Korsfestelse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Korsfestelse er en gammel henrettelsesmetode, hvor offeret ble spikret fast til et stort trekors, hvor de ble hengende inntil de døde. Korsfestelse ble mye brukt fra det 1._århundre_f.Kr. til det 4._århundre, spesielt blant persere, egyptere, karthagere og romere. Korsfestelse var en svært smertefull og langsom måte å dø på.
Døden inntraff som følge av oksygenmangel eller på grunn av en kombinasjon av blodtap, tørste og sjokk. Oksygenmangel oppsto når personen ble hengt på korset uten støtte for bena eller en blokk å sitte på; når armene blir strukket til siden og oppover blir brystkassen trukket inn slik at lungene ikke klarer å utvide seg. Åndedrettet blir derfor grunt, og personen klarer ikke å kvitte seg med karbondioksid. Til slutt inntreffer bevisstløshet, og ettersom åndedrettet på det tidspunkt er avhengig av kraftig anstrengelse, vil det raskt stoppe.
Den mest kjente personen som har blitt korsfestet var Jesus Kristus, i år 32 e.kr.