Ciudad de La Habana) Matanzas Cienfuegos Villa Clara Sancti Spíritus	Ciego de Avila Camagüey Las Tunas Granma Holguín Santiago de Cuba Guantánamo

[rediger] Politikk

Etter å ha prøvd å fjerne Batista fra makten på juridisk vis utførte Fidel, med støtte i bøndene, som utgjorde flertallet i befolkningen, en revolusjon mot den sittende USA-støttede diktatoren Batista i 1959. Han ble statsminister, og etter nedleggelsen av dette embete i 1976 ble han president. Han ivaretar både rollen som statsleder og som leder av regjeringen. Han er dessuten formann for det cubanske kommunistiske parti og øverste sjef for de væpnede styrker.

Det ett-kamrede cubanske parlament (Asamblea Nacional del Poder Popular) har 609 medlemmer som velges av befolkningen og sitter i en periode på fem år. Det kommunistiske parti (Partido Comunista de Cuba) er ifølge grunnloven det eneste anerkjente politiske partiet på Cuba. Likevel velges både uavhengige og personer med tilknytning til andre partier, til nasjonalforsamlingen. Vesentlige politiske emner i landet er den emigrering til USA som foretas av cubanske borgere, USAs aggresjon mot Cuba, økonomisk utvikling og forhold til allierte som Venezuela og Bolivia.

Cubas nasjonalhelter er opprørslederen Che Guevara og José Martí som figurerer på bilder og bannere over hele landet.

[rediger] Cubas presidenter

Se også Liste over Cubas presidenter

Cubanske opprørs-presidenter I mot Spanias kolonistyre på Cuba

• 1. Carlos Manuel de Céspedes d.e. 1869-1873
• 2. Salvador Cisneros Betancourt 1873-1875
• 3. Juan Bautista Spotorno 1875-1876
• 4. Tomás Estrada Palma 1876-1877
• 5. Francisco Javier de Jesús 1877-1877
• 6. Vicente García y González 1877-1878
• 7. Manuel de Jesús Calvar 1878-1978

Fredsavtale inngås med kolonimakten Spania 10. februar 1878. Avtalen avvises blant annet av den cubanske generalen Antonio Maceo som fortsetter frigjøringskrigen

Cubanske opprørs-presidenter II mot Spanias kolonistyre på Cuba

• 8. José Martí y Pérez 1895-1895
• 9. Salvador Cisneros Betancourt 1895-1897

USA ved president William McKinley erklærer krig mot Spania i 1898, avslutter det spanske kolonistyret og okkuperer Cuba i perioden 1898–1902 - se Paris-avtalen. I 1901 får Cuba sin første grunnlov. Den inneholder det såkalte «Platt-tillegget» der USA sikrer seg overherredømme - formelt fram til 1933.

Cubanske presidenter etter USAs okkupasjon

• 10. Tomás Estrada Palma 1902–1906
• 11. José Miguel Gómez 1909–1913
• 12. Mario García Menocal 1913–1916
• 13. Mario García Menocal 1916–1921
• 14. Alfredo Zayas 1921–1925
• 15. Gerardo Machado 1925–1928
• 16. Gerardo Machado 1928–1933
• 17. Carlos Manuel de Céspedes d.y. 1933 (22 dager)

«Sersjant-kuppet» gjennomføres av Fulgencio Batista. Céspedes avsettes og Grau innsettes.

• 18. Ramón Grau San Martín 1933–1934

Nytt kupp av Fulgencio Batista. Grau avsettes og Hevia innsettes.

• 19. Carlos Hevía 1934 (3 dager)
• 20. Carlos Mendieta 1934–1935
• 21. José Barnet y Vinageras 1935–1936
• 22. Miguel Mariano Gómez 1936 (ca. 7 måneder)
• 23. Federico Laredo Bru 1936–1940
• 24. Fulgencio Batista 1940–1944
• 25. Ramón Grau San Martín 1944–1948
• 26. Carlos Prío Socarrás 1948–1952

Nytt kupp av Fulgencio Batista. Prio avsettes og Batista overtar.

• 27. Fulgencio Batista 1952–1959
• 28. Carlos Manuel Piedra 1959 (11 timer)
• 29. Manuel Urrutia Lleó 1959 (6,5 måneder)
• 30. Osvaldo Dórticos 1959–1976
• 31. Fidel Castro 1976–

[rediger] Økonomi

Cuba økonomiske modell er planøkonomi med et innslag av markedsøkonomi. Den har de siste år innført enkelte reformer for å øke landets valutareserver, øke virksomhetenes produktivitet, unngå matmangel og for å øke antallet av forbruksvarer. En vesentlig faktor i den cubanske økonomi er at enkelte områder er særdeles effektive, herunder visse eksportsektorer og turismen, mens øvrige industrisektorer viser relativt beskjedne resultater.

Den cubanske økonomi er blitt hardt rammet av Sovjetunionens kollaps, samt USA's økonomiske blokkade av landet. De vesentligste nåværende problemer er høye oljepriser (olje ble tidligere importert med rabatt fra Sovjetunionen i bytte med sukker), lave priser på eksportvarer som sukker og nikkel og ødeleggelser forårsaket av naturkatastrofer.

Det er imidlertid liten tvil om at den amerikanske handelsblokkaden av Cuba har ført til at det cubanske folket har blitt sveiset sammen mot en felles fiende.

Den økonomiske veksten i 2004 var på hele 11,8%!

Cubas økonomiske politikk har ført de opp på et relativt høyt nivå. For eksempel har Cubas gjennomsnittlige levealder blitt langt høyere enn i de øvrige Søramerikanske landene, og alle cubanske borgere er garantert mat, et sted å bo og gratis lege og tannlege.

[rediger] Turisme

Siden 1993 har Cuba satset på turisme for å skaffe valuta til landet, og det finnes en rekke hoteller av høy standard på øya. Turismen er først og fremst lokalisert til Havana og de to avsperrede områdene Varadero og Cayo Coco, men også byer som Trinidad og Santiago de Cuba er flittig besøkt. I de senere årene er det også åpnet for private spisesteder, "paladares", og privat overnatting, "casa particular". Offentlige godkjente "casa particulars" er et billig og bra alternativ til de statseide hotellene og finnes nå stort sett over hele øya.

[rediger] Råvarer

• Olje. Cuba har egne oljeforekomster (øst for Havana), men oljekvaliteten egner seg ikke for raffinering til drivstoff for biler. Den innenlandske produksjonen dekker omtrent halvparten av forbruket. I dag importeres raffinerte oljeprodukter fra Kina.
• Nikkel.
• Fisk. Cuba har en omfattende fiskeindustri.

[rediger] Landbruksvarer

• Citrusfrukter. Først og fremst store plantasjer med appelsiner, men også mandariner, lime og sitroner
• Sukkerrør. Tradisjonell stor produksjon med høy kvalitet.
• Bananer.
• Tobakk.

[rediger] Bearbeidede produkter

• Sigarer. Cuba er verdenskjent for sine milde, håndrullede sigarer av høy kvalitet, med svært høy omsetningsverdi. Produksjonen foregår stort sett i Havanna.
• Sukker.

[rediger] Demografi

Cuba er et multietnisk samfunn med en befolkning av opprinnelig spansk og afrikansk avstamning. Det er også en liten kinesisk gruppering.

[rediger] Religion

Den største organiserte religion er den romersk-katolske kirke (85%), samt en rekke afro-cubanske religioner. Blant disse er Santeria - en cubansk variant av Yoruba-religionen i Vest-Afrika - den mest sentrale. Det er også mindre befolkningsgrupper av protestanter og jøder. Offisielt har Cuba vært en ateistisk stat etter at 26. juli-bevegelsen kom til makten, men de religiøse restriksjoner er blitt færre siden 1991.

Etter at pave Johannes Paul II besøkte Cuba i 1998 ble 1. juledag (25. desember) gjort til offentlig fri- og helligdag.

[rediger] Eksterne lenker

• Den cubanske grunnlov av 1976 på en.wikisource.org
• Granma – cubansk dagsavis (spansk)
• Granma – internationelt opplag (engelsk, fransk, tysk, portugisisk och italiensk)
• Den katolske kirkes hjemmeside på Cuba
• Batista (engelsk)
• CIA World factbook om Cuba (engelsk)
• CANF – Cuban-American National Foundation, det største politiske partiet for cubanere i exil (engelsk)
• Detaljer om dissidenternes situasjon (engelsk)
• Movimiento Humanista Evolucionario Cubano (Cubansk Evolutionere Humanistbevegelsen) (engelsk)
• Infoportal Cuba - Tysk webside om Cuba
• Dr. Zoltan Grossman, Evergreen State College, på www.zmag.org
• Om den spansk-amerikanske krig på faculty.rmwc.edu
• Om USAs Cuba-politikk 1894-1902 på www.fiu.edu

[rediger] Offisielle lenker

• Granma — Cubansk avis med mange internasjonale nyheter fra Latin Amerika (engelsk)
• Republic of Cuba — (engelsk)
• Liste over parlamentsmedlemmer
• Prensa Latina — Cuban World News (engelsk)
• Cuban News Agency — Cubanske nyheter (engelsk)