Rød panda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rød panda

Vitenskapelig(e) navn:	Ailurus fulgens, Ailuridae
Norsk(e) navn:	rød panda, rødpanda, liten panda, kattebjørn
Hører til:	mårlignende rovdyr, rovdyr, placentale pattedyr
Habitat:	bambus- og eviggrønn skog, 2200-4800 moh.
Utbredelse:	Himalaya
Underarter:	vestlig rødpanda østlig rødpanda

Rød panda (Ailurus fulgens, F. Cuvier, 1825) eller kattebjørn er et vaskebjørnlignende rovdyr som klassifiseres som eneste art i rødpandafamilien (Ailuridae). Klassifiseringen av dette dyret er imidlertid både omdiskutert og vanskelig.

Innhold

1 Utbredelse og habitat
- 1.1 Systematikk
2 Beskrivelse
3 Annet
4 Referanser og henvisninger
5 Eksterne lenker

[rediger] Utbredelse og habitat

Utbredelse

Rød panda holder til over store deler av Himalaya, fra det nordlige India og Nepal i vest, til Sichuan og Yunnanprovinsene i Kina og det nordlige Myanmar (tidligere Burma) i øst og sør^[1].

Vestlig og østlig rødpanda regnes som ulike underarter. Brahmaputraelven på østsiden av Himalaya regnes som en slags grense mellom underartene ^[2] .

Habitatet har temperert klima og ligger ca. 2 200 og 4 800 moh, der det finnes godt med stående og nedfallen eviggrønn barskog, hule trestammer og god tilgang på frisk bambus. Gjennomsnittstemperaturen ligger omkring 10-25 grader Celsius og nedbøren er ca. 3500 mm årlig^[3]).

Hvor mange rødpandaer som finnes vilt i naturen er litt uklart, men i 1999 estimerte IUCN at det var færre enn 2 500 voksne individer igjen i verden^[4]. I 2001 hevdet Choudhury at den totale populasjonen var omkring 16 000-20 000 dyr^[5].

[rediger] Systematikk

Systematikken^[6] for rød pandabjørn er svært uklar, men den har ingen nære nålevende slektninger lenger, og den er derfor unik i verdenssammenheng. Den er bokstavelig talt «one-of-a-kind». Dens nærmeste fosile aner er slekten Parailurus, en utdødd slekt av rødpandaer som levde for omkring 3-4 millioner år siden.

Fordi rødpanda er så forskjellig fra andre dyr, har det vært svært vanskelig å klassifisere den. En tid ble den regnet som en del av halvbjørnfamilien (Procyonidae), på grunn av likheter i tenner, skalle, hale og endel andre morfologiske forhold. Senere studier medførte at den ble plassert i bjørnefamilien (Ursidae) ^[7], men ny forskning med DNA har vist at den ikke er en bjørn allikevel. Den er i øyeblikket plassert i en egen familie blant rovdyrene kalt Ailuridae, men forskerne mener at den i bredere sammenheng tilhører en gruppering som også inkluderer halvbjørner (Procyonidae), mårdyr (Mustelidae) og stinkdyr (Mephitidae)^[8]. Det finnes to kjente underarter.

Familie: Ailuridae (rødpandafamilien)
- Slekt: Ailurus (rødpandaslekten)
  - Art: Ailurus fulgens (rød panda)
    - Underart: Ailurus fulgens fulgens (vestlig rødpanda)
    - Underart: Ailurus fulgens styani (østlig rødpanda)

[rediger] Beskrivelse

Rødpanda

At den er rød ser alle, men tilnavnet «panda» er trolig en anglikanisering av de innfødtes navn på denne arten i østen - «nigalya poonya» (den som spiser bambus). Dette ga den tilnavnet navnet panda i vesten, men når kjempepandaen ble oppdaget gled betydningen gradvis over til denne. Det var imidlertid rødpanda som først ble kalt panda.

Rød panda minner litt om en vaskebjørn. I det vestlige Himalaya veier den normalt 3,7-6,2 kg, mens den i den østlige delen gjerne veier omkring 5,4-9 kg. Kroppen er omkring 50-65 cm lang og har i tillegg en 30-50 cm lang og buskete hale med tolv røde og tolv bleke fargeringer. Haletippen er mørk rødbrun. Halen har ingen gripeevne. Hodet er rundt, forholdsvis store stående ører. Kroppen er dekket med lange rue dekkhår, mens underullen er tett, myk og ullen. Ansiktet er hovedsakelig hvitt med tåremøstrede markeringer i mørkere rødbrunt under øynene og nedover kinnene. På kroppen er pelsen gjerne mer rød enn rødbrun, mot noe mørkere (nærmest sort) på lår og nedover beina. Sålene på føttene er dekket av tette hvite hår.

Det er ingen forskjell på hunnen og hannen, verken i størrelse eller utfarging. Pandaene i Kina og Burma er imidlertid ofte noe mørkere i fargen enn de i Himalaya, spesielt i ansiktet^[9].

Rød panda har i likhet med kjempepanda en høyst uvanlig labb, som har bidratt til det vitenskapelige navnet. Labben har en tommelfingerlignende utvekst og fem tær. Den «ekstra» tommelfingeren er fleksibel og i virkeligheten en modifisert håndleddsknokkel (sesamiodbeinet). Tommelen gjør rødpandaen i stand til å håndtere bambusskudd og løv med stor fleksibilitet.

[rediger] Atferd

Rødpanda er en dyktig klatrer

Rødpanda er helst er dag- og demringsaktiv^[10]. De er solitære og kommer kun sammen under paringstiden. Aktivitetsnivået varierer også med årstidene. Den tilbringer det mest av tiden i trærene og er en ypperlig klatrer. Den bygger et rede i trærne til å sove og hvile i. Halen brukes som balanseror når den klatrer i greinverket, men står rett til værs når den beveger seg på bakkenivå. Når den er på bakken beveger den seg i sakte, travende eller sprettende gange. Hannens territorium dekker gjerne flere enn en hunn.

Når pandaen har sovet eller spist er det vanlig at den steller seg grundig, gjennom å slikke seg ren over hele kroppen. Den bruker potene på labbene til denne jobben, men ryggen må den stelle mot en trestamme eller lignende. Den er svært nøye med reholdet^[11].

[rediger] Reproduksjon

Parringstiden begynner tidlig på vinteren, som regel sent i januar til tidlig i mars. Hunnen er som regel kun mottagelig i en svært kort periode, vanligvis kun i 18-24 timer. Selve parringsakten finner sted på bakken. Drektighetstiden varer i ca. 134^[12] dager. Det er også kjent at rødpanda har en såkalt embryonisk diapause som kan variere fra 20 (kanskje til og med fra 0) til 70 dager^[13].

Når fødselen nærmer seg bygger hunnen et rede av kvist, gress og løv i en hul trestamme eller ei kløft i et berg. Valpene fødes i som regel i juni, men dette kan variere noe. Merkelig nok skjer alle fødsler mellom klokka fire og klokka ni om morgenen. Som regel føder hun 1-5 valper, vanligvis to^[14]. Nyfødte rødpandaunger veier gjerne ca. 110-130 gram.

Mora vil være sammen med valpene 60-90 % av tiden de første dagene. Først etter ei uke begynner hun å gå vekk fra redet. Valpene er stedbundet av redet i omkring 90 dager. De første gangene valpene forlater redet skjer det om natten. Ungene er utvokste og avvennes før de er tolv måneder gamle, men blir først kjønnsmodne når de er omkring 18-20 måneder. Hunnen vil jage de før hun kommer i ny brunst, noe hun som regel gjør årlig.

Rød panda kan bli opp mot 17,5 år når den lever vilt i naturen^[15], men den lever sjelden mer enn 8-10 år i fangenskap^[16]. Det er kjent at rødpanda av begge kjønn kan reprodusere til de blir opp mot tolv år gamle^[17].

[rediger] Matvaner

Bambusblader er den viktigste føden

Noen hevder at så mye som 95 % av dietten består av vegetabilsk føde, men denne prosentsatsen har ikke latt seg verifisere. Viktigst er bambusløv og friske skudd av bambus, men den spiser også rhododendron, bær, frukt, sopp, egg, fugl og små pattedyr. To tredjedeler av føden består av bambus, og da kun friskt løv. Den er mest aktiv med spisingen tidlig om morgenen og i skumringen^[18].

Siden rødpanda er et rovdyr utnytter den dårlig den vegetabilske føden den spiser, noe som fører til at den må tilbringe mye av tiden med å spise for å få nok næring. Pralad Yonzon, som studerer rødpanda i Nepal, og Ken Johnson, George Schaller, og Hu Jinchu, som studerer den i Kina, har funnet ut at rødpandaen bruker ca. 13 timer daglig til å spise. Den er også svært selektive med hensyn til dietten, og den spiser kun friske blader og nye skudd fra bambusen, i motsetning til kjempepandaen som spiser nesten hele planten. Den trenger daglig å spise ca. 30 %^[19] av kroppsvekten sin for å vedlikeholde vekten.

Den høyt spesialiserte dietten har hatt dramatiske konsekvenser for rødpandaen, fordi den inneholder lite energi og kan dårlig utnyttes av rødpandaen. Det er estimert at rødpandaen kun utnytter ca. 25 % av energien som finnes i den bambusen den spiser. For å bøte på dette har rødpandaen utviklet et ekstraordinært lavt stoffskifte. De er også i stand til mindlertidig å senke stoffskiftet ytterligere over en kort periode, slik at energibehovet kan minimeres^[20].

[rediger] Annet

På grunn av avskoging og økt mennesklig aktivitet i området er den røde pandaen en utsatt art. Også væpna konflikter og forurensning i der den lever har ført til reduksjoner i bestanden. Den blir også tatt i ulovlig jakt med feller av og til.

Rødpada står på IUCNs rødliste (EN C2a) og regnes som en direkte truet art. Den står også på CITES Appendix II.

I Norge kan man se rød panda i Kristiansand Dyrepark.

[rediger] Referanser og henvisninger

^ Red Panda (Animal Info)
^ Conservation Genetics of Red Pandas (University of Georgia)
^ Glatston, 1994; Roberts og Gittleman, 1984
^ Nowak, 1999
^ Red Panda (Animal Info)
^ Why are we interested in Red Pandas (University of Georgia
^ Morris, 1965; Glatston, 1994; Wilson og Reeder, 1993
^ Flynn et al., 2000
^ Red Pandas - What are they? (University of Georgia)
^ Reid et al., 1991)
^ Roberts og Gittleman, 1984; Morris, 1965; Kowalski, 1976; Glatston, 1994
^ Den nøyeaktige drektighetstiden er litt uklar. Noen hevder også at den er 131-132 dager.
^ Schaller, 1993; Burnie og Wilson, 2001
^ Burnie og Wilson, 2001
^ Nowak, 1999
^ Roberts, 1992
^ Roberts, 1992
^ Red Pandas - Where do they live (University of Georgia)
^ Reid et al., 1991
^ Brian McNab (National Zoo)