Fly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

1903: Verdens første flytur.

Et fly (også kalt en flygemaskin eller et aeroplan, i flyets barndom også kalt aerostat) er et luftfartøy med faste vinger, som i motsetning til f.eks. et helikopter i utgangspunktet ikke kan «stå stille» i luften. Alle fly har en viss minimumsfart som kalles stallhastighet. Ved lavere fart vil ikke flyet være i stand til å fly. Vingene utnytter «fartsvinden» til å skape løftekraften som skal til for å holde maskinen i luften.

[rediger] Historie

Den 17. desember 1903 gjennomførte brødrene Wright (Wilbur og Orville Wright) historiens første bemannede flygning med en motorisert flygemaskin. Tidligere hadde pionerer som blant andre Otto Lilienthal eksperimentert med svevefly, og det var ved systematiske studier av flypionerenes resultater, at Wright-brødrenes fly ble en suksess.

Den første flygingen i Europa ble gjennomført av Alberto Santos-Dumont den 23. oktober 1906 da han fløy 60 meter med maskinen 14 Bis. Dette var også verdens første offentlige demonstrasjon av en flygning.

De første tjue årene hadde flyene alltid to eller flere sett med vinger (biplan og triplan).Men under 1. verdenskrig gjennomgikk teknologien en rivende utvikling med tanke på aerodynamikk og lette, men ytelsesdyktige motorer.

Under 2. verdenskrig ble flyvingens utvikling yterligere presset frem. Utviklingen av store bombefly lærte flyfabrikkene å «bygge stort». Med den nye kunnskapen og jetmotoren hadde fabrikkene redskapene til å skape de store passasjerjetflyene som ble grunnlaget for 60-tallets eksplosive vekst i den sivile luftfarten.

[rediger] Sikkerhet

En Boeing 737, verdens mest solgte passasjerfly.

Statistikk viser at risikoen for en flyulykke er svært liten. Faktisk er man mer utsatt for en ulykke i bilen på vei til eller fra en flyplass; i 2005 døde det tilsammen 1 059 mennesker av totalt over 2 milliarder reisende fordelt på 35 flyulykker (med fly som tar minst 14 passasjerer) iflg. den internasjonale organisasjonen for sivil luftfart (ICAO). 12 av ulykkene skjedde under avgang eller landing. I tillegg til de omkomne flypassasjerene, omkom 44 mennesker på bakken ifm. ulykkene. Tallet er høyere enn i 2004, da bare 426 mennesker omkom i flyulykker ^[1].

Manges frykt for å fly har utgangspunkt i at når det først skjer en ulykke med et fly, så er det stor sannsynlighet at ulykken fører til at man omkommer. I tillegg får flyulykker nesten utelukkende stor mediadekning, ift. for eksempel bilulykker, slik at risikoen virker enda større.

Flesteparten av flyulykkene skyldes menneskelig feil, dvs. en feil begått av piloten(e) eller mannskap i kontrolltårnet. Nest etter menneskelig feil kommer mekanisk feil, som i mange tilfeller også kan skyldes en menneskelig feil, for eksempel ved dårlig vedlikehold av flyet. Værforhold er den tredje største årsaken; nedising av vingene, nedadgående luftstrømmer og dårlig sikt er de største vær-relaterte årsakene.

I løpet av de siste årene har det i tillegg vært hendelser hvor flypassasjerer har prøvd å åpne døren mens flyet har vært i luften. Dette er fysisk umulig; nødutgangene og de vanlige utgangene kan kun åpnes i en nødsituasjon. Overtrykket i kabinen gjør at dørene presses inn mot flyskroget, slik at den på en måte blir stengt «som en propp» ^[2].