Florida
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Florida | |
Basisdata | |
Hovedstad: | Tallahassee |
Største by: | Jacksonville |
Guvernør: | Jeb Bush |
Areal: | 139 670 km² |
Befolkning: | 17 789 864 (2005) |
Befolkningstetthet: | 127,4/km² |
Innlemmet: | nr: 27 år: 1845 |
Tidssone: | UTC -6/-4 |
Kart over Florida |
Florida er en amerikansk delstat som ligger helt sørøst i USA.
Innhold |
[rediger] Geografi
Florida er den sørligste av de 48 fastlandsdelstatene (Hawaii ligger lenger sør). Staten grenser til Georgia og Alabama i nord. Selv om Florida har en del kupert terreng, har den ingen høye fjelltopper, det høyeste punktet er Britton Hill på 105 m.
Den sørligste delen av Florida-halvøya består i stor grad av myrområdet Everglades. Nord for myrområdet ligger den store innsjøen Lake Okeechobee. Sør for halvøya ligger øyrekken Florida Keys.
Mye av delstaten består av Florida-halvøya, men det er også en tynn landstripe («panhandle») langs kysten nordvest i staten. Hovedstaden er Tallahassee. Andre kjente byer er Miami, Jacksonville og Orlando.
Florida har et varmt klima som er sterkt preget av havet. Om sommeren og høsten er orkaner en alvorlig trussel.
[rediger] Historie
Flordia fikk sitt navn av oppdageren Juan Ponce De Leon som gikk i land ved Florida 2. april 1513 under «Pasqua Florida» (spansk for påske).
Befolkning i Florida går imidlertid flere tusen år tilbake, med flere indianerstammer som Ais, Apalachee, Calusa, Timucua og Tocobago stammene. På 1500-tallet begynte spanske og franske innflyttere å bosette seg i Florida, men voldelige konflikter oppsto mellom de franske og spanske bosetterne, og etter hvert kom engelskmennene fra nord inn i konflikten. Engelskmennene fikk kontroll over Florida i 1763 men mistet den tilbake til spanjolene i 1783. I 1819 gikk imidlertid Spania med på å la USA få kontroll over Florida mot at de sa fra seg retten til Texas. Florida ble USAs 27. stat 3. mars 1845.
Ved den amerikanske borgerkrigen gikk Florida ut av unionen og erklærte sammen med flere andre sørstater at de hadde gått sammen om konføderasjonen og blitt uavhengige fra resten av USA. Havnene gjorde Florida til en viktig stat og nordstatene okkuperte flere av havnene som Key West, Jacksonville og Pensacola. Etter at sørstatene tapte krigen i 1865 ble Florida sluppet inn igjen 25. juli 1868.
I løpet av 1900-tallet ble flere turistattraksoner bygget i Florida. Det militære plasserte også flere baser i delstaten. Etter krigen fikk Florida en stor befolkningsøkning grunnet innflytting fra delstatene i nord og de karibiske øyene i sør.
[rediger] Befolkning
Med 17 789 864 innbyggere er Florida USAs 4. mest folkerike delstat (etter California, Texas og New York). Hvite utgjør 65 prosent av befolkningen, mens svarte og latinere utgjør de største minoritetsgruppene. Stor innflytting av pensjonister i nord gjør at befolkningen i Florida har en svært høy gjennomsnittsalder.
De største metropolene er Miami-Fort Lauderdale området i sørøst, Jacksonville i nordøst og Tampa-Saint Petersburg i vest.
[rediger] Økonomi
Florida er, grunnet sitt behagelige klima, et yndet reisemål for turister og det er flere fornøyelsesparker i delstaten. I tillegg er Miami-Fort Lauderdale området en viktig havn for cruiseskip. Orlando er en av de viktigste turistbyene der verdenskjente fornøyelsesparker som Disneyworld ligger.
Jordbruk er også en viktig industri i Florida, og det varme klimaet tillater dyrkning av sitrusfrukter som appelsiner og sitroner.
Oppskytningsstasjonen til NASA ligger ved Cape Canaveral øst i delstaten.
[rediger] Politikk
I kongressen har Florida to plasser i Senatet og 25 plasser i Representantenes hus, noe som gir den 27 valgmannstemmer i presidentvalg.
Florida er ofte regnet som en vippestat der republikanere og demokrater står noenlunde likt. Dette, sammen med de mange valgmennene som er å hente i Florida, gjør at politiske kampanjer kan være ganke intense i Florida. I de to siste presidentvalgene i 2000 og 2004 gikk staten til republikanske George W. Bush, begge gangene med knapp margin. Mest omstridt var valget i 2000 med beskyldninger om stemmefusk, forvirrende stemmesedler og krav om omtellinger.
Alachua | Baker | Bay | Bradford | Brevard | Broward | Calhoun | Charlotte | Citrus | Clay | Collier | Columbia | DeSoto | Dixie | Duval | Escambia | Flagler | Franklin | Gadsden | Gilchrist | Glades | Gulf | Hamilton | Hardee | Hendry | Hernando | Highlands | Hillsborough | Holmes | Indian River | Jackson | Jefferson | Lafayette | Lake | Lee | Leon | Levy | Liberty | Madison | Manatee | Marion | Martin | Miami-Dade | Monroe | Nassau | Okaloosa | Okeechobee | Orange | Osceola | Palm Beach | Pasco | Pinellas | Polk | Putnam | Santa Rosa | Sarasota | Seminole | St. Johns | St. Lucie | Sumter | Suwannee | Taylor | Union | Volusia | Wakulla | Walton | Washington
Delstater: Alabama | Alaska | Arizona | Arkansas | California | Colorado | Connecticut | Delaware | Florida | Georgia | Hawaii | Idaho | Illinois | Indiana | Iowa | Kansas | Kentucky | Louisiana | Maine | Maryland | Massachusetts | Michigan | Minnesota | Mississippi | Missouri | Montana | Nebraska | Nevada | New Hampshire | New Jersey | New Mexico | New York | Nord-Carolina | Nord-Dakota | Ohio | Oklahoma | Oregon | Pennsylvania | Rhode Island | Sør-Carolina | Sør-Dakota | Tennessee | Texas | Utah | Vermont | Vest-Virginia | Virginia | Washington | Wisconsin | Wyoming
Føderalt distrikt: District of Columbia
Oversjøiske territorier: Amerikansk Samoa | De amerikanske jomfruøyene | Baker Island | Guam | Howland Island | Jarvis Island | Johnston Atoll | Kingman Reef | Midwayøyene | Navassa Island | Nord-Marianene | Palmyra Atoll | Puerto Rico | Wake Island