Rustflekkatt
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Rustflekkatt | |
|---|---|
 |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Prionailurus rubiginosus [Felis rubiginosa] |
| Norsk(e) navn: | Rustflekkatt |
| Hører til: | kattefamilien, rovdyr, placentale pattedyr |
| Utbredelse: | India, Sri Lanka |
| Habitat: | regnskog, småskog og gressland |
| Underarter: |
|
Rustflekkatt (Prionailurus rubiginosus, tidligere også Felis rubiginosa) er en bitte liten katt som stort sett lever i de sydlige strøkene av India, Gujarat, Jammu, og Kashmir, og på Sri Lanka. Den regnes som verden minste kattedyr, og er som sådan et rovdyr i kattefamilien.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Rustflekkatten har fått navn etter de små rustfargede prikkene som opptrer i linjer nedover den øvre delen av den gråbrune pelsen denne katten har. På undersiden av kroppen og innsiden lemmene har pelsen hvite lignende markeringer. Hodet er lite og rundt og har 2 langsgående lyse striper langs skallen. Noen beskriver også denne katten som «en utvasket versjon av leopardkatten», og den har ingen kjønnsmessige forskjeller i sitt utseende (Nowak, 1999; The Cyber Zoomobile; Kitchener, 1991). Kattene på Sri Lanka har noe klarere farger enn populasjonen som lever på fastlandet i India.
Rustflekkatten regnes som verdens minste kattedyrart. Den har en kroppslengde, målt fra snutespiss til halerot, på ca. 35-45 cm. Halen utgjør gjerne 50 % av kroppslengeden, normalt 15-25 cm i lengde. Den veier vanligvis ca. 1-2 kg. I fangenskap har slike katter blitt over 16 år gamle, men man vet lite om hvor gamle de blir i vill tilstand.
[rediger] Habitat
Den sørindiske populasjonen av rustfekkatter lever stort sett i områder der det finnes gressland, krattskog og småskog, mens populasjonen på Sri Lanka helst finnes i den tette regnskogen i vest, sør og øst. Sistnevnte holder også til i noe større høyde enn den indiske populasjonen. Det har blitt foresått at forskjellen i habitat kan ha sammenheng med konkurranse fra denne kattens nærmeste slektning, leopardkatten på de indiske fastlandet og jungelkatten (Felis chaus). Man finner nemlig leopardkatten i de sydlige skogområdene i India, mens man finner jungelkatten der det er åpent gressland på Sri Lanka.
[rediger] Adferd og matvaner
Adferden til denne katten er dårlig dokumentert. De er for det meste nattaktive, og tilbringer gjerne dagen slumrende oppe i et tre eller en hul trestamme, i ly for den sterke sola. Som en trelevende art er de dyktige klatrere. Man mener også at de stort sett lever i ensomhet utenom paringstiden, og at de er territoriale. I så måte har det blitt observert at de markerer territoriet på tradisjonelt kattevis.
Dessverre vet man like lite om denne kattens matvaner. Man tror at den jakter mest på små pattedyr og fugler, trolig også reptiler og insekter. I så måte er den observert mens den spiser både frosk og små gnagerdyr. Den tar også domestisert fjærkre om anledningen byr seg (IUCN, 1996).
[rediger] Reproduksjon
Man vet svært lite om reproduksjonen til denne katten, annet enn at hunnen går drektig i ca. 67 dager og at hun gjerne nedkommer med et kull som består av 1-2 unger i april. Hun har en brunsttid som varer i ca. 5 dager. Hunnen har i så måte vært registrert med å ta tilhold på både teplantasjer og i umiddelbar nærhet av mennesklig bebyggelser (The Cat Survival Trust, 1996; IUCN, 1996).
[rediger] Systematikk
Det finnes tre kjente underarter av denne lille katten, men Prionailurus rubiginosus koladivinus anerkjennes ikke internasjonalt (Garman, 1998; Guggisberg, 1975).
- Art: Prionailurus rubiginosus (rustfekkatt)
- Underart: Prionailurus rubiginosus rubiginosus (Sør-India)
- Underart: Prionailurus rubiginosus phillipsi (Sri Lanka)
- Underart: Prionailurus rubiginosus koladivinus (Sri Lanka)
[rediger] Annet
IUCN (2002) anerkjenner denne katten som «sårbar» (VU). Den indiske populasjonen av rustflekkatt står på CITES Appendix I liste for handel med truete arter og kan derfor verken jaktes på eller handles med. Populasjonen på Sri Lanka står på CITES Appendix II liste, som gjør det mulig å handle med slike dyr. Den totale populasjonen er estimert til å være på mindre enn 10 000 dyr, der ingen av underartene består av mer enn 1 000 reproduktive dyr (Nowell and Jackson 1996).
