Tiger
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Tiger har flere betydninger.
| Tiger | |
|---|---|
 Bengaltiger |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Panthera tigris |
| Norsk(e) navn: | tiger |
| Hører til: | brølekatter, kattedyr, rovdyr |
| Rødlistestatus: | EN C2a(i)[1] (ver 3.1 (2001)) |
| Habitat: | fra tropisk regnskog til boreal barskog |
| Utbredelse: | se kartet |
 Utbredelse av tiger i 1900 og i 1990 |
|
| Underarter: | |
Tiger (Panthera tigris) er et stort rovdyr og det største av alle kattedyr, men arten som sådan er truet (EN). Tigrene skilte seg ut som gruppe for ca. 72 000–108 000 år siden. Trolig finnes kun ca. 7000 ville tigre igjen i verden. I tillegg kommer et antall som lever i fangenskap. Opprinnelig var åtte underarter klassifisert, men tre av disse regnes som utdødd. Et 20-årig forskningsprosjekt som endte i desember 2004 og omhandlet en genetisk studie av 134 tigre spredd over hele Asia, anbefalte imidlertid å dele tigrene inn i ni underarter.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Tigre er lett gjenkjennelige på grunn av sitt karakteristiske stripemønster. Som oftest er de gulorange i grunnfargen. Grunnfargen varierer imidlertid fra nærmest hvit, via gyllengul og rødlig orange, til nesten sort. Det forekommer også helhvite tigre (kalt snøhvit) uten synlig stripemønster. Helsorte tigre er ikke kjent, men en sort tiger med lysere striper langs flankene ble felt i India på 1990-tallet. Skinnet ble beslaglagt fra en krypskytter i hovedstadsterritoriet Delhi i 1992. Det går også rykter om en blå tiger (kalt maltesertiger). Den skal ha en blåaktig grunnfarge med mørk grå striper langs sidene. De fleste rapporter om slike tigre er fra Fujian-provinsen i Kina, men de har ikke latt seg verifisere så langt.
Generelt kan man si at tigre som holder til i tropiske strøk har kortere og mindre tett pels enn tigre i tempererte strøk. Pelshårene er gjerne ca. 7–35 mm lange i tropiske strøk, mens pelshårene på en sibirtiger gjerne er ca. 40–105 mm lange. En sumatratiger har gjerne ca. 1700 pelshår per cm², mens sibirtigeren har ca. 3000 pelshår per cm².
Den generelle kroppsstørrelsen varierer mellom underartene. Balitiger var den minste av alle underartene da den levde. Den var ikke særlig mye større enn en leopard. Hannen veide gjerne ca. 90–100 kg, mens hunnen ikke veide mer enn ca. 65–80 kg. Den største tigeren er sibirtiger. Hannen kan veie opp mot 325 kg og bli nærmere 330 cm lang, målt fra snutespiss til halerot. Hunnen blir imidlertid mye mindre, som regel ca. 100–167 kg.
Tigre har en langstrakt og svært muskuløs kropp med kraftige lemmer og store labber. Som alle katter, unntatt geparden, har også tigeren klør som kan trekkes inn. Klørne i seg selv blir gjerne ca. 8–12 cm lange, avhengig av dyrets generelle størrelse. Baklemmene er lenger enn framlemmene, noe som setter dem i stand til å hoppe svært høyt eller langt. Hopp på nærmere 10 m i lengde er blitt målt.
Hodet er rundt og er utstyrt med svært kraftige kjever og forholdsvis små runde ører. Øynene er helst ravgule (blå hos hvite individer) og har runde pupiller. Som andre katter har også tigre et reflekterende belegg i øyet som setter dem i stand til å se bedre i mørke. I så måte regner man med at tigre ser opp mot 6 ganger bedre enn et menneske. Voksne tigre har 30 tenner, der rovtennene (hjørnetennene) kan bli ca. 5,5–6,6 cm lange.
[rediger] Utbredelse
Tigeren er i dag utbred i kun fjorten av de opprinnelige tjuefire landene den hadde tilhold i. Dette er Bangladesh, Bhutan, India, Myanmar (tidligere Burma), Nepal, Kina, Nord-Korea, Russland, Kambodsja, Laos, Malaysia, Thailand, Indonesia og Vietnam. Om man ser bort fra populasjonen av bengaltiger i India, kan man nesten ikke snakke om bestander av tiger, men kun om spredte individer.
I hovedsak kan man hevde at tigerens levesteder finnes sør og øst i Asia, samt i regn- og nåleskogen i Amurområdet og Ussuri i Sibir i Russland.
[rediger] Habitat
Tigerens habitat er svært variert. De forekommer i tropisk regnskog, tropisk lauvfellende skog, temperert lauvskog og boreale barskoger dekket med snø. Den trives best når skogen ikke står for tett, men det er også kjent at den ferdes der det finnes mangrovetrær. Tigre er også utmerkede svømmere og trives godt i nær tilknytning til vann, der de av og til kan tilbringe deler av den varmeste perioden på dagen. Det er også kjent at tigeren kan pare seg i dette elementet. Det finnes også tigre der det er fjell og savanne.
[rediger] Atferd
Tigre lever som solitære dyr utenom paringstiden. De etablerer et territorium og er gjerne svært territoriale. Territorienes størrelse avhenger av hvor de holder til. I områder med rikelig tilgang på byttedyr, kan territoriene være fra 10 til 20 km² for hunner og fra 30 til 70 km² for hanner. I Russland, hvor det er mindre byttedyr kan territoriene variere fra 200-400 km² for hunnene og 800-1000 km² for hannene.
Tigere kan ha det samme territorium i mange år, men ved mangel på byttedyr begir den seg ofte ut på lange vandringer. Både hanner og hunner markerer sine territorier gjennom å urinere på objekter, gjerne buskelegger og lignende. De bruker også et sekret fra analkjertelen for å markere, og av og til også regulær avføring og kloremerker. Både hanner og hunner vil angripe fremmede tigre som kommer inn på deres territorium, uansett kjønn. Likeledes vil de angripe andre rovdyr som konkurrerer i kosten, herunder også av og til mennesker.
Tigeren er en typisk snikjeger, som benytter såvel bakholdsangrep som krypeteknikk for å nærme seg et bytte. Den glimrende kamuflasjefargen gjør at de nærmest er umulige å oppdage, både i høyt gress og underskog. De bruker sin hurtighet og den store kroppsvekten til å slå byttet i bakken, for deretter å drepe med et velrettet bitt fra de kraftfulle kjevene. Til tross for dette er kun 1 av 20 anfall vellykket. Et felt bytte blir dratt med inn i skjul av den tette underskogen, der tigeren starter måltidet med å begynne å spise fra bakparten av byttet. Det er anslått at en tiger kan spise 20–35 kg kjøtt i ett måltid, selv om 15–18 kg i døgnet er det normale.
[rediger] Ernæring
Tigeren står på toppen av næringskjeden som det største av alle kattedyr. Den er en utpreget kjøtteter som livnærer seg i hovedsak av store hovdyr, men den vil også ta annet bytte om anledningen byr seg. Om tilgangen på tradisjonelle byttedyr uteblir jakter den også på bufe, noe som kan føre til konflikter med mennesket.
[rediger] Reproduksjon
Tigre lever alene utenom paringstiden. Hunntigre regnes som forplantningsdyktige fra de er ca tre år gamle, hannen fra ca fire år. I tropiske områder parer tigre seg året rundt, men i tempererte soner skjer paringen sesongvis.
Selve paringsakten varer kun i 2–3 minutter, men gjentas hyppig over noen dager. Hunnen går drektig i ca. 103 dager før hun føder. Selve nedkomsten skjer som regel i åpent lende med høyt grass.
Et kull består normalt av 2–3 unger. Ungene veier ca. 1–2 kg ved fødselen og fødes blinde og med lukkede ører. Øyne og ører åpner seg vanligvis etter 10–14 dager. Ungene dier mora til de blir ca. 5–6 måneder gamle, men de begynner å spise kjøtt allerede når de er seks til åtte uker gamle. Moren tar vare på ungene til de er ca 18 måneder gamle, da ungene kan jakte selv. I denne perioden er ungene svært utsatte, i det hanntigre gjerne dreper ungene om den får anledning. Slik kommer nemlig hunnen i brunst igjen. Ofte blir ungene sammen med mora til de blir ca. to år gamle. Hannene forlater gjerne mora først.
[rediger] Systematikk
Opprinnelig regnet man tigre inn i åtte underarter, men teknologiske framskritt og moderne genforskning har gitt oss ny kunnskap på en rekke områder. I dag er det derfor mer vanlig å dele tigrene inn i ni underarter, hvorav seks fortsatt eksisterer og tre regnes som utdødde. Oppdagelsen av malaysiatigeren, som nylig ble foreslått å være en egen underart, ble dokumentert vitenskaplig mot slutten av 2004. Ny kunnskap om sumatratiger har dessuten reist spørsmål ved hvorvidt dette er en underart eller om den kanskje må regnes som en helt egen art.
[rediger] Eksisterende underarter
Flere av dages underarter er kritisk truet (CR) av utryddelse. Mange av dem lever dessuten i så fjerne og uframkommelige strøk at man vitenskaplig sett ikke kan konkludere med at nye studier ikke vil kunne avdekke ny og uventet informasjon.
[rediger] Sibirtiger
Sibirtiger (Panthera tigris altaica) er en kritisk truet (CR) underart og kalles også amurtiger og er den fysisk største av alle underartene. Det finnes færre enn 1000 igjen i verden, hvorav nærmere 600 lever i fangenskap.
Sibirtigeren finnes først og fremst i Sikhote-Alinfjellene i Øst-Russland, men noen få holder også til i Changbaifjellene i Nordøst-Kina og helt nord i Nord-Korea.
[rediger] Sørkinatiger
Sørkinatiger (Panthera tigris amoyensis) er en kritisk truet (CR) underart og kalles også amoytiger, xiamentiger og kinatiger. Det finnes i dag 47 (2004) sørkinatigre som overlever i 18 dyrhager, alle etterkommere av 6 viltfangede tigre.
Sørkinatiger er dessverre så godt som utryddet i vill tilstand. Forskere antar at det er færre enn 20 viltlevende individer igjen, og den har ikke vært observert av offisielle representanter siden tidlig på 1980-tallet. Fra Fujian-provinsen er det spredd rykter om en såkalt maltesertiger, som skal være blå i fargen og ha lysere grå striper langs sidene. Den har imidlertid ikke latt seg verifisere så langt. Om den eksisterer er den trolig i fargevarietet.
[rediger] Indokinatiger
Indokinatiger (Panthera tigris corbetti) kalles også corbettstiger, og er en truet underart som først ble oppdaget og beskrevet i 1968.
Indokinatigeren lever i et stort område, som bl.a. inkluderer land som Kambodsja, Folkerepublikken Kina (sørlige deler), Laos, Myanmar (østlige deler), Thailand og Vietnam. Det er estimert at det finnes ca 1200–1800 individer igjen, men antallet minsker som følge av liten eller ingen beskyttelse i flere av landene. Såvidt kjent finnes det pr. 2005 ca 60 indokinatigre i fangenskap, fordelt på land i Asia og USA.
Fram til desember 2004 ble den også kalt malaysiatiger, men da oppdaget man at tigerne som levde i de mer sørlige strøkene var så unike at de måtte klassifiseres som en egen underart.
[rediger] Malaysiatiger
Malaysiatiger (Panthera tigris jacksoni) er trolig en kritisk truet underart som holder til på Malayahalvøya i Malaysia. Den ble oppdaget av et team av forskere ledet av Stephen J. O'Brien. De tok for seg 134 tigre fra Russland, India, Kina og andre land i området og utførte en omfattende DNA-analyse av disse dyrenes genmateriale. Det ble da oppdaget at de sydlige tigrene på Malayahalvøya var nokså forskjellige fra indokinatigeren, og ble omklassifisert som en egen underart.
Malaysiatigeren er altså så lik indokinatigeren at de hittil har vært betraktet som en og samme underart, men det er distinkte forskjeller mellom dem. Den skal ha en liten utbredelse syd for Phuket i Thailand, men hovedbestanden finnes syd for Songkhla i Thailand og sydover inn i de sentrale fjellstrøkene på Malayahalvøya.
[rediger] Sumatratiger
Sumatratiger (Panthera tigris sumatrae) er en kritisk truet (CR) underart som kun finnes på øya Sumatra i Indonesia, der den i all vesentlighet overlever i fem nasjonalreservater. Man tror den har vært isolert på øya i ca 10 000–12 000 år.
Moderne forskning med DNA har nylig avdekket at denne tigeren kanskje må reklassifiseres som en egen art (altså i stedet for en underart), selv om det er for tidlig å dra en slik konklusjon.
Man antar at ca 400–500 individer overlever i vill tilstand. I tillegg kommer ca 235 tigre som overlever i fangenskap, alle etterkommere av 37 viltfangende tigre. 61 tigre (32 hanner og 29 hunner) har blitt omplassert til øya Java.
[rediger] Bengaltiger
Bengaltiger (Panthera tigris tigris) kalles også kongetiger og er den mest tallrike av dagens underarter. Den finnes i primært i India, selv om små populasjoner også eksisterer i Bangladesh, Bhutan, Nepal og deler av Kina.
Man antar at det finnes ca 3000–4750 bengaltigre igjen i verden, selv om tallene er høyst usikre, hvorav ca 2500–3750 befinner seg i India. I tillegg kommer ca 200 bengaltigre som lever i fangenskap rundt om i verden. Bengaltigeren er mindre enn sibirtigeren, og gjerne mørkere og klarere i fargene. Det finnes også noen hvite eksemplarer.
[rediger] Utdødde underarter
Av de ni distinkte underartene er tre antatt utdødde, selv om man ikke har kunnet fastslå dette med hundre prosents sikkerhet. Det går f.eks. rykter om at kaspitiger kan ha overlevd.
[rediger] Balitiger
Balitiger (Panthera tigris balica) er antatt utdødd (EX), men det finnes bevarte skinn og skjelett. Den var den minste av alle tigre, ikke særlig mye større enn en leopard.
Den siste dokumenterte observasjonen av balitiger skjedde på Vest-Bali på 1930-tallet, men forskerne tror at underarten kan ha overlevd fram til begynnelsen av 1950-tallet. Det finnes ingen slike tigre i fangenskap.
[rediger] Javatiger
Javatiger (Panthera tigris sondaicus) er antatt utdødd (EX), men det finnes bevarte skinn og skjelett. Javatigeren var svært lik sumatratigeren, men hadde flere og mer distinkte striper. Det finnes ingen slike tigre i fangenskap. Også denne tigeren var ganske liten av vekst, men allikevel klart større enn balitigeren.
Den siste dokumenterte observasjonen skjedde i 1976, selv om også det ble registrert sport etter 3 tigre i 1979. Trolig døde den ut på 1980-tallet, men ingen vet nøyaktig når det skjedde.
Det går fortsatt rykter om observasjoner av javatiger på Øst-Java, der jungelen er tett og nærmest fullstendig ugjennomtrengelig. Meru Betiri nasjonalreservat ligger i dette området og er i såfall det mest aktuelle områden for eventuelle overlevninger. Området er imidlertid under stort press fra gruvedrift, bl.a. etter gull.
[rediger] Kaspitiger
Kaspitiger (Panthera tigris virgata) er antatt utdødd (EX). Den var også var kjent som turantiger og persisk tiger, men det finnes kun bevarte skinn og skjelett etter denne underarten. Kaspitigeren, som var en foholdsvis stor tiger, lignet på bengaltigeren i sine markeringer og farger, men den hadde lengre og tykkere pels. Det finnes ingen slike tigre i fangenskap.
De siste dokumenterte observasjonene sies å være fra perioden 1972-1976, da bl.a. en forsker estimerte bestanden til å være færre enn 100 dyr. Noen hevder at den siste kaspitigeren ble fanget i det nordøstre Afghanistan i 1997, mens andre mener den døde ut alt på 1950-tallet. Fortsatt kommer det inn rapporter om påståtte observasjoner, bl.a. fra Afghanistan og Turkmenistan, men ekspertene har ikke kunnet stadfeste noen av disse så langt. I det siste har det også blitt antydet at det kan ha overlevd kaspitiger helt øst i Tyrkia, men disse påstandene har ennå ikke blitt sjekket.
[rediger] Trusler
IUCN/Cat Specialist Group regner tigeren som en truet (EN) art. Den står også oppført i CITES Appendix I, som omfatter de mest truede artene i verden og handel i praksis stort sett er forbudt. Ved inngangen til det 20. århundre fantes det ca 100 000 tigre i verden, fra Tyrkia i vest til øyene utenfor Øst-Asia i øst. I dag (2005) er det estimert at mindre enn 7000 tigre overlever, og at tre av ni underarter alt er utdødde. De største truslene er tap av primærhabitat og krypskyting. Mest truet i øyeblikket er sørkinatigeren, der trolig kun 20–50 tigre overlever i øyeblikket.
Tidligere var troféjakt populært, spesielt blant adelen og rikfolk. Slik jakt forgikk ofte fra ryggen av en elefant, ofte i store følger der dusinvis av tigre kunne bli skutt. Også kongelige deltok i slik jakt. Det er nemlig ikke på grunn av sitt flotte utseende at bengaltigeren og blir kalt kongetiger. Arbeidet med å utrydde tigeren har pågått siden midten på 1800-tallet, men etter andre verdenskrig ble dette arbeidet trappet opp ytterligere. I så måte erklærte Mao Zedong krig mot sørkinatigeren i 1959. Dette vedtaket ble ikke omgjort før i 1977, men da var det nesten for sent. Lignende episoder har utspunnet seg over hele Asia.
WWF regner i dag tigeren som en av verdens mest utrydningstruede arter, fordi menneskene fortsatt ødelegger leveområdene deres i stor skala. Generell avskogning er trolig den største årsaken, men de også blir forgiftet, drept med elektrisitet, sprengt med landminer, fanget i feller og snarer eller skutt, blant annet på grunn av det verdifulle skinnet og beina[2]. Av beina lages det tradisjonell østlig medisin og såkalt tigervin, som det produseres omkring 100 000 flasker av om året. Tidligere inneholdt også Tigerbalsam bena. Det tilsvarer ca 100 døde tigre hvert år.
Eksperter engasjert av FN frykter at arten kan gå tapt, til tross for en rekke tiltak for å bevare den. De mener det må gjøres mer for å bevare tigerens habitat, samt å stoppe krypskytteri og etterspørsel[3].
Mange steder blir fortsatt tigre regnet som «manndrepere», fordi disse store kattene av og til dreper mennesker som trenger inn på dens territorium. Som oftest kan slike menneskedrap tilskrives tigrenes tap av habitat, fordi vi mennesker tar i bruk stadig nytt land for å brødfø en alt økende befolkning.
[rediger] Annet
- Ordet tiger kom inn i de europeiske språk fra persisk.
- Tiger som begrep har alltid vært synonymt med kraft og styrke, f.eks. «sterk som en tiger» eller «putt en tiger på tanken» (ESSO).
- Da Japan angrep USAs baser ved Pearl Harbor på Hawaii i 1941 lød angrepsordren til pilotene tora, tora, tora. Det betyr tiger, tiger, tiger.
[rediger] Referanser
- ^ Cat Specialist Group 2002. Panthera tigris. In: IUCN 2006. «2006 IUCN Red List of Threatened Species». Oppdatert pr. 12. november 2006.
- ^ Endangered Species (WWF)
- ^ Biodiversity (R. Hepworth, 2000. UNEP/DEWA/Earthwatch)
[rediger] Litteratur
- Vivek R. Sinha: «The vanishing tiger». Salamander Books, London 2003. ISBN 1-84065-441-4
- Iain Green: «Wild tigers of Bandhargarh, Encounters in a fragile Forest». Tiger Books, Crowborough 2002. ISBN 0-9543115-07
- K. Ullas Karanth: «Tigers». Colin Baxter, Grantown-on-Spey 2001. ISBN 184107-081-5
- Ernest Pillsbury Walker, R. M. Nowak: «Walker's Mammals of the World». Bd 1. Johns Hopkins University Press, Baltimore 1964, 1999, S.825ff. ISBN 0-8018-3970-X
- Vratislav Mazak: «Der Tiger». Westarp Wissenschaften; Auflage: 5., unveränd. Aufl. (April 2004) ISBN 3894327596
[rediger] Eksterne lenker
- Molecular Genetic Analysis Reveals Six Living Subspecies of Tiger (PDF)
- Historisk og nåværende distribusjon av tigere (PDF)
- IUCN Truete arter
- BigCatRescue.org
- Lioncrusher's Domain
- ARKive
