Løve
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- For andre betydninger av begrepet løve, se Løve (symbol)
| Løve | |
|---|---|
 Namibisk hannløve |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Panthera leo |
| Norsk(e) navn: | løve |
| Hører til: | brølekatter, kattedyr, rovdyr |
| Rødlistestatus: | VU A2abcd[1] ver 3.1 (2001) |
| Habitat: | terrestrisk, ikke ørken og tropisk regnskog |
| Utbredelse: | se kartet |
 Utbredelse av løve i Afrika og Asia |
|
| Underarter: |
|
Løve (Panthera leo) er et stort sosialt rovdyr som tilhører de store brølende kattedyrene i slekten Panthera, der også jaguar, leopard og tiger inngår. Løver finnes både i Afrika og Asia.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Løver er store kattedyr med en kort gulbrun pels, som er lysere på undersiden. Hvite løver forekommer, men sorte har ikke vært registrert. Alle løver har klør som kan trekkes inn. Halen er utstyrt med en sort hårdusk ytterst. Hannløven en lett gjenkjennelig på den karakteristiske hårmanken. Hunnen kalles løvinne og mangler manke.
Løvemanken hos hannløvene har lenge vært mysterium for forskerne, som fortsatt ikke vet hvorfor hannene utvikler denne karakteristiske hårprakten. En teori har vært at manen kan være en slags beskyttelse mot bitt fra andre hanner. En annen, og i dag mer realistisk, teori har vært at manen utgjør et viktig (status) redskap for hannene i deres måte å kommunisere på.
Afrikanske hannløver veier normalt ca. 189 kg i snitt (160-275 kg regnes som normalt). Hunnen veier i snitt ca. 126 kg (114-180 kg regnes som normalt). Som sådan kan kroppslengden, fra snutespiss til halerot, bli ca. 240-330 cm lang. Halen kommer i tillegg med ca. 60-100 cm. Den største løven som er målt veide 272 kg og var 330 cm lang. Den ble funnet på Mount Kenya. Det finnes også informasjon om ei afrikansk hannløve som skal ha blitt skutt i 1936 og ha veid 311 kg, samt ei asiatisk hannløve skutt i 1920 som skal ha veid 306 kg, men opplysningene har ikke latt seg endelig bekrefte (Predator Conservation Trust[2]).
Asiatisk løve (P. l. persica) skiller seg fra de afrikanske gjennom å være fysisk noe mindre. De har også en rikere behåret haledusk og mer behåring på albuene, samt hudfolder i lengderetningen på magen. Hannene har dessuen mindre rik mankeprakt enn sine afrikanske artsfrender. Det er også genetiske forskjeller, men disse er relativt små.
[rediger] Utbredelse og habitat
I Frankrike er det funnet grottetegninger av løver som dateres ca. 35.000 år tilbake i tid, noe som gjør løven til et av de eldste dyr som noen gang har blitt avbildet.
[rediger] Afrika
I Afrika, der de aller fleste har sitt tilhold, er løver utbredt i områdene sør for Sahara, untatt i tropisk regnskog og ørken. I Sør-Afrika er imidlertid løven utryddet, bortsett fra i Kruger nasjonalpark og Kalahari Gemsbok nasjonalpark.
Afrikanske løver lever helst på åpne sletter og savanner, der det er lett og skjule seg og god tilgang på store hovdyr. På slike steder er det bare flekkhyener som overgår løven som predator. Løven finnes også andre steder, men ikke der det er ren ørken og regnskog. I Etipoia lever løvene opp i høyder på ca. 4.240 moh.
[rediger] Asia
I Asia finnes det nå løver kun i et svært begrenset område i delstaten Gujarat i India, nærmere bestemt i Gir Forest reservatet på grensen mellom Junaghad og Amreli. I tidligere tider fantes det løver fra Hellas i vest til sentrale strøk av India i øst.
Asiatiske løver trives helst i kratt- og småskog, samt teakskog.
[rediger] Atferd
Løvens atferd skiller seg på et vesentlig punkt fra andre kattedyr, gjennom at den er sosial og lever i flokk. Løveflokken er hva fagfolkene kaller fisjon-fusjon orientert. Det betyr at medlemmene i flokken kommer og går som det passer seg, slik at hele flokken sjelden er samlet. Det kan være mellom 2 og 40 dyr i en flokk. I Kruger- (Sør-Afrika) og Serengeti (Tanzania) nasjonalparkerer er gjennomsnittet ca. 13 dyr. Disse fordelte seg på 1,7 voksne hanner, 4,5 voksne hunner, 3,8 ungdyr, og 2,8 unger i snitt.
Dominerende hanner er immigranter som med makt har tatt kontroll over flokken. Det er kjent at flere hanner kan danne allianser (vanligvis brødre) for lettere å kunne overta en flokk. Unge hanndyr forlater flokken når faren eller den dominante hannen begynner å se dem som konkurrenter, vanligvis når de er omkring 2,5 år gamle. Disse hannene vil normalt oppta en nomadisk tilværelse for ca. 2-3 år, for så å danne en allianse og forsøke å overta en flokk. Dobbeltallianser varer sjelden mer enn 2-2,5 år etter at de har klart å overta en flokk. Allianser som består av 3-4 hanner kan vare lenger enn 3 år. Allianser av mer enn fire hanner forekommer svært sjelden. Single flokkledere hersker i snitt i ca. 2 år før de blir styrtet av immigranter.
Flokken ellers består av beslektede løvinner og deres barn (ungdyr og valper). Mens hannene blir jaget når de er omkring 2,5 år gamle, får hunnene bli livet ut. De sloss sjelden og konkurrerer normalt ikke seg i mellom innad i flokken, slik som vanlig er blant andre flokkdyr. Beslektede hunner i samme flokk ser ut til å reprodusere omtrent sammtidig. Siden det ikke finnes dominans hunnene i mellom er dette en fordel, fordi hunnene kan hjelpe hverandre med å die valpene. Voksne hanner er imidlertid både konkurrenter og dominante seg i mellom.
Løver som sloss på kryss av flokkene kan drepe eller skade hverandre stygt. Dette kan være kritisk for mindre flokker, som er avhengige av hverandres hjelp for å overleve i bestemte områder. I værste fall kan flokken gå tilgrunne eller blir fortrengt av en annen flokk.
Forskere har estimert at afrikanske løver har et territorium på omkring 20-400 km² (Estes, 1993[3]), avhengig av tettheten av byttedyr.
[rediger] Ernæring og matvaner
Løver er rovgrisk rovdyr som vanligvis jakter i grupper, men som regel er det bare et dyr som dreper byttet. Løven kan nedlegge byttedyr som er langt større en dem selv, fordi de jakter i flokk. Som regel er det hunnene som utfører jakten. Det har trolig sammenheng med at hannene er fysisk for store til å klare å forfølge byttet. Hannen er imidlertid aldri lang unna og vil hurtig innta plassen som den dominante lederen av flokken når byttet først er nedlagt.
Fullvoksne hannløver kan spise opp mot ca. 43 kg kjøtt i løpet av en enkelt dag, løvinnene opp mot ca. 25 kg, men det vanlige er at de spiser omkring 8-9 kg daglig.
Kostholdet hos afrikanske løver består helst av unge hovdyr som lever i området, typisk vortesvin, Thompsons gaselle, sebra, impala og gnu. Flokkene av løver ser ut til å ha individuelle matvaner. Noen jakter primært større dyr som bøffel og giraff, mens andre må nøye seg med fugler, egg, amfibier og reptiler. Det hender også at løver stjeler byttet fra andre rovdyr eller overtar et kadaver.
Kostholdet hos asiatiske løver består for det meste av lokale hjortedyr, antiloper, villsvin og vannbøffel. På grunn av tap av habitat hender det også at de tar bufe.
[rediger] Reproduksjon
Løver parer seg i snitt 3.000 ganger for hver unge som overlever i mer enn ett år. Løver parer seg i snitt 2,2 ganger i timen under brunsten, som varer i fire dager. Bare en av fem løpetider ender med et kull.
Flokkens hannløve er den som har rett til å pare seg. Det hender imidlertid at andre hanner danner et forbund for å kunne overta plassen som leder av flokken, og dermed retten til å pare seg. Løver parer seg hele året, men regntiden er gjerne mest framtrendene. Hannen kan pare seg fra de er omkring 5 år gamle.
Løvinnene, som kan pare seg fra de er omkring 4 år gamle, har gjerne et kull hvert annet år, men dersom ungene blir drept vil hun komme i brunst tidligere (i løpet av 2-3 uker dersom hun fortsatt dier). Hunnen føder kullet etter en drektighetstid på ca. 3,5 måned. I snitt 3 unger (1-6 er normalt) som gjerne veier omkring 1-2 kg ved fødselen.
Ungene er født blinde. Øyene åpner seg etter ca. 11 dager, og ungene kan gå når de er ca. 15 dager gamle og løpe når de er ca. 1 måned. Fram til de blir omkring 8 uker gamle holder mora ungene gjemt. Etter dette blir de tatt med ut for sosialisering med flokken. Fra de er omkring 5-7 måneder gamle lar mora de ofte være alene hele dagen. På denne tiden er ungene spesielt utsatt for angrep fra hyener. Det hender også at mora forlater ungene for godt om hun sulter. De blir avvendt i 7-10 måneders alderen, men regnes som avhengig av mora til de blir ca. 16 måneder gamle.
[rediger] Levetid
Voksne løver har ingen andre naturlige fiender enn mennesker, sult og individer fra sin egen art. Det er kjent at løver, spesielt hanner, kan ta livet av løveunger, spesielt når sulten rår. Ungene kan også være utsatt for andre rovdyr, som flekkhyene og leopard. Løver må dessuten konkurrere med andre rovdyr om maten.
I Afrika er krypskyting et problem, selv innenfor nasjonalparkene. Løver jaktes med snarer, rifler og piler. Siden løvene spiser kadarve er de også utsatt for forgiftning. Trofejakt er også fortsatt tillatt i seks afrikanske land.
[rediger] Afrika
Afrikanske løvinner lever gjennomsnittlig lenger enn hannene. Det finnes eksempler på at hannløver kan bli opp mot 16 år gamle i vill tilstand, men dette er snarere unntaket enn reglen. Løvinnene lever normalt i 15-16 år. I Serengeti er det normalt at de kan bli ca. 18 år gamle. Løver som lever i fangenskap blir imidlertid gjerne ikke mer enn ca. 13 år gamle.
[rediger] Asia
Asiatiske løver lever lenger enn sine afrikanske artfrender. Der er gjennomsnittsalderen 17-18 år blant løvinner, men det finnes eksempler på at de kan bli nærmere 21 år gamle. Hannene blir gjerne omkring 16 år gamle.
[rediger] Status og trusler
I 1950 var det trolig minst 400.000 løver i verden. I 1975 sa den tidligere formannen i IUCN/SSC Cat Specialist Group, Norman Myers, at bestanden trolig var halvert. Tidlig på 1990-tallet estimerte representanter fra IUCN/SSC at bestanden var på ca. 30.000-100.000 afrikanske løver. Man kan altså slå fast at reduksjonen i bestanden har vært dramtisk de seneste siden 1950, og trenden peker fortsatt nedover iflg. IUCN (2006).
[rediger] Afrika
IUCN/SSC Cat Specialist Group estimerte i 2004 (Bauer og Van Der Merwe) at bestanden av afrikanske løver var på omkring 23.000 dyr (16.500-30.000). Estimatet var basert på ca. 100 kjente populasjoner, men inkluderte ikke alle områder der man vet at de finnes løver. Philippe Chardonnet (sponset av International Foundation for the Conservation of Wildlife og Conservation Force) estimerte i 2002 at bestanden var på ca. 39.000 dyr (29.000-47.000). Han baserte sitt estimat på 144 populasjoner og ekstrapolering av antallet til kjente populasjoner i områder der status var ukjent. IUCn lister arten så såbar, og den også oppført på CITES Appendix II.
[rediger] Asia
I 2000 estimerte IUCN/SSC Cat Specialist Group ( Nowell, K., Breitenmoser, U., Breitenmoser, C. & Jackson, P.) at totalbestanden av asiatisk løve var på omkring 250 voksne individer, samtidig som den fikk endret status fra truet til kritisk truet (CR C2a(ii) ver 3.1 (2001)). Underarten står også på CITES Appendix I liste over truete arter.
[rediger] Systematikk
Det er en viss uenighet omkring de afrikanske underartene, men de fleste er enige om at det i tillegg til den asiatiske underarten, også finnes 5 nålevende afrikanske underarter. Som sådan anerkjennes kun den asiatiske underarten av alle. I tillegg kommer to antatt utdødde underarter, fordi disse kan tenkes å ha overlevd i fangenskap (O'Brien m.fl., 1987[4]; Urban og West, 2002[5]).
[rediger] Nålevende underarter
- Panthera leo azandica (nordøstlig kongoløve)
- Panthera leo bleyenberghi (angolansk løve)
- Panthera leo krugeri (Sør-Afrikansk løve)
- Panthera leo verneyi (kalahariløve, varietet av overnevnte underart)
- Panthera leo nubica (østafrikansk løve)
- Panthera leo hollisteri (kongoløve, varietet av overnevnte underart)
- Panthera leo massaicus (masailøve, serengetiløve, varietet av overnevnte underart)
- Panthera leo roosevelti (abyssinerløve, varietet av overnevnte underart)
- Panthera leo somaliensis (somaliløve, varietet av overnevnte underart)
- Panthera leo persica (asiatisk løve)
- Panthera leo senegalensis (senegalesisk løve)
[rediger] Mulig utdødde underarter
- Panthera leo leo (berbersk løve) (trolig utdødd ca. 1920)
- Panthera leo melanochaita (capeløve) (trolig utdødd ca. 1850)
[rediger] Vet du at
- ...de beste jegerne i en løveflokk er løvinnene
- ...løven markerer området sitt ved og klore og lage merker i trærne
- ...løvene er blant de beste brølerne
- ...en voksen løves brøl kan høres i opptil 8 km avstand
- ...en voksen hannløve kan spise opptil 43 kg kjøtt på en dag
- ...løver sover opp mot 20 timer hvert døgn for å fordøye maten de har spist
- ...hannen er mye større en hunnen
- ...løver har 30 tenner
- ...voksene løver alltid spiser før ungene
[rediger] Referanser
- ^ Bauer, H. & Nowell, K. 2004. Panthera leo. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Oppdatert pr. 12. november 2006.
- ^ ASIATIC LION (Predator Conservation Trust)
- ^ Estes, R. 1993. «The Safari Companion: A Guide to Watching African Mammals». Vermont, United States of America: Chelsea Green Publishing Company. ISBN 1890132446
- ^ O'Brien, S., J. Martenson, C. Packer, L. Herbst, V. de Voss, P. Jocelyn, J. Ott-Jocelyn, D. Wildt, M. Bush. 1987. «Biochemical genetic variation in geographically isolated populations of African and Asiatic lions». National Geographic Research, 3/1: 114-124.
- ^ Urban, M., P. West. 2002. Lion Research Center (online)
[rediger] Kilder
- Panthera leo (IUCN Red List of Threatened Species)
- Panthera leo (Animal Diversity Web)
- The Lion Research Center
