Zheng He
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zheng He (tradisjonell kinesisk: 鄭和, Wade-Giles: Cheng Ho, ble også kalt San Bao; født 1371, død 1435) var en berømt kinesisk admiral og oppdager, født i Yunnan-provinsen i Kina.
Han var av muslimsk familie og ble tatt i tjeneste hos prins Zhu Di av Yan, den fjerde sønnen til Ming-dynastiets første keiser. Etter at Zheng He som tiåring ble tatt i tjeneste, ble han for øvrig også kastrert.
Som sjøoffiser utmerket Zheng He seg i Zhu Dis kamp for å nå maktens tinder. Da hans kamp hadde blitt kronet med hell beordret Zhu Di sin admiral til å lede sju episke ekspedisjoner mellom 1405 og 1433; de gikk til Stillehavet, Det indiske hav, Rødehavet og den Persiske golf. Målet med ekspedisjonene var å fange en rival til keisertronen, men også handel og diplomati. De ble delvis voldsomme, og han støtte på pirater og barbarer på sin ferd.
Hver ekspedisjon skal i følge datidige kilder ha talt over 300 skip med nærmere 30.000 mann. Skipene ble kalt djunker og de største var cirka 150 m lange med ni master. Skipene hadde blant annet vanntette skott, noe som ikke ble vanlig i europeisk skipsbygging før på nittenhundre-tallet. (Se egen artikkel om skipets historie)
Navnet San Bao fikk han muligens fordi han lignet på Sindbad fra de arabiske sagn. Hans reiser ble kjent som evnukken San Baos reiser i Vesterhavet (三保太監下西洋).
Zhen He ligger gravlagt i en krypt utenfor Nanjing i Kina.