Senegal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

République du Sénégal Republikken Senegal

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Un Peuple, Un But, Une Foi (Fransk: Ett folk, ett mål, en tro)

Offisielt språk:	Fransk
Hovedstad:	Dakar
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Abdoulaye Wade Macky Sall
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 85 196 190 km² 2,1 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 72 11 658 000 56,7/km²
HDI:	0,458 (rangert som nr. 157)
Uavhengighet fra: Dato	Frankrike 20. juni 1960
Valuta:	CFA-franc `(XOF)`
Tidssone:	UTC
Nasjonaldag:	4. april
Nasjonalsang:	«Pincez Tous vos Koras, Frappez les Balafons»
Toppnivådomene:	.sn
Kart over Senegal:

Denne artiklen er om landet Senegal. For artikkel om elven Senegal, se Senegal (elv).

Senegal, offisielt Republikken Senegal, er et land sør for elven Senegal i det vestlige Afrika. Senegal grenser til Atlanterhavet i vest, Mauritania i nord, Mali i vest og Guinea og Guinea-Bissau i sør. Gambia ligger nesten helt inne i Senegal, omsluttet i nord, øst og sør, med Atlanterhavet i vest. Fra kysten følger Gambia Gambiaelven mer enn 300 km inn i kontinentet. Øyene Kapp Verde ligger omtrent 560 km fra Senegals kyst.

[rediger] Historie

Hovedartikkel: Senegals historie

Arkeologiske funn i området viser at Senegal har vært bebodd i forhistorisk tid. Islam, den dominerende religionen, kom til området først i det 11. århundre. I dag er omtrent 95 % av senegaleserne muslimer. I det 13. og 14. århundre kom området under innflytelse av Mandigo-rikene i øst. Jolof-riket i Senegal var også grunnlagt i denne perioden. Diverse europeiske makter kom til området fra det 15. århundre og framover, fram til Frankrike kom i besittelse av det som hadde blitt et viktig startpunkt for slavehandel. Landet fikk sin uavhengighet fra Frankrike 4. april 1960.

I januar 1959 gikk Senegal og Fransk Sudan sammen for å grunnlegge Føderasjonen Mali, som ble helt uavhengig 20. juni 1960, etter at en enighet med Frankrike om maktoverføring hadde blitt undertegnet 4. april 1960. På grunn av interne politiske problemer ble føderasjonen oppløst 20. august samme år. Senegal og Fransk Sudan (som senere endret navnet sitt til Republikken Mali) erklærte uavhengighet. Léopold Senghor ble valgt til Senegals første president i august 1960.

Etter oppløsningen av Føderasjonen Mali, styrte Léopold Senghor og statsministeren Mamadou Dia sammen under et parlamentært system. I desember 1962 ledet motsetninger mellom presidenten og statsminister til et kuppforsøk av Mamadou Dia. Selv om kuppforsøket ble stoppet uten blodsutgytelse ble Mamadou Dia arrestert og fengslet, og Senegal innførte en ny grunnlov som forsterket presidentens makt. I 1980 bestemte presidenten seg for å trekke seg fra politikken, og han ga makten til hans håndplukkede etterfølger, Abdou Diouf.

Senegal slo seg sammen med Gambia for å danne den nominelle konføderasjonen Senegambia 1. februar 1982. Unionen ble imidlertid oppløst i 1989. Tross fredsforhandlinger hadde en seperatistgruppe i Casamance-regionen flere steder støtt sammen med regjeringsstyrker siden 1982.

Abdou Diouf var president fram til 2000, og var president i fire perioder. Han oppmuntrent til større politisk deltakelse, reduserte regjeringens involveringer i økonomien og utvidet Senegals diplomatiske deltakelser, spesielt med andre utviklingsland. Innenrikspolitikken har av og til resultert i gateslagsmål, høy spenning langs grensene og en voldelig seperatistbevegelse i de sørlige regionene av Casamance. Likevel har Senegals forpliktelse til demokrati og menneskerettigheter blitt sterkere.

Under presidentvalget i 2000, vant Abdoulaya Wade over Diouf i et valg som ble sett på som et fritt og rettferdig valg av internasjonale observatører. Senegal opplevde dermed sitt andre fredelige maktovergang, og dens første fra ett politisk parti til et annet. Den 30. desember 2004 erklærte Abdoulaya Wade at han ville undertegne en fredstraktat med separatistgruppen i Casamance-regionen.