Dansk språk
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dansk er et nordgermansk språk av den østskandinaviske (kontinentale) gruppe som tales av rundt 6 millioner mennesker, fortrinnsvis i Danmark, i Sydslesvig, på Færøyene, Grønland og på Island. Språket er meget sterkt influert av plattysk.
Dansk regnes som det mest progressive av de nordgermanske språkene. Siden norrøn tid har det gjennomgått en del vokalendringer som blant annet har gjort at historisk lang a nå uttales som SAMPA [{] eller [E], og mange historiske diftonger har blitt til monoftonger, for eksempel har stein gått over til sten.
Varighetsforskjellene i norrønt mål som utviklet seg til tonelag i norsk og svensk, uttrykkes i dansk med såkalt stød, eller fraværet av dette. Stød er et særegent fonetisk fenomen som ikke er blitt entydig sidestilt med andre fenomener i noe annet språk. Det ser ut til å bestå i et stemmebåndslukke eller knirkestemme i slutten av en vokal.
I mange århundrer var plattysk lingua franca i hele Nord- og Østersjøområdet, inkludert Skandinavia og England. Dansk har en svært stor del av sitt ordforråd fra plattysk.
Da Norge ble forent med Danmark i det 14. århundre, ble dansk etterhvert offisielt språk i begge rikene. Den danske fonologien påvirket ikke den norske uttalen i særlig grad, men det meste av ordforrådet, grammatikken og rettskrivningen i moderne norsk skriver seg fra dansk. Riksmålet og bokmålet var frem til begynnelsen av det tyvende århundre i sin skriftlige form rent dansk. Dermed kan en si at i overkant av 10 millioner mennesker har danske språk som sitt skriftspråk.
