Ravn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Ravn | |
|---|---|
 Ravnhann og -hunn |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
Corvus corax |
| Norsk(e) navn: | ravn, korp |
| Hører til: | kråkefugler, spurvefugler, fugler |
| Rødlistestatus: | livskraftig |
| Habitat: | fjell- og klippeområder |
| Utbredelse: | se kartet |
 |
|
Ravn (vitenskapelig navn Corvus corax) er den største av kråkefuglene. Den er glinsende svart og med en karakteristisk «korp, korp»-lyd. Ravnen er en utpreget standfugl.
Innhold |
[rediger] Kjennetegn
Ravnen er den største av kråkefuglene i Europa. Lengden er ca. 64 cm og vekten kan bli opp til 800–1500 gram. Vingespennet er fra 115–130 cm. Ravnen er en vakker fugl med svartglinsende fjær. Nebbet er stort og kraftig og stjerten er lang og avrundet. Vingene er slanke.
[rediger] Adferd
Ravnen er en mester til å fly. Den kan til og med mobbe ørner i luften, utan å «tape», men på bakken må den ofte overlate kadaveret til kongeørn og havørn. Ravnen er i vill tilstand redd for mennesker. Ravnen og de andre kråkefuglene blir regnet som noen av de klokeste fuglene, som er lette å temme, og som lærer raskt. Ravnen kan bli opptil 50 år gammel.
[rediger] Stemme
Ravnens karakteristiske hese, metalliske lyd med lav tonehøyde «korp, korp» har gitt den navnet korp. Den lave tonehøyden gjør at lyden bærer langt i terrenget. Den har også en mere kråkelignende «kra, kra»-lyd. Stemme fra www.naturesongs.com
[rediger] Føde
Ravnen er en åtselfugl. Ofte samles mange ravner (og kråker) seg rundt et kadaver og eter det helt rent. Når ravnen er sulten, er den nærmest en alteter. Den kan også plyndre redene til andre fugler. Om vinteren finnes den ofte på søppelplasser. Ellers tar den også mange slags bytte, fra innsekter til lemen og frosk.
[rediger] Utbredelse og biotop
Corvus corax er utbredt over det meste av den nordlige halvkule, nord for krepsens vendekrets.
I Norge er den tallrik over hele landet bortsett fra lavlandet på Østlandet. Mest tallrik er den i de indre fjelltrakter og i klippefulle kyststrøk fra Vestlandet og nordover. Etter en nedgangsperiode har bestanden de siste årene tatt seg kraftig opp. Ravnen er stand- og streiffugl, og om vinteren kan den streife en god del omkring.
Ravnene er avhengige av en utilgjengelig redeplass, og foretrekker her i landet derfor områder med bratte fjellskrenter.
[rediger] Hekking
Allerede i februar begynner ravneparet å bygge på redet som nesten alltid ligger på en utilgjengelig fjellhylle. Unntaksvis bygger den i et tre. Under parringen utfører den mange akrobatiske «øvelser» i luften. Ravneparet holder sammen hele året og hele livet. Både hannen og hunnen samler sammen kvister, grener, mose, jord og gress til redet. Redet fôres ofte med hår fra et kadaver. Redet blir brukt år etter år. Ofte bygger ravnen på redet slik at det kan bli ganske stort til slutt. Den kan imidlertid også bygge flere reder som den veksler med å bruke fra år til år.
Hunnen er alene om rugingen, men da er hannen påpasselig med å gi henne mat. Han fôrer også hunnen og ungene en liten periode. Ravnen legger fire til seks egg. Rugetiden er 20–21 dager. Ungene forlater redet etter 35–40 dager.
[rediger] Ravnen i kulturen
Ravnen er en myteomspunnet fugl, som blant annet er blitt regnet som verdens skaper i noen nordamerikanske mytologier. I tillegg til å ha rykte på seg for å være klok, er fuglen også blitt tillagt overnaturlege egenskaper. Ravnen skulle blant annet kunne varsle ulykke, som krig og død. På norrønt ble ordet ravn ofte brukt i kenninger om strid og blodbad.
[rediger] Norrøn tid
Ravner var viktige i norrøn tid, fra fugleparet Hugin og Munin som tjente Odin i den norrøne gudetroen, til Ragnar Lodbrok og Harald Hardråde, som brukte fuglene som symbol på fanene sine. Vikingene malte også ravner på seglene sine. Også den keltiske gudinnen Morrigan er forbundet med ravner.
[rediger] Danmarks flagg
Før Danmark fikk sitt nasjonalflagg Dannebrog (fra ca. år 750 - år 1219), utgjorde det danske flagget et banner med en svart ravn på rød bakgrunn.
[rediger] Bibelen
Ravner blir nevnt som urene fugler to steder i det gamle testamentet. De har likevel vært til hjelp for viktige personer i Bibelen. Noa slapp ut en ravn fra arken sin for å speide etter land, og profeten Elias ble gitt mat av ravnene etter orde fra Gud.
[rediger] Ravnene i Tower of London
En nyere legende om ravner sier at England vil bestå så lenge disse fuglene holder til i Tower of London. I dag tar en vare på flere vingestekkede ravner der. Selv om legenden virker gammel, har nyere forskning vist at den trolig stammer fra Victoriatiden, og tårnet har vært uten ravner flere ganger gjennom historien, uten Englands fall. Siste gang en måtte reintrodusere fuglene dit var under andre verdenskrig.
[rediger] Andre ravnearter
Eksempler på andre ravnearter:
- Australsk ravn (C. coronoides) - Australia
- Skogsravn (C. tasmanicus) - Tasmania
- Dvergravn (C. mellori) - Syd-Australia
- Tykknebbet ravn (C. crassirostris) Etiopia, Eritrea
- Hvitnakket ravn (C. albicollis) - Sydøst-Afrika
- Brunnakket ravn (C. ruficollis) - Nord-Afrika, Vest-Asia
- Chihuahua Ravn (C. cryptoleucos) - Mexico
[rediger] Svarthvit ravn
Svarthvit ravn (Corvus corax varius) eller den færøyske ravnen var en variant av vanlig ravn. Den hadde hvitspettet hode, bryst, vinger og hale, forøvrig var den svart. På 1600-tallet og 1700-tallet levde arten på Færøyene uforstyrret. På 1800-tallet ble den sterkt jaget.
På begynnelsen av 1900-tallet var arten svært sjelden. Den ble sett frem til 1916, deretter ble den erklært for utryddet. Det hevdes imidlertid å være en observasjon også fra 1948. Arten ansees nå for utdødd. Den var også kjent som Corvus leucomelas,, Corvus leucocephalus og Corvus aeriphoenas.
Det finnes ca. 15 utstoppede eksemplarer av arten.
