Rhode Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rhode Island (offisielt State of Rhode Island and Providence Plantations) er en delstat i USA. Med et totalareal på 4 005 km² er Rhode Island den minste delstaten i USA.

[rediger] Historie

I 1614 besøkte den nederlandske oppdageren Adriaen Block øya som nå kalles Block Island.

Roger Williams bosatte seg i 1636, etter å ha blitt bannlyst fra Massachusetts Bay-kolonien for sitt religiøse syn, ytterst i Narragansett Bay nær Moshassuck-elven. Han kalte stedet Providence og erklærte den et sted for religiøs frihet for baptist-bosettere. Historisk er området unikt da det ble kjøpt to ganger, en gang fra kongen av England og en gang fra innfødte amerikanske stammer som levde der.

Anne Hutchinson ble bannlyst fra Massachusetts for å uttrykke sin tro på at folk kunne snakke med Gud selv, ikke nødvendigvis gjennom en prest. Hun og noen andre, inkludert William Coddington og John Clarke, grunnla byen Portsmouth på Aquidneck Island. I 1639 forlot Coddington Portsmouth og grunnla Newport på Aquidneck Island.

Samme år ble et formelt styre etablert for øya. Coddington ble den første guvernøren og Philip Sherman den første sekretær. I 1643 grunnla Samuel Gorton Shawomet, som nå kalles Warwick.

Aquidneck Island ble forandret til Rhode Island i 1644. 18. mai 1652 innførte Rhode Island den første loven i Nord-Amerika som forbød slaveri.

Karl II av England gav John Clarke en kongelig kontrakt 8. juli 1663 til Rhode Island og Providence plantasjene som forente de to koloniene til en. Rhode Island var den eneste av de tretten koloniene som hadde fullstendig religiøs frihet. Under kontraktens betingelser, kunne bare landeiere stemme. Før den industrielle revolusjonen, da de fleste menneskene var landbrukere, var dette regnet som demokratisk. Den kongelige kontrakten ble brukt som statens konstitusjon til 1842.

1664 ble koloniens emblem adoptert. Det viser et anker og ordet HOPE.

Kong Filips krig skjedde i 1675–1676. Kong Filip (Metacomet) var høvdingen av Wampanoag-indianerne. Bosetterne i Portsmouth hadde kjøpt sitt land fra hans far, Massasoit. Kong Filip gjorde opprør mot engelskmennene. De første angrepene var rundt Narrangansett Bay, men spredte seg gjennom New England.

Rhode Island var den første av de britiske koloniene i Amerika som erklærte sin uavhengighet 4. mai 1776. Rhode Island var den siste av de opprinnelige 13 statene som ratifiserte USAs konstitusjon (29. mai 1790), og gjorde dette kun etter å ha blitt truet av å få sin eksport tollbelagt som en utenlandsk nasjon.

Etter som den industrielle revolusjonen flyttet store antall av arbeidere inn i byene, utviklet en permanent landløs og derfor stemmeløs klasse seg. I 1829 kunne ikke 60 % av statens frie hvite menn stemme. Flere forsøk ble gjort for å ta seg av dette problemet. I 1842 skrev Thomas Dorr et utkast til en liberal konstitusjon som ble vedtatt gjennom folkeavstemning. Men den konservative sittende guvernøren, Samuel Ward King, motsatte seg folkets ønsker, noe som førte til Dorr-opprøret. Selv om dette kollapset, ble en modifisert versjon av konstitusjonen vedtatt i november som tillot alle hvite menn å stemme som eide land eller kunne betale $1 i stemmeskatt.

[rediger] Fylker i Rhode Island

Det er kun fem fylker i delstaten, kun Delaware med tre, har færre fylker av USAs 50 delstater.

• Bristol County
• Kent County
• Newport County
• Providence County
• Washington County

	Delstaten Rhode Island
Fylker	Bristol | Kent | Newport | Providence | Washington |