George W. Bush

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

George Walker Bush (født 6. juli 1946) er USAs 43. president. Han var tidligere guvernør i Texas, og er sønn av tidligere president George Bush. Bush ble født i Connecticut, men vokste opp i Texas. Han ble etter et svært jevnt valg utpekt som president i 2001, etter at USAs høyesterett hadde besluttet at stemmene i en del valgkretser i Florida ikke skulle telles om. George Bush er den andre amerikanske presidenten gjennom tidene som er sønn av en tidligere president.

[rediger] Første periode som president (2001-2005)

Tidlig i presidentkarrieren satte Bush igang omfattende skattelettelser, som lovet i valgkampen. Dette inneholdt nedsetting av den laveste skatteprosenten fra 15% til 10%, og fjerning av den samordnede inntektsskatten for ektepar som gjorde at de hadde høyere skatt. Kritikere påpekte at skattelettelsene var mest til gagn for de rike, og at det medførte store budsjettunderskudd.

I mai 2001 mistet republikanerne sitt knappe flertall i senatet da Vermont-senatoren James Jeffords forlot det republikanske parti og ble uavhengig. Republikanerne vant flertallet tilbake i mellomvalget i november 2002.

Terrorangrepet 11. september 2001 var Bushs første store krise.

Som en direkte følge av angrepet på USA fulgte en NATO-støttet invasjon av Afghanistan som startet 7. oktober 2001, der de fjernet det tidligere Taliban-regimet og innsatte en regjering ledet av Hamid Karzai.

«Axis of evil»: Betegnelsen «Axis of evil» ble først brukt av George W. Bush i hans tale 29.januar 2002 for å beskrive "regimer som sponser terror". Landene som Bush trakk frem, var Irak, Iran og Nord-Korea.

Han igangsatte også en invasjon i Irak som startet 20. mars 2003, som felte Saddam Husseins diktatur. Den offisielle begrunnelsen for invasjonen var trusselen Iraks angivelige masseødeleggelsesvåpen utgjorde. Per 2006 er ingen masseødeleggelsesvåpen funnet.

Den amerikanske okkupasjonen ble etterhvert en hengemyr for presidenten, bl.a. med avsløringene om amerikansk tortur av krigsfanger i Abu Ghraib-fengslet i Irak.

Innenrikspolitisk har USA under George W. Bushs administrasjon påført landet et forholdsvis høyt budsjettunderskudd, arbeidsledigheten har steget noe, men veksten i BNP har derimot vært den største på 20 år.

Enron-skandalen ble også en innenrikspolitisk skandale for Bush. 9.januar 2003 annonserer det amerikanske justisdepartementet en etterforskning av Enron. Enron var USAs største energiselskap og en betydelig politisk maktfaktor med nære bånd til president George W. Bush før selskapet gikk konkurs i desember 2001. Flere av sjefene i Enron ble dømt til lange fengselsstraffer i 2004-2005.

I opinionen i Europa regnes George W. Bush for å være blant de minst populære presidenter USA har hatt. Han nyter imidlertid stor popularitet i en stor del av den amerikanske befolkning og han ble gjenvalgt over den demokratiske utfordreren John Kerry i 2004. Det var spesielt i sydstatene (som Alabama og Georgia), fjellstatene (som Idaho og Wyoming) og slettestatene (som Nebraska og Kansas) at Bush vant. I nordøst (New York, m.fl.) vant imidlertid ikke Bush en eneste stat i 2004. Dette var imidlertid ikke uventet da demokratene tradisjonelt står meget sterkt i nordøst.

[rediger] Andre periode som president (2005-2009)

I sin andre periode måtte Bush forklare og avvise påstandene om amerikansk tortur ved Guantanamo. Bush-administrasjonen måtte også forsvare at amerikanerne holdt store mengder fanger, uten hverken tiltale eller rettsak, ved marinebasen. Organisasjoner som FN og Amnesty International kritiserte USA for gjentatte brudd på Folkeretten og Menneskerettene.

I 2005 ble visepresident Dick Cheneys stabssjef «Scooter» Libby tiltalt for å ha avslørt CIA-agenten Valerie Plames identitet i et forsøk på å ramme hennes mann som hadde avslørt at president Bush snakket usant om at Irak hadde kjøpt uran i Niger.

29. august 2005 ble New Orleans rammet av Orkanen Katrina. Diket som omringer byen brast og store områder av byen ble lagt under vann, noe som førte til store materielle ødeleggelser og flere dødsfall i byen. President Bush ble utsatt for massiv kritikk på grunn av manglende føderal redningsinnsats. Bush ble også sterkt kritisert for å ha rost FEMAs sjef; «Brownie, du gjør en fantastisk jobb». Han trakk seg noe senere pga kritikken.

I januar 2006 uttalte Arlen Specter, republikansk leder av Senatets justiskomite at president George W. Bush kunne bli stilt for riksrett for å ha spionert på amerikanske innbyggere. Dette ble gjentatt av Al Gore 16. januar 2006. Avlyttings-skandalen ble et faktum før jul 2005 da Bush innrømmet at han ved rekke anledninger har gitt NSA tillatelse til å avlytte internasjonale telefonsamtaler og e-post-trafikk uten å få godkjennelse fra en rettslig instans.

Lobbyisten Jack Abramoff innrømmet at han har bestukket og smurt politikere i hovedstaden i mange år. Abramoff hadde spesielt gode kontakter blant republikanerne. Presidenten kan ikke huske å ha møtt ham.

I hans andre periode fortsatte motstanden mot Irak-krigen å vokse. Amerikanske soldater ble mistenkt for å massakrere sivile irakere som hevn for militære aksjoner mot dem, torturen i Abu Ghraib-fengselet økte og de fleste amerikanere så ut til å innse at grunnene for å gå til krig var mildt sagt vaklende.

I mai 2006 ble det kjent gjennom artikler i USA Today at Etterretningsorganisasjonen NSA har blant annet samlet inn flere titall millioner telefonregistre. Presidenten måtte forsvare det, som enkelte mener er ulovlig overvåking av amerikanske borgere.

19. november 2005 var det en massakre i den irakiske byen Haditha. En amerikansk styrke ble angrepet i byen, og 24 sivile, mange av dem kvinner og barn, ble drept etterpå. Anklager om massemord ble så rettet mot de amerikanske styrkene, de skulle ha skutt de sivile med kaldt blod. En militær amerikansk undersøkelseskommisjon legger fram sin konklusjon 28. mai 2006.

En ny undersøkelse utført ved Quinnipiac universitet publisert 1. juni 2006 viste at Bush er USAs minst likte president siden krigen.

I en radiotale 3. juni 2006 oppfordret Bush Senatet til å vedta en endring av grunnloven og dermed forby homofilt ekteskap. Forslaget om en grunnlovsendring skal behandles i Senatet innen 10. juni og vil etter presidentens plan beskytte ekteskapet fra å bli omdefinert. Forslaget kommer som et resultat av at noen delstater tillater homofile ekteskap. Senaten avviste dette forslaget i en avstemning 7. juni.

Forgjenger:  Bill Clinton

Amerikas forente staters president (2001–)

Etterfølger:  -