Ragnar Lodbrok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kong Ællas sendebud foran Regnar Lodbroks sønner.

Ragnar Lodbrok (norrønt Ragnarr Loðbrók) var en delvis legendarisk svensk og dansk småkonge som levde en gang på 700- og 800-tallet. I henhold til den krønikeskriver Saxo Grammaticus tilhørte Ragnar til den svenske Ynglingeætten. Både Saxo og islandske kilder har beskrevet ham som sønn av Sigurd Ring, en svensk konge som etter sigende skal ha erobret Danmark, men kildene strides om Ragnar bodde i Sverige eller i Danmark.

[rediger] Myte eller historisk figur?

Selv om Ragnar Lodbrok ble betraktet som en helt i det norrøne Norden er troverdige opptegnelser om livet hans svært overfladisk og hviler tungt på legendariske fornaldersagaer. Selv en noenlunde datering av hans tid og liv hviler på stor usikkerhet: noen kilder nevner 750-794, mens andre kilder daterer betydelig senere fra 860-865. Antagelig var han en krigsherre fra antatt 835 til sin død i 865, og kanskje kun regnet som konge de siste få årene av livet. Den historiske Ragnar Lodbrok var muligens en jarl for den danske kong Hårek. ^[1]

Lodbrok betyr «lodden bukse», etter sigende for at Ragnars kone hadde sydd ham klær fra dyreskinn. Navnet «Lothbroc» finnes i verket Gesta Normannorum Ducum av William av Jumieges (ca 1070) hvor denne blir nevnt som far til Bjørn Jernside, sistnevnte blir bekreftet av andre kilder. Ivar beinløse er også blitt identifisert som sønn av Ragnar Lodbrok av Adam av Bremen som kalte Ivar sønn av «Lodparchus». Det er den islandske sagaskribenten Are Torgilsson Frode (1067-1148) som er den første kjente forfatteren som knytter Lodbrok med fornavnet Ragnar, eller knytter to personer sammen til en skikkelse, Ragnar og Lodbrok. I De fragmentariske irske annaler finnes det en opptegnelse over en «Ragnall» (Ragnvald), sønn av «Alpdan» (Halvdan), «konge av Norge», og hans bedrifter fram til York faller til danskene. Det er en av de sterkest argumenter for at Ragnall eller Ragnvald er den samme som Ragnar Lodbrok, og for krønikeskrivere på de britiske øyene var det vanskelig å skille mellom norsk eller dansk når de knapt nok gjorde det selv.

I senere foraldersagaer ble Ragnar gjort til konge av Danmark og drar på fantastiske eventyr over hele verden. Blant annet møter han den enestående vakre og trolldomskyndige Åslaug Sigurdsdatter i Norge som han gifter seg med og hun føder ham fire sønner. Åslaug, som også blir kalt for «Kråka», er en påstått datter av Sigurd Fåvnesbane, en annen legendarisk helt fra fornaldersagaene. Som Kråka er Åslaug ei norrøn Askepott, og blir hyllet i både Norge og Danmark, og hennes funksjon er å være en forbindelse mellom Odin og de norrøne fornalderkongene som krevde å nedstamme fra gudene.

To av sagaene som omhandler Ragnar Lodbrok er Ragnar Lodbroks saga (Ragnars Saga Lodbrokar) og den kortere og kanskje yngre Tætten om Ragnarsønnenes saga (Ragnarssona þáttr). Han nevnes også i Völsungasagaen og i Orknøyingenes saga som Snorre Sturlasson kaller «jarlesagaen». Det knyttes en forbindelse mellom Ragnar Lodbrok og Orkenøyene. En runestein der bærer hans navn. I henhold til De fragmentariske irske annaler ble Ragnars sønn Halvdan med sine tre sønner fordrevet til Orknøyene. Det skjedde senest i 854. Ragnar Lodbrok er også en sentral skikkelse i skaldekvadet Håttalykill (Háttalykill inn forni = Versemålnøkkelen), diktet av islenderen Hall Torarinsson og Ragnvald Orknøyjarl i fellesskap.

[rediger] Røver og helt

Ragnar var en førkristen hedning som påsto at han var en direkte etterkommer av ingen ringere enn Odin selv. Ett av hans favorittstrategier var å angripe kristne byer på helligdager, vel vitende om at mange av soldatene da ville være i kirken.

Ragnar tilbrakte det meste av livet som pirat og viking, invaderte det ene landet etter det andre. Han ville vanligvis godta en høy betaling for å la være å angripe sine ofre, kun for å komme tilbake senere og forlange en enda høyere avbetaling for ikke å angripe. Omfanget av hans område tyder på at han må ha vært en dyktig hærfører.

Ravnen var Ragnar Lodbroks symbol. Han hadde fått sine døtre til å sy et banner med en ravn avbildet. Ravnen hadde i alle år vært en fugl knyttet til dårlige varsler lik Odin selv eide to ravner kalt Hugin og Munin som fortalte om det som skjedde i verden. Banneret kalte han «Reafan» og det ble sagt at når banneret flagret ville Ragnar seire, men om det hang livløst vil slaget være tapt. Også de norske kongene Harald Hårfagre og Harald Hardråde eide et tilsvarende ravnebanner.

[rediger] Frankrike

I 845 var han tilsynelatende en mektig hersker og sannsynligvis samtidig med den første herskeren av Russland, den norrøne Rurik. Det er sagt at Ragnar alltid søkte nye eventyr ettersom han fryktet for at hans egne sønner ville utføre gjerninger som ville overskygge hans egne.

I dette året seilte han sørover med 120 skip og anslagsvis 5 000 krigere. Han gikk i land i dagens Frankrike, sannsynligvis ved elvemunningen Seine og herjet i «Vest-Francia», som den vestlige delen av det frankiske riket den gang var kjent som.

Det samme året ble Paris okkupert og holdt som gissel av norrøne menn, og som sagaene har identifisert som Ragnar Lodbrok. Den tradisjonelle datoen for dette er 28. mars. En fortelling forteller at de soldatene som var utplassert for å vokte klosteret i St Denis flyktet da de danske vikingene henrettet sine fanger på en særdeles grusom måte. Kongen av Vest-Francia, Karl den stores sønnesønn Karl den skallete betalte Ragnar en enorm sum penger for ikke å ødelegge byen. Ragnar Lodbrok, i henhold til sagatradisjonen, var tilfreds med ikke mindre enn 7 000 pund sølv. Det forhindret dog ikke Ragnar fra å angripe andre deler av Frankrike, og det kostet mye tid og anstrengelser for frankerne å drive ham ut.

[rediger] England

Etter at han var ferdig med Frankrike dro Ragnar tilbake til Danmark hvor han senere døde. Eller han var den som vendte sin oppmerksomhet mot England og i 865 gikk i land i Northumbria på nordøstkysten av England. Det er blitt sagt at han ble beseiret for første gang i slag av kong Ælla II av Northumbria. Ælles menn tok Ragnar til fange og den angelsaksiske kongen ga ordre om at han skulle kastes i et hull som var fylt med giftige slanger. Mens han langsomt ble bitt i hjel av slangene skal han etter sigende ha erklært: «Hvor de små grisene vil grynte om de viste om situasjonen til den gamle bjørn!»

[rediger] Ragnar blir hevnet

Ragnars siste ord er selvsagt et litterært påfunn ettersom de ble profetiske. I henhold til sagaen fikk hans fire sønner høre om hans død: Halvdan Kvitserk som spilte Hnefatafl (et brettspill kalt «Kongens bord» eller «Tablut») grep så hardt om en spillbrikke at blod tøt ut fra neglene; Bjørn Jernside grep så hardt om spydet at fingermerkene sto igjen om skaftet; og Sigurd Orm-i-auga som trimmet neglene kuttet kniven rett inn i beinet.

Kun den fjerde sønnen, Ivar beinløse, lyttet til alle detaljene om drapet og forberedte hevnen. Brødrene samlet sammen en enorm hærstyrke, dro til Northumbria, beseiret kong Ællas hær og torturerte denne i hjel ved å skjære blodørn på ham. Det vil si at de skar opp ryggen, brettet ribbeina til side og trakk ut lungene til offeret døde. Historien er opplagt overdrevet at Ragnars død skulle få såpass store konsekvenser, men Ivar beinløse er uten tvil en historisk skikkelse som i 866 erobret først York og deretter hele nordlige England.

[rediger] Ragnars antatte slekt

Ragnar Lodbrok var gift eller fikk barn med en rekke kvinner, hans første Lathgertha, hans andre hustru Åslaug Sigurdsdatter (også kalt Kråka), hans tredje hustru Tora, hans fjerde hustru Svanloga; og hans femte navnløse hustru (datter av Esbern). Av de ulike fortellingene, feilkilder og overdrivelser inkludert, fikk han følgende sønner:

Ivar beinløse, sønn av Åslaug
Halvdan Kvitserk Ragnarsson, sønn av Tora
Sigurd Orm-i-auga Ragnarsson, sønn av Åslaug
Ubbe Ragnarsson, sønn av navnløse hustru, eller av Åslaug?
Bjørn Jernside Ragnarsson, sønn av Tora
Rathbarth Ragnarsson, sønn av Tora
Dunyat Ragnarsson, sønn av Tora
Agnar Ragnarsson, sønn av Tora
Regnald Ragnarsson, sønn av Svanloga
Eirik Vindhatt Ragnarsson, sønn av Svanloga.
Fridleiv Ragnarsson, sønn av Lathgertha.

Og følgende døtre:

Alof Ragnarsdatter
Ragnhild Ragnarsdatter

[rediger] Litteratur

Smyth, Alfred P.: Scandinavian Kings in the British Isles 850-880, Oxford University Press, 1977
O' Corrain, Donnchadh: «High-kings, Vikings and other kings», i Irish Historical Review, vol 21 (1979), sidene 283-323
Humble, Richard: The Fall of Saxon England, (BCA) 1995
Jones, Gwyn: A History of the Vikings, 1983