Animasjonsfilm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Amerikansk underholdningsindustri har siden 1920-tallet vært hovedleverandør av animasjonsfilmer til vestlig populærkultur. Her fra en Skipper'n-film fra 1936. Skipper'n var blant de første animasjonsfilmene som ble vist på norsk fjernsyn på 1960-tallet.

En animasjon eller animasjonsfilm er en illusjon av bevegelse som oppstår når en viser stillestående bilder fortløpende etter hverandre. Det er også fellesbetegnelsen for ulike film- og visualiseringsteknikker som skaper et slikt synsbedrag eller inntrykk av liv og bevegelse. Animasjonsfilm kan også defineres som alle filmtyper som ikke er realfilm, dvs. vanlige filmopptak av virkelige bevegelser.

[rediger] Bildehastighet

Bildehastigheten er veldig viktig i etableringen av animasjon - det vil si bevegeliggjøring av ellers stillestående objekter. Ved å utnytte en svakhet for bevegelse i våre øyne kalt kritisk flimmerfusjon, kan man ved å kjapt vise en sekvens med forskjellige bilder (ruter) av et objekt i jevn forflyttelse gi illusjonen av bevegelse.

Man kan lage animasjon selv med under et bilde per sekund, og oppnår på den måten en slags «trafikklys-effekt». Men jo flere forskjellige bilder man klarer å vise per sekund, dess jevnere blir animasjonen. Kritisk flimmerfusjon, det vil si jevn animasjon, oppnås ved mellom 12 til 16 bilder per sekund. Kinofilm viser 24 bilder per sekund, men i realiteten vises hver kinoramme to ganger, noe som gir en reell hastighet på 48 bilder per sekund. Det samme gjelder for video hvor hver hele ramme vises 25 ganger per sekund, men hvor i det i realiteten bare er hvert halve bilde som vises hver for seg hvert femtiende-dels sekund på grunn av «interlacing» av videosignalet.

Her er to eksempler på hvordan kritisk flimmerfusjon virker illustrert med animasjoner med forkjellige hastighet:

Animasjon med 10 ruter per sekund.
Animasjon med 2 ruter per sekund. Med 2 ruter per sekund vil betrakteren oppfatte hvert enkeltbilde.

De seks rutene som er brukt i animasjonseksemplene over

[rediger] Typer og teknikker

De vanligste typene animasjonsfilm er tegnefilm (tegnet animasjon), dokkefilm (av plastelinafigurer, papirfigurer og mer avanserte dukker a la de Ivo Caprino brukte), data- eller computeranimasjon (ofte også kalt CGI) eller kombinasjoner av disse. Animasjon omfatter også «bevegelig» datagrafikk.

Forskjellige animasjonsteknikker er blant annet «tweening» og piksilasjon.

[rediger] Animasjonsfilm

Det er en lang rekke populære animasjonsfilmer i filmhistorien. Den første helaftens tegnefilmen var det amerikanske Walt Disney Studios' versjon av Snøhvit fra 1937. I Norge har særlig Ivo Caprino og hans studio arbeidet med sjangeren. Deres første korte dokkefilmer kom på 1940-tallet. I 1975 presenterte de langfilmen Il Tempo Gigante, Norges hittil mest sette film. I 1995 kom den første helaftens animasjonsfilmen i teknikken dataanimasjon, nemlig Toy Story. Animasjonsteknikken er særlig brukt i barnefilmer, men også i reklamefilmer og for å oppnå forskjellige spesialeffekter i realfilmer. Når det gjelder mer eksperimentelle animasjonsfilmer har særlig produksjonsselskapet National Film Board of Canada utmerket seg med en mengde morsomme og interessante kortfilmer innen mange teknikker.

[rediger] Flere betydninger

Begrepet animasjon kommer fra engelsk og henger sammen med det latinske ordet for sjel (animatus betyr «levende»). Animasjon kan derfor også bety «levendegjøring» og «besjeling» eller også «oppmuntring» og «tilskyndelse». Tidligere ble ofte animasjonsfilm kalt trikkfilm etter det franske triquer som betyr «å bedra».