Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions Pirat - Wikipedia

Pirat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718.
Forstørr
Piraten Stede Bonnet fra England, hengt for piratvirksomhet i 1718.

Pirater kalles de som raner, plyndrer eller stjeler på havet uten å ha tillatelse til dette fra en anerkjent, selvstendig stat. Pirater angriper andre fartøy, men kan også angripe mål på land ved kysten. Mens piraten i populærkulturens sammenheng maner fram et romantisk bilde i fiktive fortellinger om de karibiske piratene fra 1600-tallet, fortsetter piratvirksomhet å være en trussel i verden den dag i dag.

Innhold

[rediger] Pirater i antikken

De tidligste kjente tilfeller av piratvirksomhet ble utført av Haunebu-folket i Egeerhavet i det 13. århundre f.Kr. I klassisk tid var tyrrhenerne og trakerne kjent for piratvirksomhet, og øya Lemnos var lenge en frihavn for trakiske pirater.

Ordet pira kommer fra latin pirata, som igjen kommer fra gresk peira, «angriper». Innen det 1. århundre f.Kr. hadde det oppstått piratstater langs hele den anatoliske kysten, og dette truet romersk handel. I 75 f.Kr. ble Julius Caesar kidnappet av pirater mens han var underveis til Rhodos for å studere. Han kjøpte seg fri, samlet en liten flåte, fanget piratene og korsfestet dem. I 68. f.Kr. ble piratvirksomheten i Illyria praktisk talt stanset da romerne underla seg området. Året etter, i 67 f.Kr., gav Senatet Pompeius Magnus spesielle fullmakter for å ta seg av pirater i Lex Gabinia. Etter tre måneders krigføring hadde han fjernet trusselen mot handelsfarten.

[rediger] Karibiens pirater

Se hovedartikkel: Karibiske pirater

Pirater i Det karibiske hav hadde sin storhetstid fra midten av 1500-tallet til 1720-tallet. De var mest framgangsrike fra 1640 til 1680-tallet. Karibiske pirater oppsto fra konflikter over handel og kolonisering mellom ulike europeiske makter på denne tiden som inkluderte England, Spania, Nederland og Frankrike. To av de mest kjente piratbasene var Tortuga1640-tallet og Port Royal etter 1655.


[rediger] Buccaneerer

Se hovedartikkel: Buccaneer

De lovløse piratene som opererte i Karibien på denne tiden var kjent som buccaneer. Ordet kommer fra boucan, en treramme som brukt for å koke kjøtt (kalt en barbacoa andre steder). Disse ble benyttet av franske jegere som ble kalt for boucanier. Disse jegerne ble pirater og navnet fulgte dem. Den mest berømte piraten som er assosiert med buccaneer i Vest-India på denne tiden var Henry Morgan.


[rediger] Kaperfart

Se hovedartikkel: Kaperfart

En kaperfarer eller korsar brukte samme metoder som en pirat, men handlet på oppdrag og hadde et brev med tillatelse fra en regjering eller en konge som ga tillatelse til å borde handelsskip som tilhørte en fiendtlig nasjon. De berømte Barbareskpiratene som opererte fra Nord-Afrika og i Middelhavet var privateer, og det samme var de maltesiske korsarene som hadde tillatelse fra Sankt Johannes-ridderne.

I Norden ble kaperfart også brukt i krigføring, spesielt under store nordiske krig, da blant annet Lasse Gatenhielm var svært aktiv på svensk side og ble adlet for sin innsats.

Tillatelsen var anerkjent ved konvensjon, og De forente staters konstitusjon av 1787 spesielt autoriserte kongressen til å utstede brev med tillatelse, hvilket betydde at en kaperfarer ikke teknisk sett kunne bli dømt for piratvirksomhet. Denne nisjeloven kunne ikke alltid berge alle de som det angikk ettersom om man var en pirat eller en lovlig privateer var avhengig av hvilken situasjon man ble fanget i eller hva man hadde gjort.

Under Paris-deklarasjonen av 1856 ble syv nasjoner enige om at denne ordningen skulle bortfalle. Den unge nasjonen USA hadde da drevet ‘lovlig’ piratvirksomhet i flere år, men den mest berømte privateer var engelskmannen Sir Francis Drake som var svært framgangsrik på vegne av dronning Elizabeth I. I 1595 - 1596 opererte han også sammen med Sir John Hawkins og Sir Thomas Baskerville i Karibien.

[rediger] Piratene som organisasjon

I kontrast til tradisjonelle vestlige samfunn på denne tiden hadde mange piratbander et begrenset demokrati, de forlangte retten å velge og avsette sine ledere. Kapteinen på et piratskip var ofte en fryktet slåsskjempe som man hadde mer eller mindre tillit til enn som en tradisjonell autoritetsfigur. Når piratskipet ikke var i kamp var det ofte kvarteroffiseren, eller den som hadde ansvaret for mat, klær, våpen og utstyr, som satt med den reelle autoriteten.

Mange piratgrupper delte det byttet de greide å skaffe seg, og fordelingen skjedde etter et komplisert system hvor hver mann mottok sin forhåndsavtalte andel. Pirater som utmerket seg i kamp kunne stundom motta ekstra fordeler. Disse avtalene kunne også i hendene på myndighetene være inkriminerende bevis på at de var kriminelle.

Pirater hadde ingen betenkeligheter på å akseptere utstøtte fra samfunnet, kanskje ved at de ble anerkjent som beslektede sjeler, og pirater var kjente for å frigi slaver fra slaveskip og faktisk tilby dem plass blant seg. Også kvinner kunne hevde seg, noen også som ledere, som Anne Bonny eller Mary Read.

Denne egalitære praksisen hos piratbandene er et tynt argument og oppveide ikke brutaliteten i en pirats levevis. I populærkulturen er pirater fra den klassiske tiden frie opprørere, smarte bander som opererte på utsiden av samfunnets trange byråkrati, men i virkeligheten levde ikke pirater livet på solsiden; de spiste dårlig, ble ikke rike og de fleste døde i ung alder.

[rediger] Andre begreper for pirater

Nederlandske pirater var kjent som kaprere eller vrijbuiter («plyndrere»), siste halvdel ble kombinert med ordet vrij som betyr fri, mens buit betyr plyndring, og endelsen –er betyr agent eller representant. Ordet vrijbuiter ble forvridd til engelske freebooter og franske flibustier. Det franske ordet ble deretter tilbakeført til engelsk som flibuster, som ikke var pirater, men eventyrer som involverte seg i latinamerikanske revolusjoner og statskupp, og deretter til slutt kom til å bety en splittende parlamentarisk manøver ved å holde en tale uten avbrytelse.

Pirater blir kalt for Lanun av både indonesiere og malaysiere av de pirater som bedriver piratvirksomhet i Malaccastredet. Opprinnelig var ordet forbehold et sjøfarende folkeslag, men deres navn ble synonymt med piratvirksomhet fra 1400-tallet.

Wōkòu var pirater som herjet på kysten av Kina og Korea fra 1200-tallet og framover.

Se hovedartikkel: Wokou

Pirater som opererte med tillatelse fra en regjering kalte seg for privateerer eller korsarer. På moderne arabisk er قرصان fra det tyriske ordet Korsan, som ser ut til å ha bli avledet fra det tilsvarende europiske ordet, dette kommer i sin tur fra middelalder-latin cursa, som betyr tokt, ekspedisjon, streiftog.

Se hovedartikkel: Korsar

Pirater er også kjent som picaroon, en kjeltring eller eventyrer, fra det spansk ordet pícaro, kanskje fra picar, i betydning å stikke, og som igjen kommer fra vulgær-latin *piccre.

[rediger] Kjente pirater (utvalg)

Se også liste: Liste over kjente pirater og kaperfarere

[rediger] Ofre for piratvirksomhet

  • Tidlige polynesiske krigere angrep byer langs sjøkanten og ved elver. De brukte sjøen for slå-til-og-røm-taktikk og som et trygt sted å trekke seg tilbake til om kampen gikk i deres disfavør.
  • I oldtidens Egypt ble det rapportert om «et sjøfolk» som angrep byer langs kysten.
  • Da Sulla døde i 78 f.Kr. kom Julius Cæsar tilbake til Roma som advokat og forfulgte Sullas støttespillere før han dro til den greske byen på Rhodos for å studere retorikk. Underveis tok pirater kontroll over fartøyet, kidnappet Cæsar og solgte ham som slave. I år 75 f.Kr. greide han få sin frihet tilbake, samlet en hær og fanget piratene og korsfestet dem.
  • Irske pirater angrep romerske handelsfartøy.
  • I det 3. århundre ble Olympus (en by i Anatolia) fattig og nødstilt etter et angrep fra pirater.
  • Den kommende Sankt Patrick ble kidnappet av irske pirater i Wales og solgt som slave på Irland.
  • Vikingene fra Norge og Danmark opptrådte som pirater og sjørøvere da de angrep de engelske øyene og det europeiske fastlandet på fra og med 800-tallet og i de neste 200 år.
  • I år 937 gikk irske pirater sammen med skotter, piktere, norske vikinger, og walisere for å invadere England, men ble slått tilbake av den engelske kongen Athelstan.
  • I løpet av Barnekorstoget kan arabiske pirater ha fanget og solgt tusener av kristne barn til slaveri.
  • Kosakkene var pirater som slo seg sammen med nazistene i angrepet på Stalingrad, angrep fransk territorium mot Napoleon og skapte fiendskap under Ivan den grusommes styre.
  • Miljøaktivisten og seileren Peter Blake ble drept av brasilianske pirater i 2001.
  • Det amerikanske luksus-cruiseskipet Seabourn Spirit ble angrepet av pirater i november 2005 utenfor den somaliske kysten.

[rediger] Dagens pirater

Pirater som jager den internasjonale sjøtransporten, som også den norske handelsflåten er del av, fortsetter å være et betydelig problem. De økonomiske tapene er beregnet til mellom 13 og 16 milliarder dollar hvert år. Spesielt farvannene mellom Stillehavet og Indiahavet, og i særdeleshet de trange passasjene utenfor Malacca og Singapore som blir benyttet av over 50 000 kommersielle skip hvert år. Mens båter fra kysten av Afrika, Sør-Amerika og Middelhavet er fortsatt herjet av pirater har den amerikanske kystvakten bortimot eliminert trusselen i amerikanske farvann, og den er også meget redusert i Det karibiske hav. I det nordlige Atlanterhavet er det ikke pirater som border skip, men fiskefartøyer som enten fisker ulovlig eller uten tillatelse som norske myndigheter sliter med. Det siste er likevel mer en internasjonal miljøkatastrofe hvor fiskearter står i fare for utryddelse enn et isolert nasjonal-økonomisk problem.

Piratangrep ble tredoblet mellom 1993 og 2003. Første halvdelen av 2003 var den verste 6-måned-perioden som er opptegnet på verdensbasis med 234 piratangrep, 16 drepte og 52 mennesker som ble skadet. 193 sjømenn ble også tatt til fange som gisler i samme periode. 182 saker av piratvirksomhet ble rapportert på verdensbasis i løpet av seks første månedene av 2004. Av disse skjedde 50 i de Indonesiske farvann.

I moderne tid blir ikke bare skip, men også fly angrepet. Flykaprere som av politisk grunner overtar et passasjerfly under trusselen av vold eller terror blir på fransk kalt for pirate de l’air, mens man i Storbritannia bruker betegnelsen air piracy om kapringer.

Moderne pirater benytter også høyteknologi og det har blitt rapportert om angrep hvor pirater har benyttet mobiltelefoner, moderne hurtigbåter og tunge våpen som for eksempel maskingevær og granatkastere. Det har også vært spekulert om moderne pirater kan lytte til satellittkommunikasjon som for å beregne frakt og graden av risiko.

Begrepet pirat brukes også om de som tar andres eiendeler og bruker for eget bruk eller vinning, først og fremst om de som stjeler programvare, og bytter eller selger denne videre.

Se egen artikkel: Piratkopiering

[rediger] Pirater i populærkulturen

En tegning av en barnevennlig pirat
Forstørr
En tegning av en barnevennlig pirat

I populærkulturen er pirater assosiert med stereotyper på den måten de snakker og kler seg. Denne tradisjonen går for en stor del tilbake til Robert Newtons portrett av piraten Long John Silver i 1950-filmatiseringen av Skatten på sjørøverøya (Treasure Island), en populær roman av den skotske forfatteren Robert Louis Stevenson. Mange piratframstillinger har aksent som tydelig har sin opprinnelse fra Cornwall eller Bristol i England.

Interessen for sjørøvere og pirater steg i Norge da Terje Formo skapte sin fiktive figur Kaptein Sabeltann som barneforestilling for første gang i 1989, men internasjonalt fikk pirater sin renessanse med filmen Piratene fra Kariben: Den sorte perles forbannelse (Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl) hvor Johnny Depp stråler i sin framstilling av den sympatiske piratkapteinen Jack Sparrow – en figur som etter sigende er inspirert av Keith Richards fra The Rolling Stones.


Typisk piratkostyme

  • Ulike, ikke matchende og fargerike klær, på engelsk kjent som ‘motley’.
  • Lapp over øyet
  • En trefot
  • Krok for den ene hånden
  • Store ørering i gull
  • Tørkle om hodet.
  • Papegøye på den ene skulderen
  • Skøyeraktig og litt ondskapsfull skipsapekatt
  • Trehjørnehatt
  • Bustete skjegg
  • Huggert

Overraskende nok er mange av disse stereotyper sanne. Pirater i storhetsperioden ville ofte miste et lem, en fot eller arm, i kamp. Disse mennene kunne fortsette som kokk og lignende ettersom de ikke lengre kunne være med i kamphandlinger. Hodetørkle (banadana) ble ofte brukt for å holde svetten vekk fra øynene. Klærne var en blanding av det praktiske og komfortable for arbeid om bord på et skip.

Noen ganger kunne enkelte pirater holde seg med dyr om bord for å ha frisk mat tilgjengelig. Kjæledyr som papegøyer og andre eksotiske dyr hadde ingen annen praktisk verdi enn kanskje som salgsobjekter.

Den vanligste forklaringen på at mange sjømenn bar øreringer var at ringen representerte en kapital. Dersom en sjømann omkom på havet og senere ble vasket på land, kunne øreringen være betaling for en anstendig begravelse.

[rediger] Kjente fiktive pirater (i uordnet liste)

  • En navnløs pirat og et piratskip som alltid blir senket opptrer som et fast innslag i den franske tegneserien Asterix.
  • Den sorte pirat, tittelkarakteren i stumfilmen The Black Pirate fra 1926 som ble spilt av den akrobatiske Douglas Fairbanks.
  • Black Vulmea, klengenavnet til Terrence Vulmea, brautende eventyrer i Spanish Main skapt av Robert E. Howard. Vulmeas fortellinger er samlet i Black Vulmea's Vengeance.
  • Kaptein Blood, hovedpersonen i Rafael Sabatinis bok om en engelsk doktor som blir slave, deretter hendig pirat. Romanen ble også film i 1935 med Errol Flynn i hovedrollen, regissert av Michael Curtiz, kjent fra Casablanca.
  • Kaptein Clegg var dekknavnet til den geistlige doktor Syn da han ble pirat i romanen Doctor Syn on the High Seas, skrevet av Russel Thorndyke.
  • Kaptein Bully Hates ble spilt av Tommy Lee Jones i filmen Nate and Hayes fra 1983.
  • Kaptein Krok, fra romanen Peter Pan av J.M. Barrie, ledet en bande av pirater. Også adoptert som tegnefilm ved Walt Disney i 1953, og gjentatte ganger senere av andre filmskapere.
  • Kaptein Kennit, en pirat fra Robin Hobbs The Liveship Traders-triologien.
  • Kaptein Horatio McCallister, eller Sjøkapteinen fra Familien Simpsons, skjønt han innrømmer i en episode at han egentlig ikke er en sjøkaptein, men han er kjent for sitt pirataktige grynt «Arrr!»
  • Kaptein Pugwash fra en barnetegneserie, bøker og tegnefilmer av John Ryan.
  • Kaptein Thomas Barholomew Red, spilt av Walter Matthau, i Roman Polanskis film fra 1986 med den karakteristiske tittelen Pirater (Pirates).
  • Kaptein Jack Sparrow uforglemmelig spilt av Johnny Depp, nevnt overfor.
  • Crimson Pirate, pirathelt i filmen av samme navn fra 1952 ble spilt av storvokste Burt Lancaster.
  • Dread Pirate Roberts, en motebevisst pirat som var kledd fullstendig i sort, inkludert sort maske og hodebånd, beryktet for å «ikke etterlate noen overlevende», og kaptein på piratskipet Revenge (hevn), fra romanen Prinsessbruden (The Princess Bride), skrevet av S. Morgenstern.
  • GunPowder Gertrie (Gertrude Stubbs) – kvinnelig kanadisk pirat skapt av Carolyn McTaggart.
  • Long John Silver, en av flere pirater udødeliggjort av Robert Louis Stevenson i Skattøya, som vever sammen mange piratmotiver og myter: kart med hemmelig skatt, skurkestreker blant pirater, kanonslag, papegøyer, manglende lemmer, øyelapper og det meste hva man forbinder med piratvirksomhet.
  • Piratene (The Pirates) er et eventyr med vitenskapsmenn skrevet av Gideon Defoe, et surrealistisk fortelling som involverer pirater og Charles Darwin.
  • The Pirates of Penzance, en oprette ved Gilbert og Sullivan som har en piratkonge og et mannskap av foreldreløst barn.
  • Rackham den røde, en pirat som opptrer i en bok med tegneseriefiguren Tintin, Enhjørningens hemmelighet, skrevet og tegnet av belgieren Hergé.
  • Terry and the Pirates, en tegneserie ved Milton Caniff, som hadde handling blant pirater i Kina og sørlige Asia. Piratene var ledet av den skumle, men vakre Dragon Lady.
  • De syngende og dansende piratene Maxagaze, Mattymatte, Massmédia og Seskapile fra tegnefilmserien Arkadia - reisen til jordas indre.

[rediger] Eksterne lenker

[rediger] Moderne piratvirksomhet

[rediger] Historisk piratvirksomhet

[rediger] Lyrikk

THIS WEB:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2006:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu