Kattefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kattefamilien
Sumatratiger
Vitenskapelig(e) navn:	Felidae
Norsk(e) navn:	kattefamilien, kattedyr, katter
Hører til:	rovdyr, placentale pattedyr, pattedyr
Antall arter:	36
Utbredelse:	hele jorden
Habitat:	terrestrisk, alle klimaforhold
Arter:	Acinonychinae: gepard Felinae: afrikagullkatt asiagullkatt baykatt eurasisk gaupe fiskerkatt fjellkatt fjelløve flathodekatt geoffroys katt iberisk gaupe jaguarundi jungelkatt kanadisk gaupe kinesisk ørkenkatt kodkodkatt leopardkatt margaykatt nattkatt ozelot pallasskatt pampaskatt pantergaupe rustflekkatt rødgaupe sandkatt serval spansk gaupe svartfotkatt tigerkatt villkatt ørkengaupe Pantherinae: jaguar leopard løve marmorkatt snøleopard tiger treleopard

Kattefamilien (Felidae) kalles også felider og kattedyr, og tilhører rovdyrene. Kattene i denne familien oppsto for ca. 26-7 millioner år siden, og i så måte regner man med at de såkalte moderne kattene ble dannet for cirka ti millioner år siden. Familien som sådan inkluderer tre underfamilier, 18 slekter og 36 arter, og finnes naturlig nærmest alle steder på jorden, unntatt i Antarktis, i Australia og på Madagaskar.

[rediger] Beskrivelse

Felidene regnes som de mest spesialiserte av alle rovdyrene på landjorden, fordi de stort sett livnærer seg av byttedyr de selv har nedlagt og drept.

Katter har en langstrakt og svært myk anatomi. De regnes stort sett som nattaktive, men noen jakter også i noen grad om dagen. Spesielt gjelder dette løve og gepard, og i en viss utstrekning også noen andre katter. Et fellestrekk hos alle katter er et forholdsvis rundt hode med svært kraftige kjever og et snuteparti som er utstyrt med trykkfølsomme værhår. Alle kattedyr har også klør som kan trekkes inn og beskyttes, unntatt geparden.

Det største og minste kattedyret som lever i dag er henholdsvis tiger og rustflekkatt. Løver er det enste kattedyret som lever i et sosialt hierarki. Med unntak av løver er altså katter stort sett ensomme rovdyr som jakter alene. Før byttet er lokalisert bruker kattene såvel hørsel og luktesans som syn og følighetssansen værehårene gir de. Under selve angrepet bruker de kun synet. Katter bruker en snikteknikk for å komme så tett inn på byttet som mulig, før de angriper gjennom en kort sprint. Vanligvis hugger de byttet i nakken eller strupen og dreper det gjennom kvelning. Større byttedyr slås i bakken av en kombinasjon av kattens fart og vekt. Jaguaren, som har de kraftigste kjevene av alle kattedyr, har imidlertid et så kraftig bitt at den penetrerer hodeskallen med rovtennene og dreper byttet momentant.

Sabeltanntiger

Villkatten var det første kattedyret som ble domestisert. Det hendte for ca. 3 500-7 500 år siden. Forskerne er usikre på akkurat når, men de mener å kunne bevise at det skjedde i Egypt eller på Kypros. Muligens var det en parallell handling som fant sted. Man vet også at geparden ble temmet alt for omkring 5 000 år siden, men man kan neppe kalle den domestisert.

[rediger] Systematikk

Noen vil sikkert savne tamkatten og iriomotekatten fra systematikken nedenfor, men det skyldes at disse ikke anerkjennes som egne arter. Tamkatten regnes av flere som en underart av villkatt, men noen regner den også kun som en varietet av denne. Iriomotekatten er nå offisielt en underart av leopardkatten. Systematikken nedenfor er i henhold til 1996 Field TAG (Taxonomic Advisory Group) konferansen som fant sted i mars dette året.

Familie: Felidae (kattefamilien)
- Underfamilie: Acinonychinae (gepard)
  - Slekt: Acinonyx (gepard)
    - Art: Acinonyx jubatus (gepard)
- Underfamilie: Felinae (små kattedyr)
  - Slekt: Caracal (caracal)
    - Art: Caracal caracal (ørkengaupe, caracal)
  - Slekt: Catopuma (asiagullkatt og baykatt)
    - Art: Catopuma badia (baykatt)
    - Art: Catopuma temminckii (asiagullkatt)
  - Slekt: Felis (småkatter)
    - Art: Felis bieti (kinesisk ørkenkatt)
    - Art: Felis chaus (jungelkatt)
    - Art: Felis margarita (sandkatt)
    - Art: Felis nigripes (svartfotkatt)
    - Art: Felis silvestris (villkatt)
  - Slekt: Herpailurus (jaguarundi)
    - Art: Herpailurus yaguarondi (jaguarundi, oterkatt)
  - Slekt: Leopardus (amerikanske flekkede katter)
    - Art: Leopardus pardalis (ozelot)
    - Art: Leopardus tigrinus (tigerkatt)
    - Art: Leopardus wiedii (margaykatt)
  - Slekt: Leptailurus (serval)
    - Art: Leptailurus serval (serval)
  - Slekt: Lynx (gauper)
    - Art: Lynx canadensis (kanadisk gaupe)
    - Art: Lynx lynx (eurasisk gaupe, gaupe)
    - Art: Lynx pardinus (iberisk gaupe, spansk gaupe, pantergaupe)
    - Art: Lynx rufus (rødgaupe)
  - Slekt: Oncifelis (søramerikanske småkatter)
    - Art: Oncifelis colocolo (pampaskatt)
    - Art: Oncifelis geoffroyi (nattkatt, geoffroys katt)
    - Art: Oncifelis guigna (kodkodkatt, guignakatt)
  - Slekt: Oreailurus (andeankatt)
    - Art: Oreailurus jacobita (fjellkatt, andeankatt)
  - Slekt: Otocolobus (pallasskatt)
    - Art: Otocolobus manul (pallasskatt)
  - Slekt: Prionailurus (asiatiske småkatter)
    - Art: Prionailurus bengalensis (leopardkatt)
    - Art: Prionailurus planiceps (flathodekatt)
    - Art: Prionailurus rubiginosus (rustflekkatt)
    - Art: Prionailurus viverrinus (fiskerkatt)
  - Slekt: Profelis (afrikagullkatt)
    - Art: Profelis aurata (afrikagullkatt)
  - Slekt: Puma (puma)
    - Art: Puma concolor (fjelløve, puma, cougar)
- Underfamilie: Pantherinae (leoparder, løver og tiger)
  - Slekt: Neofelis (treleopard)
    - Art: Neofelis nebulosa (treleopard)
  - Slekt: Panthera (brølekatter)
    - Art: Panthera leo (løve)
    - Art: Panthera onca (jaguar)
    - Art: Panthera pardus (leopard, panter)
    - Art: Panthera tigris (tiger)
  - Slekt: Pardofelis (marmorkatt)
    - Art: Pardofelis marmorata (marmorkatt, marmorleopard)
  - Slekt: Uncia (snøleopard)
    - Art: Uncia uncia (snøleopard)

[rediger] Taksonomisk note

Med referanse til 1996 Field TAG (Taxonomic Advisory Group) konferansen som fant sted, ble det også stadfestet at det på daværende tidspukt fantes 259 underarter av kattedyr, hvorav 235 ble anbefalt revidert med hensyn til sin status som underart. Det både var og er en generell oppfatning blant forskerne at mange av disse ikke fortjener en slik status. Imidlertid er det vanskelig å gjøre noe med problemet før fullstendige biologiske og genetiske analyser foreligger. Dette arbeider er i gang, men foreløpig er det kun fjelløvearten som har blitt revidert. Framtiden vil imidlertid trolig gi tilsvarende revideringer for mange av artene.