Montana

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Montana

Basisdata
Hovedstad:	Helena, Montana
Største by:	Billings
Guvernør:	Brian Schweitzer
Areal:	381 156 km²
Befolkning:	935 670 (2005)
Befolkningstetthet:	2,5/km²
Innlemmet:	nr: 41 år: 1889
Tidssone:	UTC -7/-6

Kart over Montana

Montana er en delstat nordvest i USA. Den grenser mot Nord-Dakota i øst, Sør-Dakota i sørøst, Wyoming i sør, Idaho i vest og mot Canada i nord. Hovedstaden i delstaten heter Helena.

[rediger] Geografi

Montana er mest kjent for sin flotte natur, og den kjente fjellkjeden Rocky Mountains går igjennom den vestre delen av Montana. Høye og forholdsvis tørre sletter dominerer i østre Montana. Mye av Montanas landskap er preget av tidligere isbreer som har laget brede U-formede daler og forandret elveløpene.

[rediger] Historie

De første menneskene i Montana var nomadiske indianere som livnærte seg på jakt av bison og andre dyr samt høsting av ville planter. Ved 1780 hadde var befolkningen av Blackfeet stammen øst for fjellkjeden oppe i 15 000 innbyggere.

På 1850-tallet oppdaget ekspedisjonen ledet av Lewis og Clark at det fantes forekomster av gull og kobber i området. I kjølvannet av ekspedisjonen kom det flere innvandrere som håpte på å gjøre seg rik på gullforekomstene men dette var ganske kortvarig, og var over tidlig på 1880-tallet. Motsetningene mellom indianerne som ville bevare sine områder og myndighetene i Washington førte til noen blodige sammenstøt. Mest kjent er slaget ved Little Bighorn i 1876 der kavaleridivisjonen til George Armstrong Custer ble utslettet.

I tillegg ankom det flere handelsmenn i pelsnæringen for å handle i området. I motsetning til forholdet mellom gulljegerne og indianerne, gikk handelen mellom pelshandlerne og indianerne fredelig for seg, men de medførte en kraftig nedgang i bison-bestanden. Flere av indianerne ble også utsatt for alvorlige sykdommer fra handelsmennene. Montana ble en del av USA i 1864 og en formell delstat i november 1889.

Neste generasjon med innvandrere til Montana var bønder som alte opp storfe på de store slettene. På slutten av 1800-tallet ble kobber-industrien svært betydningsful fordi metall trengtes for å drive den industrielle revolusjon.

Montana ble rammet av alvorlig tørke mellom 1917 og 1923, noe som førte til at omlag 65 000 flyttet fra staten og sendte økonomien i en økonomisk krise. Fallhøyden ble derfor ikke så stor da økonomisk depresjon rammet hele USA på 1930-tallet, og faktisk ble forholdene noe bedret av New Deal programmene.

De militæren flybasene ved Malmstrom og Glasgow ble bygget under andre verdenskrig og i begynnelsen av den kalde krigen. Flere våpensiloer ble også plassert i delstaten. På 1970-tallet førte energikrisen til en økning for Montanas kull- olje- og gassproduksjon. Fallende energipriser og tørke på 1980- og 1990-tallet førte igjen til en nedgang i Montanas produksjon, og laber befolkningsvekst.

[rediger] Befolkning

Montana har ingen virkelig store byer, den største er Billings med 90 000 innbyggere. De fleste byene av en visst størrelse ligger i fjellene i vest. Mye av Montana er forholdsvis grisgrendt og staten har en av de laveste befolkningstetthetene i USA.

Folketallsestimatet for 2005 satte befolkningen til 935 670. Over 90% av innbyggerene er hvite, mens indianere utgjør den største minoritetsgruppen.

[rediger] Økonomi

Både storfenæringen og kornproduksjon er viktige næringer i Montana. Det samme er gruveindustrien, trevirke og næringsmiddelindustrien. Turisme er også blitt en viktig inntektskilde.

[rediger] Politikk

På føderalt nivå har Montana to plasser i senatet og en plass i representantenes hus. Statens lovgivende forsamling består av et senat på 50 medlemmer og et hus på 100 medlemmer.

Som en forholdsvis tynt befolket stat i nordvest er Montana regnet som en ganske konservativ stat med restriksjoner på alkohol og en tendens til å støtte republikanske kandidater ved valg. George W. Bush vant staten med klar margin både i 2000 og 2004. Imidlertid har demokratene vunnet en del valg i Montana. Plassen i representantenes hus er republikansk, men senatsdelegasjonen består av en demokrat og en republikaner. Den republikanske senatsplassen var oppe til valg i november 2006 og endte med knapp demokratisk erobring. Begge senatsplassene vil dermed være demokratiske fra januar 2007. Guvernøren Brian Schweitzer er også en moderat demokrat, og demokratene har flertall av plassene i det lokale senatet mens huset er delt på midten mellom de to partiene.