Skjørbuk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skjørbuk er en mangelsykdom. Den forårsakes av mangel på C-vitamin (l-askorbinsyre). Skjørbuk medfører blødninger, oppsvulmet og blodig tannkjøtt, dårlig appetitt, vekttap og tretthet.

Sykdommen utvikler seg etter 4-7 måneder med ensidig kost. Navajoindianerne i Nord-Amerika har større sjanse for å få skjørbuk. Tidligere rammet skjørbuk ofte sjøfolk, siden disse levde på ensidig kost i opptil flere måneder.

Skjørbuk oppstod stadig hyppigere blant sjøfolk fra 1500-tallet og utover som en følge av lange sjøreiser og ensidig kosthold ombord. Skipslegene (håndverksutdannede kirurger) og det medisinske miljø (universitetsutdannende medisinere) hadde ingen effektiv behandling. En rekke forklaringer ble fremmet og en rekke tiltak ble forsøkt, men ikke før den skotske marinelegen James Lind gjennomførte et kontrollert esperiment ombord på HMS Salisbury i 1747 fikk man en effektiv kur. Lind viste at pasienter som fikk sitroner ble friske på få dager. Dette var det første kontrollerte medisinske eksperiment som er dokumentert. Beskrevet i boken A Treatise of the Scurvey (1753). Ikke før i 1795 ble limejuice innført som en del av den daglige kost i Royal Navy. Dette er bakgrunnen for at britiske sjøfolk fikk tilnavnet limeys. Tilskudd med juice fra citrusfrukt ble innført i den Dansk-Norske Marine et par år før - i 1789. Sykdommen var tidligere ikke uvanlig i Norge, antall tilfeller var størst senvinters da tilgangen på frukt og grønnsaker var liten. Den økende bruken av potet i kostholdet mot slutten av 1700-tallet løste problemet.

Skjørbuk var et betydelig problem på mange arktiske og antarktiske ekspedisjoner. Det var de norskelegene Axel Holst og Theodor Frölich som i 1907 viste at skjørbuk var en kostholdssykdom. De gav først marsvin c-vitaminfattig diett og fremprovoserte skjørbuk. Når marsvinene igjen fikk c-vitaminholdig diett forsvant sykdommen. I 1937 fikk Albert Szent-Györgyi nobelprisen for sin oppdagelse av askorbinsyre som c-vitamin.