Piktere
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pikterne var et keltisk folkeslag som levde i Skottland fram til vikingtiden. Navnet fikk de av romerne fordi krigerne var tatovert eller malt. I romersk tid fantes de to piktiske kongedømmer. Ett i sør, som stadig angrep Romerrikets nordgrense, og ett i nord som også kontrollerte Orknøyene og Shetland. Ca. 841 ble de forent med folket i Dalriada, som var av irsk avstamning, under kong Kenneth mac Alpin.
Pikterne kan være en rest av den før-keltiske befolkningen på de britiske øyer. Språket deres var i utgangspunktet ikke-indoeuropeisk, men ble stadig mer preget av og blandet med keltisk språk etterhvert som de to folkegruppene blandet seg.
Lengst holdt piktisk språk og kultur stand lengst nord. Det piktiske språket døde trolig ut til fordel for norrønt på Shetland på 1100-tallet. Det er faktisk mye som tyder på at de innfødte menneskene overlot øyene til nordmennene og at dette gikk fredelig for seg. De kan også ha inngiftet seg og blitt en del av den norrøne befolkningen. Nordmennene kalt dem for petene.
Begrepet piktere (engelsk ‘picts’) er først dokumentert i en tale skrevet av romeren Eumenius i 297 f.Kr. Han beskriver et folkeslag han kaller «Picti». Begrepet er antatt å henspille på noen som er malt eller tilogmed tatovert, men det vet man ikke. Det kan også peke på de uthogde billedsteinene som folkeslaget har etterlatt seg. Begrepet kan også være en romersk forvansking av en lokal betegnelse. Irlenderne kalte pikterne på gælisk for cruithne (på gammel-irsk cru(i)then-túath, basert på en gammel-irsk rotord cruth). Keltere i det nåværende England, Britannia, kjente dem også som prydyn (tidlig walisisk *kwriteno-teutā eller det mer moderne pryd).
[rediger] Referanser
- Ball, M.J. (ed.); et al, The Celtic Languages (2001)
[rediger] Eksterne lenker
