Michigan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Michigan (uttales [ˈmɪʃɪɡən]) er en delstat i USA. Den ligger i midtvesten og har grense mot Ohio og Indiana i sør, Illinois i sørvest, Wisconsin i vest og mot Canada i nord og øst.

Navnet kommer fra Michigansjøen, som via fransk er avledet av anishinaabeordet misshikama, «stor sjø». Statens tilnavn er Wolverene State. Den største byen i Michigan er Detroit, og delstatshovedstaden er Lansing. Med over ti millioner innbyggere er Michigan USAs åttende mest folkerike stat.

Innhold 1 Geografi 2 Historie 3 Politikk 4 Demografi 5 Viktige byer

[rediger] Geografi

Michigan ligger på to halvøyer mellom fire av de store sjøene: Eriesjøen, Huronsjøen, Michigansjøen og Øvresjøen (Lake Superior). I nord finnes store uberørte skogsområder og i sør vidstrakte og meget fruktbare landbruksarealer. Halvøyene skilles av Mackinacstredet, og forbindes av Mackinacbroen.

[rediger] Historie

Michigan var bebodd av flere infødte folkegrupper før europeernes ankomst. De første europeere som bosatte seg i Michigan var franskmennene, som grunnla Detroit i 1701. Fra 1763 kom Michigan under britisk kontroll.

Michigans status var omstridt etter den amerikanske uavhengighetskrigen, og de siste britiske styrkene trakk seg ikke ut av Michigan før 1847. Michigan fikk sin første regjering i 1836, men ble ikke en stat i Unionen før 1837 på grunn av en grensetvist med Ohio.

Ved starten av 1900-tallet fikk økonomien i Michigan en oppsving. Henry Ford gjorde Detroit til sentrum for USAs bilindustri, noe byen fortsatt er.

Fra og med 1970-tallet har det gått nedover med Michigans bilindustri, på grunn av utenlandsk konkuranse og outsourcing av jobber til utlandet. Dette har ført til høy arbeidsledighet. Michigan er en del av det såkalte Rustbeltet.

[rediger] Politikk

Lansing er Michigans hovedstad, og byen der guvernøren, delstatskongressen og delstatshøyesterett holder til. Øverste leder i Michigan er guvernøren, Jennifer Granholm som er demokrat. Michigans kongress består av to kamre, representantenes hus og senatet. Michigans høyesterett består av syv dommere.

Michigan var den første staten i USA som avskaffet dødsstraff, i 1846.

Republikanerne dominerte politisk i Michigan frem til depresjonen. I nasjonale valg har Michigan de senere år stort sett stemt for demokratene, spesielt den østre delen av staten. Vest-Michigan og til dels nord domineres av republikanerne, dominansen er spesielt sterk i rurale områder. Staten som helhet er likevel domokratisk, da Detroitområdet med sine 50 % av innbyggerene er sterkt demokratisk.

[rediger] Demografi

Michigan har 10 120 860 innbyggere (anslag, 2005). 82 % av innbyggerene er hvite, omtrent 15 % er svarte. Michigan har et relativt høyt antall innbyggere født utenlands, 688 413.

Michigan har USAs største arabiske samfunn. Ca. 20 % av statens innbyggere har tysk-etnisk opprinnelse. I Michigans vestre deler finnes USAs største tetthet av nederlandsættede folk.

82 % av statens innbyggere er kristne. Tre fjerdedeler av disse er protestanter, resten er katolikker. Michigan har USAs største tetthet av muslimer, disse bor hovedsaklig i Detroitområdet.

[rediger] Viktige byer

De største byene i Michigan, i følge folketellingen i 2000:

• Detroit, 951 270 inbyggere (kjent som «Motorbyen», Motown)
• Grand Rapids, 197 800 innbyggere («Møbelbyen»)
• Warren, 138 247 innbyggere
• Flint, 124 943 (Hjembyen til General Motors)
• Sterling Heights, 124 471 innbyggere
• Lansing 119 128 innbyggere (delstatshovedstad)
• Ann Arbor 114 024 innbyggere, (kjent for University of Michigan)
• Livonia, 100 545 innbyggere
• Dearborn, 98 000 innbyggere (Ford Motor Companys hovedkvarter; Henry Fords fødested)

Andre viktige byer:

• Battle Creek (hjembyen til Kellogg's)
• Grand Haven
• Holland (Kjerneområdet til statens mange nederlandskættede)
• Kalamazoo
• Marquette (største by på den øvre halvøyen, 19 661 innbyggere).
• Sault Ste. Marie
• Traverse City («Verdens kirsebær-hovedstad»)