Privacy Policy Cookie Policy Terms and Conditions Brukerdiskusjon:Pjacklam - Wikipedia

Brukerdiskusjon:Pjacklam

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Innhold

[rediger] Formatering av formler

Jeg ser du har justert på min formatering av formler i artikkelen om Frekvens og ser ellers at det er noe ulik praksis i andre artikler. Den engelske utgaven bruker den formatering jeg først hadde på de fleste formler, og jeg er tilhenger av den. I forskningsrapporter, hovedoppgaver etc. skrevet f.eks. i LaTeX så pleier man vel ofte å vurdere hvor viktig en formel er for hvordan man formaterer den. Det jeg da ville formatert slik du gjør her er en mindre viktig mellomregning evt. en definisjon som brukes for å komme frem til noe. Jeg er åpen for innspill på dette. Nå tenker jeg generelt og ikke på den spesielle artikkelen, for dette er ikke verdens mest kompliserte formel men likevel en viktig definisjon. Ogr78 1. nov 2004 kl.16:27 (UTC)

Svar: Min hovedinnvending gikk på at du brukte en så stor formel i selve teksten. Om du hadde plassert den på en linje for seg selv hadde det ikke vært noe problem. Her har jeg tre eksempler. De to første er typografisk sett helt greie. Den siste er ikke bra, og bør unngås. Altså: Formelen kan godt være stor, om du mener det er best, men da bør den få stå på egen linje, fortrinnsvis med noe innrykk.

For øvrig har jeg selv skrevet en hovedoppgave, og flere forskningsrapporter (da jeg jobbet som forsker på Kjeller), og jeg har lest mye typografi generelt og matematisk typografi spesielt, så jeg liker å tro at jeg ikke prater tull. :-)

Jeg håper eksemplene illustrerer poenget mitt.
Hilsner Peter J. Acklam 1. nov 2004 kl.19:16 (UTC)

  1. Liten formel i teksten. OK
    En alternativ metode for å beregne frekvens er å måle tiden mellom to ganger en hendelse intreffer (perioden) og så beregne frekvensen som den inverse av denne tiden: f = 1 / T der T er perioden.
  2. Stor formel på egen linje. OK
    En alternativ metode for å beregne frekvens er å måle tiden mellom to ganger en hendelse intreffer (perioden) og så beregne frekvensen som den inverse av denne tiden:
    f = \frac1T
    der T er perioden.
  3. Store formel i teksten. IKKE OK.
    En alternativ metode for å beregne frekvens er å måle tiden mellom to ganger en hendelse intreffer (perioden) og så beregne frekvensen som den inverse av denne tiden: f = \frac1T der T er perioden.

Da er vi enige!! Det var meningen at formelen skulle plasseres på en egen linje, slik så det også ut i min browser. Når jeg scroller vinduet ser jeg at den at den ikke gjør det, og hva jeg hadde glemt. Jeg tviler ikke på dine kunnskaper om dette, og det er godt at noen passer på. Hilsen Ogr78 1. nov 2004 kl.20:16 (UTC)

[rediger] Thin space

Hei! Jeg ser at du bruker koden (thinsp) mellom tall og enheter (f.eks i uttrykk som 2,5 kg). I min nettleser (Internet Explorer 6.0) blir dette mellomrommet om lag 1,5 ganger så bredt som et vanlig mellomrom. Er det slik det er ment å være? Vennlig hilsen Guaca 5. nov 2004 kl.10:27 (UTC)

Svar: Hei! Slik skal det ikke være. En «thin space» skal være atskilling smalere enn et vanlig mellomrom.

Jeg bruker nettleseren Mozilla og der fungerer det bra, men skjermer har nokså lav oppløsning så forskjellen er mer tydelig ved utskrift på papir eller om man bruker en stor skrifttype.

For øvrig brukes «thin space» ikke bare mellom grunntall og enhet, men også når man splitter opp store tall, som f.eks. 12 345 678. I tillegg brukes den mellom sitatstrek (som skal være – og den etterfølgende teksten):

– For å være typografisk korrekt, start sitater med – .

Hvis man ikke vil/gidder bruke   («thin space») bør man bruke   («no-breaking space» eller «fast mellomrom»). Dette er for å hindre at linjer brytes mellom grunntall og enhet eller mellom sifrene i store tall.

Det er, så vidt jeg vet, ikke mulig å få typografisk presisjon i HTML, men den norske utgaven av Typografisk Håndbok (av Hellmark og Christer, Spartacus Forlag AS, 2000) sier at målenheter som km, mm og cm bør skilles med 3/20 gefirt. En gefirt tilsvarer skriftstørrelsen, så 3/20 gefirt i 12-punkt skrift er 3/20*12 = 1.8 punkter. Videre sier den at en skal bruke 2/20 gefirt som tusenskiller, altså i store tall som 12 345 678. I tillegg sier den «Et sitat som innledes med tankestrek, skal alltid begynne på ny linje (og oftest med avsnittsinnrykk). Tankestreken skal skille fra det etterfølgende tegnet med 25 % (1/4 gefirt).» Så fin kontroll vet jeg ikke man får i HTML, men å bruke   et bra kompromiss.

Hilsner
Peter J. Acklam 5. nov 2004 kl.11:48 (UTC)

hei, jeg har sett at du har deltatt i forskjellig vedlikeholdsarbeid, bl.a. slettingsprosessen. Har du noe imot at jeg gjør deg til sysop? Det innebærer bl.a. at du kan hjelpe til med å slette sider, se her for mer informasjon. Wolfram 12. nov 2004 kl.00:25 (UTC)

  • Der er greit for meg, ja – og jeg takker for tilliten. Hilsen Peter J. Acklam 12. nov 2004 kl.07:07 (UTC)

Kjære deg, Takk for rosen her om dagen. Når jeg ikke svarte og takke rørt, var det fordi alt dette med Wikipedia er så nytt og farlig og hver gang jeg gjør noe jeg aldri har prøvd før, er det med hjertet i halsen. Ctande 15. nov 2004 kl.21:07 (UTC)

[rediger] Offisielle navn på flyplasser

[rediger] Hvorfor er det kun noen flyplassnavn som følges av et komma og et stedsnavn?

Lufthavnen for Oslo ligger ikke i Oslo, men på Gardermoen, derfor heter den Oslo lufthavn, Gardermoen. Lufthavnen for Bodø ligger i Bodø, men det er overflødig med Bodø lufthavn, Bodø, så derfor heter den bare Bodø lufthavn.

[rediger] Ville det ikke vært bedre å droppe det?

Noen mener det, som for eksempel Avinor. De ønsket at flyplassene skulle skifte navn fra Oslo lufthavn, Gardermoen til Oslo lufthavn og fra Stavanger lufthavn, Sola til Stavanger lufthavn, og så videre. Avinor bestemte seg for å gjennomføre dette, men Luftfartstilsynet protesterte, med begrunnelse i FOR 2001-12-10 nr 1397: Forskrift om konsesjon til å anlegge, drive eller inneha landingsplasser mv. (BSL E 1-1), del 2.1a, som sier

Den offisielle betegnelsen på landingsplasser består vanligvis av tre elementer hvor det første vanligvis knytter til plassen til nærmeste by eller tettsted. Det andre elementet er enten lufthavn, flyplass, helikopterplass eller sjøflyplass. Det tredje elementet angir et lokalt stedsnavn som bl.a. kan benyttes som kallesignal.

Hvordan navnet skal utformes er altså nedfelt i en forskrift og er en del av vilkårene for å få konsesjon til å drive flyplassen. Navnet kan altså ikke endres uten ny konsesjonsbehandling, og uansett er en nødt til å forholde seg til forskriften nevnt ovenfor.

[rediger] Og er det forøvrig offisielt at det skal være komma mellom «lufthavn» og stedsnavnet?

Navnene skrives med komma av Luftfartstilsynet og Avinor i offisiell korrespondanse, så jeg tror vi kan regnet med at kommaet er så offisielt som det kan få blitt.

[rediger] Hva bør være oppslagsord på Wikipedia?

For flyplassnavn med tre ord, som Oslo lufthavn, Gardermoen, synes jeg at oppslagsordene bør være det fulle, offisielle navnet, blant annet fordi en da unngår tvetydighet mellom Oslo lufthavn, Gardermoen og Oslo lufthavn, Fornebu. Sistnevnte artikkel finnes ikke ennå (2004-11-23), men det er bare et spørsmål om tid før den legges inn. Uansett er det lagt inn redirigering fra Bergen lufthavn til Bergen lufthavn, Flesland, fra Stavanger lufthavn til Stavanger lufthavn, Sola, og så videre, slik at folk finner artikkelen selv om de velger bare de to første ordene i et flyplassnavn som egentlig har tre ord. For Oslo lufthavn går redirigeringen naturlig nok til Oslo lufthavn, Gardermoen.

Jeg synes denne løsningen er den beste, selv om den ved første øyekast nok kan virke litt uvant for folk som ikke kjenner bakgrunnen. jakro64 7. des 2004 kl.08:05 (UTC)

[rediger] Flyplasser i Storbritannia

Jeg har skrevet en del artikler om steder i Storbritannia etterhvert, og flere flyplasser er nevnt. Jeg er usikker på hvordan de bør navngis, og du er liksom den store flyplasseksperten, så jeg tenkte å høre med deg. For eksempel, bør det være London Heathrow lufthavn eller London Heathrow Airport? Den aller beste måten å løse ting på er kanskje at jeg lager en Liste over flyplasser i Storbritannia - det finnes sikkert en liste av den type på en: allerede, i det minste en delvis klar liste. Da får vi etablert en standard som kan følges senere. Alternative former kan jo få redirect som med de norske. Har du noen tanker om dette? Cnyborg 6. jan 2005 kl.16:22 (UTC)

  • Dette vet jeg dessverre ikke noe om. Jeg opplevde samme problem da jeg skulle skrive om flyplasser i Sverige. Jeg valgte da å bruke skrivemåten som brukes av Det svenske luftfartsverket og det jeg fant på hjemmesidene til de respektive flyplassene. Det mest vanlige i Sverige er at de heter «et-eller-annet flygplats», men enkelte av de store heter «et-eller-annet Airport». Mange flyplasser har jo egen hjemmeside nå, så du kan jo se der hva de bruker der. Se spesielt etter postadressen til flyplassen, hvis du finner den, for der pleier de å bruke de «ordentlige» navnet til flyplassen, noe de ikke alltid gjør øverst på hjemmesiden. Det er mulig at jeg kan få tak i noen lister via jobben (Avinor). Jeg skal sjekke. –Peter J. Acklam 7. jan 2005 kl.09:23 (UTC)
Ikke legg for mye arbeid i det. Jeg finner sikkert de offisielle navnene til de viktigste, og mye er allerede lagt inn på en: av folk som vet hva de driver med (de har et underprosjekt. Cnyborg 7. jan 2005 kl.09:46 (UTC)

[rediger] Partnair-ulykken

Har du mulighet til å finne ut nøyaktig hvor Partnair-ulykken fant sted? (Innenfor eller utenfor dansk territorium.) Har prøvd å spørre presseansvarlig i Avinor, men har ikke fått noe svar. jakro64 7. des 2004 kl.08:02 (UTC)

[rediger] « » omkring fartøynavn (Alexander L. Kielland)

Jeg hadde med vilje ikke tatt med anførselstegnene i listen av den grunn av at Alexander L. Kielland på den måten med anførselstegn innenfor hakeparantes i kategorigruppene dermed blir alfabetisert helt til slutt under "«". Derfor bør vi skrive uten anførselstegn i hakeparantesene og med i selve artikkelen. Jeg tror dette gir det beste resultatet. jakro64 3. jan 2005 kl.11:13 (UTC)

  • Nei, for det er nettopp for slike anledninger man har syntaksen [[Kategori:Kategorinavn|Sorteringsnavn]], hvor Kategorinavn er navnet på kategorien artikkelen hører hjemme i og Sorteringsnavn er navnet (eller teksten) som artikkelen skal sorteres etter. Så i artikkelen «Alexander L. Kielland»-ulykken skriver man [[Kategori:Katastrofer|Alexander L. Kielland-ulykken]]. Syntaksen brukes for øvrig mye til navn på personer, hvor man ønsker at personen skal sorteres på etternavn før fornavn. I artikkelen om Arild Nyquist står det derfor [[Kategori:Norske forfattere|Nyquist, Arild]] for at han skal stå under N og sorteres først på «Nyquist», så på «Arild». – Peter J. Acklam 3. jan 2005 kl.14:34 (UTC)
    • Selvfølgelig, da gjelder det bare å huske det! jakro64 3. jan 2005 kl.19:26 (UTC)

[rediger] Tusenskilletegn

Hei! Jeg ser at du har tilbakestilt min tusenskilletegnendring i OL-artikkelen. Du skriver at det aldri skal brukes "vanlig mellomrom" som tusenskilletegn, og setter inn et punktum.

På Språkrådets sider finner jeg det stikk motsatte rådet, at det skal brukes mellomrom, og at det ikke skal brukes punktum. (se http://www.sprakrad.no/templates/Page.aspx?id=744).

Det er selvsagt bedre å bruke fast mellomrom ( ), men det er en annen sak.

Vennlig hilsen Guaca 3. jan 2005 kl.17:39 (UTC)

  • Dette er forøverig noe som jeg også har lurt på i det siste, jeg begynte med å bruke punktum som skilletegn (se blant annet endel av landsartikkelene) før jeg fikk melding (husker ikke av hvem) om at det var feil. Profoss 3. jan 2005 kl.17:50 (UTC)
  • Det som er typografisk korrekt er enten å la være å dele tallene eller – hvis tallene bør deles – å bruke et lite mellomrom, en   i HTML. Så jeg har brukt det. I dag ble jeg gjort oppmerksom på at enkelte nettlesere ikke kan vise dette tegnet, mens andre viser et mellomrom som er halvannen gang så stort som et vanlig mellomrom, noe som er alt for mye. Å bruke et vanlig mellomrom som tusenskille er egentlig en etterlevning fra skrivemaskinens dager, da menigmann ikke hadde noe annet. Ettersom   skaper problemer og   er for stort valgte jeg altså å bruke punktum, som «det minste ondet». Men i følge Språkrådet er visst det også feil, så da er det antagelig   som er «det minste ondet», hvis man i det hele tatt skal dele tallene. –Peter J. Acklam 3. jan 2005 kl.18:05 (UTC)

[rediger] Bruk av understreking, fet skrift, kursiv og anførselstegn på Wikipedia

Følgende rettledning er basert på bøkene

  • Felici, James: The Complete Manual of Typography. Adobe Press, 2003.
  • Hellmark, Christer: Typografisk håndbok. Sparctacus, 2000.

Et par utvidelser er tatt med spesielt for Wikipedia.

[rediger] Understreking

Understreking (som dette) ble brukt på skrivemaskiner fordi man ikke hadde mulighet for kursiv skrift. Understreking brukes aldri i typografi og det er ingen grunn til å bruke det i HTML heller, for det er er enkelt å få til kursiv i HTML og uproblematisk i forhold til nettlesere.

[rediger] Fet skrift

Fet skrift (som dette) brukes i typografi normalt kun til overskrifter. I Wikipedia brukes det til å utheve oppslagsordet, forkortelser av oppslagsordet og andre ord som er nært knyttet til oppslagsordet, som for eksempel alternative navn og skrivemåter. Merk at kallenavn bør settes i kursiv. Ut over dette bør ikke fet skrift brukes. Eksempler:

  • Egersund er en by …
  • Forente nasjoner (FN) er en sammenslutning … (parenteser ikke i fet skrift)
  • Storen (2405 moh.) (eller Store Skagastølstind) er et fjell …

[rediger] Kursiv

Kursiv skrift (som dette) har en rekke bruksområder i tekst.

  • Titler på bøker, aviser, tidsskrifter, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker (men titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler settes i anførselstegn). En tommelfingerregel er at når man har en samling skal tittelen på hvert verk i samlingen stå i anførselstegn, mens tittelen på samlingen skal stå i kursiv. Eksempler:
    • Bjørnson skrev novellen «Faderen» og skuespillet En fallit.
    • «Tears in heaven» av Eric Clapton.
    • Alf Prøysens «Julekveldsvisa».
    • Sangen «Here Comes The Sun» fra albumet Abbey Road.
    • Diktet «Ensomhet» fra samlingen Kelner!.
  • Bokstaver når de refereres til som bokstaver:
    • En stemt p er en b.
  • Ord når man referere til ordet, ikke betydningen av det:
    • En hest har fire ben, men hest har fire bokstaver.
  • Vitenskapelige slekts- og artsnavn:
    • Dompap (Pyrrhula pyrrhula) tilhører familien Fringillidae.
  • Ord og uttrykk som ikke er i vanlig bruk. En tommelfingerregel er at hvis ordet eller uttrykket ikke står i en vanlig ordbok (ikke fremmedordbok), settes det i kursiv.
  • Spesielle (ikke-trivielle) ord og uttrykk første gang de brukes:
    • En meteor som faller til bakken kalles meteoritt. En meteoritt er… (merk fraværet av kursiv andre gang ordet ble brukt).
  • Opphav til ord og uttrykk, for eksempel i begynnelsen av en artikkel i Wikipedia
    • Sirkel (fra latin circus, «krets») er en …

[rediger] Anførselstegn

Anførselstegn (« ») har, i likhet med kursiv skrift, flere bruksområder i tekst. Anførselstegn brukes til

  • Sitering. Ved sitering skal den siterte teksten gjengis ordrett – også eventuelle skrivefeil i teksten. Hvis teksten har vært bearbeidet brukes sitatstrek.
    • «Vi har besluttet å nedlegge virksomheten i Asker», sa Hansen.
    • –Vi legger ned i Asker, sa Hansen.
  • Ved sitat i sitat brukes øvre enkle anførselstegn:
    • «Dette ‘kunstverket’ er søppel», sa ordføreren.
  • Ord eller uttrykk en ønsker å ta litt avstand fra, men ikke sammen med ordet såkalt.
    • De «kunstverkene» som barna lagde … (Riktig)
    • De såkalte kunstverkene som barna lagde … (Riktig)
    • De såkalte «kunstverkene» som barna lagde … (Galt)
  • Titler på sanger, musikkstykker, dikt, noveller, essay og artikler (men titler på bøker, aviser, tidsskrifter, filmer, CD-er og plater, radio- og tv-programmer og teaterstykker settes i kursiv). Se avsnittet over, Kursiv.
  • Navn på kunstverk:
    • Munchs «Skrik»
    • «Sinnataggen» av Gustav Vigeland.
  • Navn på fartøy:
    • «Titanic»
    • S/S «Norway»

[rediger] Norsk kontra engelsk

Det er noen forskjeller mellom norsk og engelsk typografi, som kan være verd å merke seg i tilfelle man skal oversette en artikkel fra engelsk.

  • På amerikansk engelsk brukes doble øvre anførselstegn (“ ”) og på britisk engelsk brukes enkle enkle øvre anførselstegn (‘ ’) mens på norsk brukes (« »).
  • På engelsk settes avistitler i kursiv, men på norsk brukes anførselstegn.
  • På engelsk settes navn på fartøy, inkludert typebetegnelsen, i anførselstegn og egennavnet i kursiv, som i “S/S Norway”, mens på norsk brukes S/S «Norway».
  • På amerikansk engelsk brukes en lang tankestrek uten luft rundt (før—etter), mens på norsk og britisk engelsk brukes en kortere tankestrek med luft rundt (før – etter).

[rediger] Hvordan lage anførselstegn og sitatstrek

  • Vanlige anførselstegn (« ») settes inn i tekst ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnene der. Ellers kan en skrive inn HTML-koden « og ». I Windows kan man sette inn tegnene ved å bruke Alt-0171 og Alt-0187.
  • Anførselstegn som brukes ved sitat i sitat (‘ ’) bruk HTML-koden ‘ og ’. Ikke bruk rette apostrofer ('&nbsp'). Det kan være at disse ser helt like ut i din nettleser, men ved høyere oppløsning, som for eksempel i utskrift, er tegnene tydelig annerledes.
  • Sitatstrek (–) settes inn ved å se blant «Spesielle tegn:» og finne tegnet der. (Det er den korteste av de to strekene. Den lengste (—) brukes aldri i norsk.) Ellers kan en skrive inn HTML-koden –.

[rediger] S/S kontra SS

Den typografiske fremstillingen din over er glimrende og bør innbakes i en typografisk Wiki-konvensjon. Ved første øyekast fant jeg kun ett lite pirk: De gamle fartøystypeforkortelsene M/S, M/K, S/S, D/S osv. er nå endret til MS, MK, SS og DS. Dermed følger de den samme regelen som A/S. jakro64 5. jan 2005 kl.15:47 (UTC)

  • Her er det flere momenter:
    • En mer omfattende stilmanual kan nok være på sin plass. Det var mye jeg lurte på selv, da jeg begynte her i høst, også etter å ha lest stilmanualen. Stilmanualen på engelsk wikipedia er langt mer omfattende enn den norske, og den har en rekke undersider som tar for seg spesielle emner. En mulighet er å oversette den.
    • Jeg ser at min «rettledning» bryter med stilmanualens punkt Byer og steder med flere navn, der stilmanualen mener alternative navn skal i kursiv. I den engelske Wikipediaen er det brukt fet skrift til slikt (som jeg foreslår). Jeg kan endre på det hvis det er ønske om det.
    • Gjelder ikke skrivemåten SS og AS bare nye skip og selskaper? Så vidt jeg vet heter det fremdeles A/S Rockwool og Nautisk Forlag A/S ettersom disse firmaene er fra før skrivemåten AS ble introdusert.
      –Peter J. Acklam 6. jan 2005 kl.09:55 (UTC)
      • Det gjør de nok. Et firma eller rederi som har skrevet A/S eller S/S i 50 eller 100 år vil kanskje fortsette med det, men i Enhetsregisteret finner jeg AS Rockwool og Nautisk Forlag AS. jakro64 27. jan 2005 kl.09:37 (UTC)
      • Jeg synes alternativ skrivemåte (lokal, annet språk, historisk navn) for stedsnavn bør stå i fet skrift. Det er ofte et like gyldig navn som det som er hovedoppslagsord, og da bør det stå på samme måte. Slik har jeg hele tiden gjort på f.eks. med walisiske byer som har det engelske navnet som oppslagsord og det walisiske i parentes; å sette det walisiske i kursiv ville jeg oppfatte som en antydning om at det var et mindre offisielt navn. Unntaket, slik jeg ser det, er rene kallenavn på steder (f.eks. The Big Apple om New York), som ikke er offisielle stedsnavn. Cnyborg 6. jan 2005 kl.12:28 (UTC)
        • En klargjøring: Fet skrift bør brukes også for alternative norske navn (navn som er eller har vært i bruk på norsk). Utenlandske navn bør i regelen være i kursiv (selv om man kan vurdere å gjøre unntak for lokale offisielle navn, hvertfall hvis de er kjent i Norge). For München er f.eks. det franske navnet oppgitt, men det er ikke et navn som brukes på norsk. Eksemplet i stilmanualen er derimot direkte feil, siden Trondhjem er et norsk navn. Denne feilen er nok min, så jeg skal sporenstreks rette den :-) Wolfram 6. jan 2005 kl.13:34 (UTC)
          • Jeg har nok gjort samme feilen selv, eller rettere, den motsatte feilen. Hytta Skagastølsbu kalles både i skrift og tale oftere for Hytta på Bandet enn ved sitt rette navn. Men det er likefullt bare et kallenavn og bør nok således stå i kursiv. For øvrig burde vi kanskje ha en klarere mal på hvordan alternative navn og kallenavn skal angis. Jeg har brukt uttrykket «også kalt» når jeg har gjengitt alternative navn, og det er nok uheldig ettersom «også kalt» kan forstås dithen at jeg gjengir kallenavn, og ikke «ekte», alternativen navn. –Peter J. Acklam 7. jan 2005 kl.09:56 (UTC)

[rediger] Kapitel/kapitél

Hvorfor flyttet du Kapitél tilbake til Kapitel??! Maken til frekkhet, det er ikke du som er enehersker her. Dessuten er ikke kapitel riksmålsform av kapittel. Madicken 6. jan 2005 kl.13:21 (UTC)

Det var du som flyttet Kapitel til Kapitél i utgangspunktet. Så det med frekkhet slår rett tilbake på deg selv, så din flytting var i så fall akkurat like frekk. Og ikke bare frekk, men ignorant. Min kilde for skrivemåten «Kapitel» er Håndbok i typografi (Christer Hellmark, 2000). Den brukes som lærebok i typografi og er så autoritativ som det kan få blitt. Bokmålsordboken gir også «Kapitel» som eneste skrivemåte. Her er det du som er på tynn is. –Peter J. Acklam 6. jan 2005 kl.17:28 (UTC)
Vel er det så: Av Norsk Riksmålsordbok fremgår det at "kapittel" er "ny skrivemåte for kapitel". Det sto også "alternativ skrivemåte" i artiklen. Wolfram 6. jan 2005 kl.13:44 (UTC)

Bokmålsordboken angir forøvrig skrivemåten "kapitel" som hovedform, med "kapitél" i parentes.

"kapitel (kapite´l) n3, m1 i bet. 2 (fra lat., av caput 'hode') 1 (utsmykket) øverste del av søyle el. pilar 2 bokstavtype med form som store bokstaver, men samme høyde som de små"

Wolfram 6. jan 2005 kl.14:02 (UTC)

Her betyr vel "kapite´l" så vidt jeg kan skjønne ikke at "kapitél" er en alternativ form av "kapitel", men at ordet "kapitel" har trykk på siste stavelse. Se [1] Einar Myre 6. jan 2005 kl.16:34 (UTC)
Du har rett. Bokmålsordboken angir altså "kapitel" som eneste form. På den annen side konstaterer jeg at Store Norske Leksikon bruker formen "kapitél". Begge er altså gyldige, men når Pjacklam, som skrev den første versjonen, først hadde bestemt seg for å bruke formen "kapitel" ser jeg ingen grunn til at noen skulle flytte artiklen til en annen skriveform. Wolfram 6. jan 2005 kl.16:41 (UTC)
Det må da være bedre å ha artikkelen under kapitel enn kapitél, altså under ordets hovedform. Ettersom aksenttegn ser ut til å være mer og mer på vei ut (godt hjulpet av rettefunksjoner på data) virker det også sannsynlig at det blir den mest brukte formen. Å omtale det som frekkhet å flytte artikkelen tilbake er drøyt; Pjacklam gjorde det på en grundig måte med opprydning av artiklene, mens Madickens tilbakeflytting etterlot seg løse tråder som ble rettet opp, noe jeg synes er mer problematisk. Dersom dette hadde blitt diskutert i utgangspunktet, slik andre gjør med flyttinger som åpenbart er diskutable, kunne hele problemet vært unngått. Cnyborg 6. jan 2005 kl.14:21 (UTC)

[rediger] Majuskler

Av Wikipedias egen artikkel om spørsmålet fremgår det ikke at «majuskler» skulle være arkaisk. Det var jeg heller ikke klar over, jeg lærte at det het majuskler på skolen og det er da ikke så veldig mange år siden. Wolfram 9. jan 2005 kl.12:18 (UTC)

Opprinnelig sto artikkelene for store og små bokstaver under henholdsvis minuskler og versaler, ettersom det er utrykkene som brukes i dag av typografibransjen og den grafiske bransjen. Jeg har tilgode å se noen bruk gemener og majuskler i moderne litteratur. Og jeg har lest en del av denslags. Jeg lærte også at det het majuskler på skolen, men jeg forholdt meg heller til hva som blir brukt i dag av de profesjonelle i faget enn hva jeg selv lærte på skolen. Imidlertid ble artikkelen om versaler flyttet til majuskler for å være konsistent med minuskler. Konsistens på navn ble ansett som bedre enn å være konsistent på moderne terminologi. Jeg hadde tenkt å poengtere at gemener og majuskler er gammeldagse uttrykk, men følte at jeg da ville gå «mot» han som flyttet artikkelen fra versaler til majuskler. Jeg ønsker ikke å virke for bedrevitersk – og diskusjonen rundt kapiteler/kapitéler har til fulle vist at i blant rår janteloven over fornuft og saklige argumenter heromkring :-/ –Peter J. Acklam 9. jan 2005 kl.13:30 (UTC)
Hei! Så vidt jeg husker var det jeg som flyttet artikkelen, etter en liten diskusjon. Hvis man nå konkluderer med noe annet, er det bare å flytte den tilbake. Jeg er hverken sjef over artikkelen eller ekspert på typografi, så det plager ikke meg om man endrer på den. Det virker som du Peter har endel kunnskap på området, så for min del kan du gjøre de endringer du vil. --Duffman 9. jan 2005 kl.13:45 (UTC)
Jeg håper ikke du oppfattet det jeg skrev som et spark til deg, for det var det i alle fall ikke ment som. Jeg er ingen ekspert på typografi, men jeg har lest mye om det og forsøker å få typografisk riktig utseende på det jeg skriver. –Peter J. Acklam 9. jan 2005 kl.14:05 (UTC)
Neida, jeg oppfattet det ikke slik. Når man diskuterer på wikipedia er det ikke alltid like lett å tolke hva de andre føler, så det beste er i utgangspunktet å ta alt i beste mening. Mens jeg har deg her: er 10 000 km eller 10 000 km det riktige? --Duffman 9. jan 2005 kl.14:34 (UTC)
Typografiboken min sier at avstanden mellom grunntall/verdi og enhet/symbol skal være 3/20 gefirt og tusentall skal holdes fra hverandre med 2/20 gefirt. Til sammenligning er en   (vanlig fast mellomslag) lik 5/20 gefirt, så man må altså ha noe smalere. Men en så fin justering som 2/20 og 3/20 gefirt er vanskelig å få til i HTML, med mindre man bruker noen Unicode-tegn som mange ennå ikke får vist. Den eneste «named entity» som er smalere enn   er  , så i min nettleser (Firefox) er 10 000 km et bra kompromiss. Men heller ikke det er uproblematisk. Noen Windows-skrifter har ikke  . Brukere uten denne vil derfor se en firkantet boks i stedet. I andre skrifter er   halvannen gang så bred som en  , noe som er alt for stort. Nettopp på bakgrunn av dette har jeg fått mild kritikk (berettiget sådan) for min bruk av  , så jeg bruker nå bare  . Konklusjonen min er: Inntil flere nettlesere støtter  , bruk   og ingenting annet. Det er bedre at flest mulig ser noe som er ok enn at noen få ser noe som er veldig bra, mens andre ser noe helt galt. Jeg lander derfor på 10 000 km. –Peter J. Acklam 9. jan 2005 kl.14:59 (UTC)
Jeg har kommet til akkurat samme konklusjon som Peter når det gjelder   versus  . Men når jeg bare har valget mellom fullt mellomrom eller ikke noe mellomrom, synes jeg det ser best ut med mellomrom mellom tusentall og uten mellomrom før enhetssymboler. (På skolen mener jeg at vi overhodet ikke brukte mellomrom foran enheter.) Denne praksisen har imidlertid møtt motstand; i Wikipedia har andre gjentatte ganger lagt inn mellomrom mellom verdi og enhet i mine tekster, så jeg har nå begynt å skrive   begge steder. Takk til Peter for den typografiske regelen, det virker faktisk som mellomrom er litt mer korrekt enn ikke noe mellomrom foran enheter (3/20 er temmelig nært 5/20).
--Verdlanco\(diskusjon) 15. apr 2005 kl.06:13 (UTC)
Det ser ut til at hevdvunnen tradisjon på Wikipedia er å bruke et vanlig mellomrom (eller fullt mellomslag, som det heter i typografiboken min) mellom grunntall og enhet. Selv synes jeg det er verre med fullt mellomrom mellom hver tusen enn mellom grunntall og enhet. Smak og behag. :-) –Peter J. Acklam 15. apr 2005 kl.07:29 (UTC)

Hei på dere! Jeg har ikke det spor greie på typografiske betegnelser, men ordene majuskel hhv minuskel har også en spesialbetydning utenom typografien. Det er nemlig fagbetegnelser på gamle greske håndskrifter med henholdsvis store bokstaver (uncialer) (de eldste håndskriftene) eller små bokstaver (sammenhengende skrift) (yngre manuskripter). For hva jeg vet, kan det hende at ordene brukes også om tilsvarende latinske manuskripter, men det har jeg ikke sett brukt slik. bruker:Terje51 14. april 2005 kl.18:31 (UTC)

Hei, Terje51 og takk for informasjonen. Interessant! –Peter J. Acklam 15. apr 2005 kl.07:37 (UTC)
Begrepene ble innført for latinske manuskripter, og er senere overført til å dekke også greske. Uttrykket «sammenhengende skrift» er forøvrig upresist når det gjelder gresk; man har ikke sammenhengende skrift med gresk alfabet slik man har det med latinsk. Cnyborg 15. apr 2005 kl.08:48 (UTC)

Istedet for å bruke   for  , hva med å laste opp et gjennomsiktig GIF-bilde på 2 eller 3 pikslers bredde og bruke bildet som thinsp? Noen tanker? Blir kanskje for upraktisk? –Jon Harald Søby (diskusjon, bidrag) 15. apr 2005 kl.08:59 (UTC)

Vel, for det første er det tungvint å måtte skrive inn all koden som et bilde krever, bare for å få litt mellomrom. Å skrive   er ille nok. :-) For det andre er  ,   osv. relative størrelser, som endrer seg i takt med skriftstørrelsen (eller skriftgraden som det heter i typografien). En absolutt størrelse på 2–3 piksler vil bli for stort når skriften er liten og for lite når skriften er stor. –Peter J. Acklam 15. apr 2005 kl.09:16 (UTC)
Noe vi kan gjøre er å bruke noe à la <span style="margin-left:0.2em;"></span> (akkurat den koden funker ikke, men vi kan finne noe alternativt) i en mal {{thinsp}}; det vil gjøre det både lett og relativt... –Jon Harald Søby (diskusjon, bidrag) 15. apr 2005 kl.09:34 (UTC)

[rediger] SI-prefikset «Terra»

Jeg innser ved nærmere studie at «tera» er det som nå brukes på norsk. jakro64 27. jan 2005 kl.08:44 (UTC)

[rediger] en/et yottagram, zetagram etc.

Hei! I din (aldeles utmerkede) serie om SI-enheter leser jeg om yottagram, exagram osv. Her bruker du formen En yottagram, en exagram osv. der jeg mener det skal være et(t). Torsdagshilsen fra Guaca 27. jan 2005 kl.09:12 (UTC)

Takk for rosen! Mer om enheter kommer. Det er mitt «prosjekt» for tiden. Når det gjelder «kritikken»: Den er fullt berettiget. Jeg har klippet og limt og slurvet med korrekturlesingen. Det heter helt klart et gram, så det må bli et yottagram osv. –Peter J. Acklam 27. jan 2005 kl.10:18 (UTC)

[rediger] Orddeling / særskriving

Vi har tidligere hatt en kort diskusjon om Orddeling, som jeg ikke husker helt hvordan endte. Jeg tror det var før du ble aktiv her. Siden du har jobbet mye med typografiartikler hadde et innspill fra deg på Diskusjon:Orddeling vært kjærkomment; jeg mener at orddeling egentlig betegner deling av ord på slutten av linjen, og evt. deling av ord av estetiske grunner, mens artikkelen handler om særskriving og bør flyttes dit (noe første linje forsåvidt bekrefter, ettersom det står at det egentlig heter særskriving). Men siden det har blitt diskutert tidligere tror jeg det er best med noen flere innspill i diskusjonen før noe gjøres. Cnyborg 27. jan 2005 kl.12:04 (UTC)

Du og Ctande har helt rett ifølge det jeg kan om emnet. –Peter J. Acklam 27. jan 2005 kl.12:16 (UTC)

[rediger] Omgjøring til pekersider

Jeg ser du er godt i gang med å gjøre om en del redirecter til pekersider. Men burde ikke disse vært forkortelsessider? –Wintermute 7. feb 2005 kl.15:09 (UTC)

  • Jeg ser nå at jeg har misforstått. Jeg trodde vi skulle gjøre som på engelsk wikipedia, hvor en alltid bruker Peker-malen, men eventuelt også kategoriserer artikkelen som en forkortelse. Jeg har ikke lagt merke til at det er en egen Forkortelses-mal. Jeg synes ikke at en egen mal er noen god ide, men hvis det er det er enighet om en slik, så skal jeg bruke den. –Peter J. Acklam 7. feb 2005 kl.15:24 (UTC)
    • Noen stor enighet er det ikke. Jeg foreslo det og Cnyborg syntes det var en god idé. Hensikten med egen mal vil være det at forkortelser bare havner i underkategorien, og ikke i peker-hovedkategorien. Dette fører til at kategoriene forhåpentligvis blir mer oversiktlige. På samme måten som med underkategorien etternavn. Det kunne kanskje vært en idé å prøve å få flere til å lufte sine meninger før vi går for noen endelig avgjørelse? –Wintermute 7. feb 2005 kl.15:57 (UTC)
      • Den engelske wikipediaen har bare én pekermal, så vidt jeg vet, men de har egne kategorier for to- og tre-bokstavskombinasjoner. Jeg synes det er en god løsning, for antall bokstaver er omtrent det eneste disse sidene har felles. Merk forresten at de kaller det bokstavkombinasjoner, ikke forkortelser, så de tar hensyn til at bokstavkombinasjonene både kan være ord og forkortelser. Nå har ikke jeg veldig sterke meninger om dette, så det spiller ingen stor rolle for meg hvilken løsning som blir valgt. –Peter J. Acklam 7. feb 2005 kl.16:45 (UTC)
        • Jeg la også merke til kategoriene for to- og trebokstavskombinasjoner. For alt jeg vet har de en for «four-letter words» også, men det er jo noe helt annet... Deter kanskje ikke så dumt å tenke på å bruke en slik betegnelse, for da unngår vi problemet med det som egentlig ikke er forkortelser. Cnyborg 7. feb 2005 kl.18:31 (UTC)
          • Da virker det som om det nærmer seg en enighet blant de som har tatt til ordet. Vi går tilbake til to pekermaler. En for pekersider, og en for pekersider kun inneholdene personer på etternavn. Jeg kan, antagligvis i morgen, bytte ut forkortelsesmalene mot pekermaler, og samtidig opprette og putte de aktuelle pekersidene i underkategoriene to- og trebokstavsord. Når dette er gjort slenger jeg forkortelsesmalen opp på slettes omgående lista. Er alle enige? –Wintermute 7. feb 2005 kl.20:50 (UTC)

Jeg setter pris på om du har tid til å kommentere forslaget mitt på Kategoridiskusjon:Pekere. –Wintermute 7. feb 2005 kl.21:25 (UTC)

[rediger] Mellomrom

Hei! I artikkelen om Death Valley har du fjernet det faste mellomrommet mellom antall grader og enheten (°C). Hva er tanken bak det? Min salige norsklærer ville ikke ha likt det, og Språkrådet gir ham (og meg) medhold: Språkrådet om bruken av mellomrom (søk på grader).

Vennlig hilsen Guaca 11. feb 2005 kl.13:48 (UTC)

Sant. Det er greit å ha mellomrom der. Egentlig skal det være et lite mellomrom, men det er problematisk for en del nettlesere. –Peter J. Acklam 11. feb 2005 kl.14:41 (UTC)

[rediger] Tidspunkt for påske

Hvordan fastlegges påske nå, dersom den gamle regelen basert på vårjevndøgn og fullmåne ikke brukes lenger?

[rediger] Forenklet påskefastsettelse

Jeg svarer selv, etter å ha undersøkt dette: 1. påskedag er første søndag etter eller ved første fullmåne etter det "offisielle" vårjevndøgn, dvs. 21. mars.

  • Ok. Fint du fant ut av det. Det hadde vært fint om du signerte innleggende dine på diskusjonssider. Det er bare å skrive fire tilder (~~~~) så settes bruker-ID og tidspunkt inn automatisk. –Peter J. Acklam 13. feb 2005 kl.13:01 (UTC)

Beklager det, trodde det skjedde automatisk. --Event 14. feb 2005 kl.20:19 (UTC)

[rediger] Formatering av geodetiske koordinater

Lurer på to ting i denne forbindelsen: 1. Synes du formatteringen er mer estestisk nå? og 2. Hva slags prinsipp har du gått ut fra? jakro64 13. feb 2005 kl.14:21 (UTC)

For å ta begge spørsmålene
  1. Ja, men min estetiske sans er i grunn ikke relevant her. Det er hva som er vanlig som betyr noe.
  2. Prinsippet er: Ikke noe mellomrom noe sted i den numeriske angivelsen (x°y′z″) og vanlig mellomrom mellom den numeriske angivelsen og den påfølgende retningen (N/Ø/S/V).
Her er noen referanser:
  • Olav Mathisen: Forelesninger i geodetiske bereginger for landmålingsstudentene ved Norges landbrukshøgskole, Institutt for landmåling Ås-NLH (1995)
  • Melita Kennedy og Steve Kopp: Understanding Map Projections, ESRI (2000)
  • John P. Snyder: Flattening the Earth - Two Thousand Years of Map Projections, The University of Chicago Press (1997)
–Peter J. Acklam 13. feb 2005 kl.14:45 (UTC)
Jeg klarer rett og slett ikke å venne meg til dette «rotet». Jeg tviler ikke på at det skrives slik i vitenskapelige tekster, men synes det bør stilles spørsmålstegn om vi bør skrive det slik. Jeg vil tro at de fleste aviser og leksika skriver f.eks. 45° 45' 45" N eller noe nært opp til det, og jeg mener dette tar seg langt bedre ut enn 45°45´ 45´´ N. Norsk Wikipedia er jo ikke noe teknisk opplagsverk og da står vi friere. jakro64 22. apr 2005 kl.08:41 (UTC)
Jeg er usikker på hva du mener er rotete. Er det fraværet av mellomrom (altså 12°34′56″ kontra 12° 34′ 56″) eller er det minutt- og sekundsymbolene (′ og ″ kontra ' og ") eller begge deler? For øvrig er Snyders bok, som jeg refererer til over, ikke noen vitenskapelig bok. Det er en historisk bok om utviklingen av karttegning og kartprojeksjoner. –Peter J. Acklam 22. apr 2005 kl.10:32 (UTC)
Jeg mener det er begge disse forholdene som du nevner, men jeg er for at vi går inn for en standard på dette området. jakro64 22. apr 2005 kl.11:47 (UTC)
Når det gjelder hvilke symboler som skal brukes er jeg redd det ikke er noen tvil. Både norsk og engelsk typografi er helt konsekvente på at det er ′ og ″ som er det rette. Den engelske wikipediaen bruker også disse symbolene (se f.eks. Galdhøpiggen), riktignok med noen unntak spredt rundt i enkelte artikler. Når det gjelder hvorvidt det skal være mellomrom er praksisen mer varierende. Jeg har kontaktet en typograf, så kan vi jo høre hva han har å si.
For øvrig er det blitt noe mer vanlig at geodetiske koordinater angis med grader og desimalminutter, som 12°34,567. Sekunder brukes ikke, så det er ikke nødvendig med noe sekundsymbol, og det er underforstått at tallet etter gradsymbolet er minutter, så det er ikke nødvendig med noe minuttsymbol heller. Dette er imidlertid neppe vanlig nok til at det er aktuelt som format her. –Peter J. Acklam 22. apr 2005 kl.12:47 (UTC)

[rediger] Atommasseenhet

Hvorfor endra du "Atommassen i unit:" til "Atommassen i atommasseenheter:"? "Atommasseenheter" høres på en måte ikke helt norsk. --Omes 14. feb 2005 kl.17:51 (UTC)

  • Hei. Jeg endret det fordi det på norsk heter atommasseenhet. Sjekk f.eks. leksikonene Store Norske og Caplex. Og atommasseenhet er et godt norsk ord. Det er unit som er utenlandsk – engelsk i dette tilfellet. –Peter J. Acklam 14. feb 2005 kl.18:35 (UTC)
Ok. Jeg synes ikke det er noe godt ord. Personlig er jeg for å ikke fornorske ord innenfor fysikken, kjemien, biologien osv. (selv om dette er temmelig umulig i praksis), slik at man kan ha et universalt språk. Jeg har aldri hørt en eneste kjemilærer si "atommasseenheter", derimot har jeg hørt dem si "units". Hva er egentlig forkortelsen til atommasseenheter (u som i units)? --Omes 15. feb 2005 kl.16:37 (UTC)
Som det står i artikkelen for atommasseenhet er symbolet u. Du går vel ikke rundt og sier pressure fremfor trykk, force fremfor kraft? –Peter J. Acklam 15. feb 2005 kl.17:23 (UTC)
I enkelte tilfeller, jo, men mesteparten av tida, nei. Jeg skulle ønske det var sånn innenfor realfaga, da det ville gjort ting noe enklere hvis man skal studere i utlandet f. eks. Dette høres kanskje merkelig ut for deg, men jeg tror det hadde gjort ting enklere. Noe annet jeg har klødd meg i hodet over når det gjelder fornorskning er, hvorfor ha norske navn og engelske forkortelser/benevninger (u står vel fortsatt for unit)? Er Engelske benevninger bedre enn engelske ord? Virker noe haltende spør du meg. --Omes 16. feb 2005 kl.21:30 (UTC)
Jeg har lest en masse norsk og engelsk faglitteratur innen matematikk, statistikk og informatikk og noe innen fysikk og astronomi og aldri sett på dette som et problem. De norske og engelske fagordene har jeg lært meg fort, men det har hendt at jeg har laget små ordlister for meg selv hvis jeg har møtt store mengder nye fagord på en gang. Hvis symboler/forkortelser skulle oversettes ville det blitt full forvirring – enhetene inneholder ikke nok bokstaver til at det vil være mulig å vite om det er snakk om én enhet på ett språk eller en annen enhet på et annet språk, så da er det best å standardisere. –Peter J. Acklam 17. feb 2005 kl.07:26 (UTC)
Det er jo en litt merkelig diskusjon dette her. Det er tross alt en stor forskjell mellom forkortelser på enheter og størrelser (som er internasjonalt standardiserte) og deres fulle navn (som ikke er internasjonalt standardisert i noen av språkene jeg behersker, heller ikke på norsk [og hvis man er uenig i dette, kan man ta det opp i språkrådet, men ikke i en encyklopedi]). Forkortelsene er heller ikke alltid avledet av engelsk, men ofte av latin – og i andre tilfeller fra tysk eller fransk. Skal man da bruke de latinske, tyske eller franske betegnelsene på norsk? Når det gjelder de fulle betegnelsene derimot, er det god norsk skikk å fornorske disse, hvis de ikke allerede fins i det norske ordforrådet. Det skylder man ikke minst de av brukerne som ikke er fortrolig med fagspråket (og evt ikke fortrolig med engelsk heller). Hanno 17. feb 2005 kl.17:15 (UTC)

[rediger] Geografiske koordinater

Se Maldiskusjon:Infoboks norske fjell. Det skal ikke så store endringer i malen til, for at dette skal kunne funke. Jeg kan komme med forslag, hvis du er interessert. -- Egilk 21. feb 2005 kl.11:37 (UTC)

Du har endret min formatering av geodetiske koordinater på siden Oversikt over norske geografiske ytterpunkter. Jeg lurer litt på hvorfor, og om du synes det f.eks. ser mer estetisk ut slik som det er nå? (Minuttallet ligger inn i gradsmerket samtidig som det brukes skråvendt appostrof i stedet for vertikal osv.) jakro64 30. mar 2005 kl.08:18 (UTC)

Du har spurt om det samme før og jeg svarte da. :-) Se Formatering av geodetiske koordinater. Å bruke xx°yy′zz″ er ikke spesielt for norsk typografi, men er slik det gjøres internasjonalt. Tegnet ′ (ikke ') brukes til minutter og fot, mens tegnet ″ (ikke ") brukes til sekunder og tommer. Se Minutt (symbol) og Sekund (symbol). –Peter J. Acklam 30. mar 2005 kl.11:09 (UTC)

[rediger] Kursiv v. anførselstegn

Hei, i oversikten din står det at aviser skal ha anførselstegn mens tidsskrifter skal stå i kursiv. Er det riktig? Det er jo et litt rart skille, og iblant er det ikke lett å skille tidsskrifter fra aviser. --–Duffman 15. mar 2005 kl.16:37 (UTC)

Ja, dette er rart og jeg er i tvil selv. Opprinnelig skrev jeg at aviser skal stå i kursiv. Håndbok i typografi av Christer Hellmark sier at kursiv er det korrekte. Men så sa Wolfram at avistitler skal stå i anførselstegn på norsk. Jeg ble usikker og kikket litt rundt og oppdaget av flere nettaviser skriver avistitler i anførselstegn. Nå slurves det mye med typografi på nettet, også hos nettavisene, så det er neppe noen god referanse, men jeg valgte likevel å endre det til at avistitler skal stå i anførselstegn. Jeg er sant å si usikker og burde kanskje kontakte en typograf om dette. Jeg er tilbøyelig til å rette det igjen ettersom en håndbok i typografi nok må regnes som en mer autoritativ kilde enn Wolfram og et par nettaviser. Jeg har altså ikke noe entydig svar på dette, dessverre. –Peter J. Acklam 15. mar 2005 kl.17:14 (UTC)

[rediger] Riksveier

Flott innsats på riksvei-fronten! Kanskje du kan forsøke å legge inn en lenke til artikkelen riksvei i hver artikkel? F.eks. bruke «riksvei» i stedet for «veistrekning» som nå? jakro64 18. mar 2005 kl.12:12 (UTC)

Godt poeng – jeg skal prøve å huske på det. –Peter J. Acklam 18. mar 2005 kl.12:14 (UTC)

[rediger] Medisinske termer

Hei Pjacklam! Norsk rettskriving på psychogenic polydipsia blir psykogen polydipsi. Bjarte 27. mar 2005 kl.23:54 (UTC)

Takk! –Peter J. Acklam 28. mar 2005 kl.08:32 (UTC)

[rediger] Kursiv osv.

Hei, har du fått bekreftet at det skal brukes kursiv for aviser? Uansett er det ihvertfall bra å bruke det samme om tidsskrifter og aviser, siden forskjellen ikke alltid er lett å definere. Jeg synes den oversikten din er veldig nyttig, så egentlig bør du sette opp en egen Wikipedia-side, med link fra stilmanualen. --–Duffman 29. mar 2005 kl.16:12 (UTC)

Hei igjen – dette er jo et stadig tilbakevendende tema. :-) Jeg spurte på no.fag.typografi og fikk svaret kursiv. Jeg har nå så mange flere kilder som sier kursiv enn som sier anførselstegn at jeg endret på det. I tillegg sier typografiboken min kursiv. På toppen av det har vi også den generelle «regelen» at tittelen på et verk settes i kursiv, mens tittelen på elementene verket består av settes i anførselstegn. Dette gjelder komposisjoner, musikkalbum, bøker og tidsskrifter, så det ville vært rart om det ikke gjalt aviser òg. Derfor konkluderer jeg med kursiv for avistitler. Merk imidlertid at avistitler ofte settes uten kursiv eller anførselstegn, så jeg tror ikke noen stor synd begås om man sløyfer både kursiv og anførselstegn. –Peter J. Acklam 29. mar 2005 kl.16:24 (UTC)

[rediger] Golf

Fint at du flyttet den golfartikkelen, jeg hadde tenkt å gjøre det samme men gadd ikke logge meg inn. Spiller du golf? 193.212.51.164 6. jun 2005 kl.11:31 (UTC)

Jeg spiller ikke golf, selv om jeg kjenner flere som gjør det. Det var da jeg skulle lage interwiki-lenker og eksterne lenker at jeg så at navnet ikke var helt riktig. –Peter J. Acklam 6. jun 2005 kl.12:24 (UTC)

[rediger] Maritinden

Ser du har laget en artikkel om Maritinden. Hvor er du fra siden du har fattet interesse for dette fjellet? Reallive 5. jul 2005 kl.15:01

Jeg er fra Bærum, altså ikke i nærheten av Maritinden, men jeg har en generell interesse for fjell og ferdes gjerne over tregrensen, og da en eller annen la inn et bilde av Martinden syntes jeg det var på sin plass med litt mer informasjon. Jeg er, om enn noe ubeskjedent sagt, ganske god på å lese kart og å sammenligne kart og terreng, så det var en smal sak å finne igjen Maritinden på kartet og se hvilken retning bildet måtte være tatt fra osv. Jeg har ambisjoner om å lage en side for hvert norske fjell over 2000 meter samt andre kjente fjell, men det tar tid. –Peter J. Acklam 11. jul 2005 kl.12:12 (UTC)

[rediger] Stilmanual

Hei jeg driver å går igjennom alle hjelpesidene våre og lurte på om du kunne ta deg av å lage en god og omfatende artikkel på Wikipedia:Stilmanual (tegnsetting). Jeg ser fra før at dette er et emne du har god innsikt i. Martin 7. jul 2005 kl.08:35 (UTC)

Jeg skal se hva jeg kan få gjort, men nå er det sol og varmt og ettersom jeg ikke har noen bærbar PC som jeg kan ta med ut i solen har Wikipedia p.t. ikke høyeste prioritet. :-) –Peter J. Acklam 11. jul 2005 kl.12:22 (UTC)
Forstår godt at Wikipedia ikke høyeste prioritet i sommervarmen, men det er kjempefint at du ser på det. Et emne jeg selv ikke har peiling på i det hele tatt. jeg kommer til å prøve å samle det vi allerede har om emnet i artikkelen. Martin 11. jul 2005 kl.12:36 (UTC)

[rediger] Øyer

I kampens gny og hete var det en detalj som drukna: Skriverøa er ei halvøy, ikke ei øy. Den står i feil kategori. Du får rette det du, som er sjef. Bodvar 13. jul 2005 kl.14:26 (UTC)

Rettet nå. –Peter J. Acklam 14. jul 2005 kl.07:56 (UTC)

[rediger] innsjøer

ble litt nysjerrig på hva du har gjort for å kunne opprette så mange artikler på såpass kort tid?

Han har nok forberedt dem på dataen sin, og så legger han dem ut når alle er klare.
Foresten, angående innsjøene, de burde bruke en infoboksmal istedetfor tabeller – det blir veldig mye jobb å skulle forandre layouten i boksen litt, for eksempel. Jon Harald Søby 12. aug 2005 kl.14:38 (UTC)
Tenkte tanken.. uansett så øker jo dette antallet artikler på wikipedia ganske kraftig.. ingen småsak å legge ut alle norske innsjøer.. Minto 12. aug 2005 kl.14:48 (UTC)
Nei, absolutt ikke. Meget bra arbeid! Jon Harald Søby 12. aug 2005 kl.14:49 (UTC)
Wiki-koden var laget av et Perl-program jeg skrev, som prosesserte rådata fra NVE. Den «store» jobben var å skrive programmet, ikke wiki-koden. :-) Med Firefox åpnet jeg 150 «tab»-er, en for hver artikkel. Så var det bare å klippe og lime og klikke Lagre siden for hver side.
Jeg var klar over ulempen med tabeller, men jeg så at den engelske wikipediaen brukte tabeller for å angi informasjonen om fjell, derfor brukte jeg også tabeller. Årsaken til at de brukte tabeller var antagelig at man ikke kan ha nøstede maler. Nå ser jeg imidlertid at den engelske wikipediaen har løst problemet med å bruke flere maler etter hverandre for infoboksen, så det er en mulighet for/oss meg også. Uansett er alle boksene laget av et program, så det er ikke mer jobb å gå over til infobokser enn det er å skrive litt om i dette ene programmet. Jeg skal eksperimentere litt og se hva jeg får til. –Peter J. Acklam 12. aug 2005 kl.14:57 (UTC)
Imponert.. klapp-klapp Minto 12. aug 2005 kl.15:01 (UTC)
Takk! Jeg har puslet med dette siden mars. Det kinkige har vært å håndtere alle unntakene: sjøer med like navn, sjøer som bare delvis ligger i Norge, kommuner med like navn, kommuner som har blitt sammenslått etter at NVE-dataene ble oppdatert sist, osv. Og ettersom jeg bare pusler med dette av og til på fritiden har det tatt lang tid å skrive de 3500+ linjene med kode som lager den ferdige wiki-koden. –Peter J. Acklam 12. aug 2005 kl.15:11 (UTC)
Sinnsykt bra.. prøvde meg i Java i fjor høst med liten suksess.. Programmering er ikke barebare egentlig, i hvertfall ikke når man ikke er et mattehode. Hvor mange innsjøer snakker vi om? orka ikke telle alle ;) på Nøtterøy har vi noe som heter Strengsdalsvannet, det er den eneste dammen av en viss størrelse på øya, lå den inne hos NVE? Minto 12. aug 2005 kl.15:15 (UTC)
Rådataene fra NVE er nummerert sekvensielt og slutter på snaut 65300, men en del av numrene er ikke brukt. På listen over de største innsjøene i Norge kommer Strengsdalsvannet på plass nummer 22064. Den har et areal på 0,059 kvadratkilometer. :-) –Peter J. Acklam 12. aug 2005 kl.15:28 (UTC)
Nettopp derfor var jeg litt forsiktig med å kalle Strengsdalsvannet for en innsjø, stor vanndam er vel mer passende... nok å ta tak i når det gjelder innsjøer med andre ord.. kan vel i hvertfall doble antallet artikler på wikipedia om en står på med disse innsjøene ;)

Så vidt jeg husker kategoriseres vannansamlinger i rekkefølgen innsjøe, vann, tjern og pytt. Strengsdalsvannet er kategorisert som tjern. Det finnes ingen klare grenser mellom kategoriene, men etter hva jeg har sett brukes innsjø om alle større enn 15 km². I området mellom 5 km² og 15 km² brukes både vann og innsjø. –Peter J. Acklam 12. aug 2005 kl.17:29 (UTC)

  • Nå tar du jo helt av Pjacklam! Her går det unna.... Stå på!! Helga 19. okt 2005 kl.21:40 (UTC)

[rediger] Ringebu (tettsted)

Jfr. diskusjonssiden. --Lipothymia 17. aug 2005 kl.14:40 (UTC)

[rediger] Lom og andre kommuner

Jeg så du hadde tenkt å rette lenkene, men lurte på om det hadde vært vel så praktisk å flytte sidene med forskjellige betydninger fra hovednavnet til Lom (andre betydninger) osv. og legge kommuneartiklene under hovednavnet, som man kunne lenke til siden med andre betydninger fra. De fleste som slår opp på disse navnene vil vel forvente å finne kommunene. Wolfram 18. aug 2005 kl.06:44 (UTC)

Jeg er ikke så veldig begeistret for sider a la xyz (andre betydninger), og jeg foretrekker selv å komme rett til pekersiden, men jeg har ingen sterke meninger om dette, så hvis du mener det er greiest å ha pekersiden under andre betydninger, så flytter jeg gjerne pekersiden dit. –Peter J. Acklam 18. aug 2005 kl.06:49 (UTC)
Jeg synes det kan være greit å ta en kikk på lenker hit, for å se om man kan finne noe mønster i hvordan tittelen er brukt. Hvis en betydning er klart mer brukt enn de andre, bør den ligge på selve ordet, og pekersiden på n (andre betydninger), men hvis det ikke er noen hovedbetydning som skiller seg ut synes jeg pekersiden er grei å ha på selve oppslagsordet. Cnyborg 18. aug 2005 kl.07:34 (UTC)
Min innvending mot å gå direkte til en betydning av et ord er faren for at en nybegynnere gir opp umiddelbart når hun/han ser etter Sel kommune, slår opp Sel og får en artikkel om pattedyret. Det skal riktignok stå en referanse til andre betydninger øverst, men jeg er ikke sikker på om det er godt nok for alle. Hvis man kommer rett til en pekerside tvinges man til å velge hvilken betydning man ønsker. –Peter J. Acklam 18. aug 2005 kl.07:49 (UTC)
Det er et godt poeng, men jeg tror det fungerer begge veier - hvis man kommer til en pekerside (som er et konsept nye brukere antagelig ikke kjenner) er det også fare for at folk gir opp. Dette er et utrolig vanskelig spørsmål å få avklart. Cnyborg 18. aug 2005 kl.07:56 (UTC)
Interessant at du ser det sånn. :-) Jeg tenker helt motsatt: Er det ikke helt vanlig når folk søker på nettet, at de får mange tilslag og må velge det som passer fra en liste? Jeg tenker at en pekerside er et brukergrensesnitt folk kjenner fra andre steder på nettet. –Peter J. Acklam 18. aug 2005 kl.08:32 (UTC)

[rediger] Riksvei 23

Hei. Du har opprettet en artikkel om Riksvei 23. Skal det ikke være Europavei 23?. Det er ihvertfall E23 og ikke RV23 som følger den traséen du beskriver. -Bjørn

Hvor har du det fra? –Peter J. Acklam 22. aug 2005 kl.08:44 (UTC)
Jeg kjører der ganske ofte. Nå er vel alle europaveier også riksveier i følge veivesentes definisjoner, men veien er skiltet med E23. Bkv 22. aug 2005 kl.08:54 (UTC)
Jeg kjører den veien til og fra jobb hver dag og jeg har bare sett skiltet 23, ikke E 23. Nå har jeg imidlertid blitt så vant til å kjøre den veien, så det kan hende den er blitt skiltet om uten at jeg har lagt merke til det, men det må ha skjedd svært nylig, for
Jeg skal sjekke når jeg kjører hjem fra jobb i dag. –Peter J. Acklam 22. aug 2005 kl.09:17 (UTC)
Skal se du har rett. Kanskje jeg har latt meg lure av at skiltet er grønt. Riksveier pleide da alltid å ha hvite skilt med sort skrift Bkv 22. aug 2005 kl.09:47 (UTC)
Før hadde alle riksveier hvite skilt med svarte sifre, men det var før vi fikk såkalte stamveier. Alle veier som er stamveier har grønne skilt med hvite sifre. Alle europaveier og noen riksveier er stamveier. Riksveier som ikke er stamveier har fremdeles hvite skilte med svarte sifre, altså som før. –Peter J. Acklam 22. aug 2005 kl.10:52 (UTC)
PS. Her er det fritt frem for den som vil opprettet artikler om stamvei og stamveinett. :-)
Da er Stamveg opprettet og det ligger en del info i Diskusjon:Stamveg som bør kunne brukes til en artikkel om Stamvegnettet. --ZorroIII 8. okt 2005 kl.11:19 (UTC)

[rediger] G-string

Siden g-string ikke står i norske ordbøker, tenkte jeg det var like greit å samle alt om disse trusene i en artikkel med oppslagsordet tanga, som står i norske ordbøker. Tilsvarende slik som er gjort på engelsk wikipedia. Det må da være mest fornuftig. Obladi 25. aug 2005 kl.05:29 (UTC)

[rediger] E-post i infoboks

Du bør ikke skrive e-post adressen din rett ut i infoboksen. Det finnes mange spam-selskap som har boter som crawler nettet etter e-post adresser de kan sende reklame til. Skriv den heller med [at] i stedet for krøllalfa, eller noe i den dur. Thor-Rune Hansen 30. aug 2005 kl.05:36 (UTC)

Takk for omtanken. Jeg er klar over dette, men jeg velger likefullt å oppgi min riktige adresse. Dessuten finnes adressen min allerede et stort antall steder på nettet, så eventuelle forholdsregler nå vil være i seneste laget. Jeg har spamfilter som tar seg av mesteparten av søppelet, så spam er ikke noe særlig problem for meg uansett. –Peter J. Acklam 30. aug 2005 kl.05:59 (UTC)

[rediger] Kvam uppi Gudbrandsdale, rekne' e' me'?

Hepp. Antar du mener Kvam (tettsted) i lenken på brukersiden din, eller hur? (jeg ville normalt bare gått rett inn og redigert/korrigert(?) lenken, men siden du 'reserverer' deg mot sådan redigering får jeg vel bare komme med deduksjonen min her... :-) --Wernher 31. aug 2005 kl.09:53 (UTC)

De' e' heilt rett! Jeg har gjort de rettelsene jeg hadde tenkt å gjøre, så jeg har fjernet lenken fra brukersiden min. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på det. Er du fra området, forresten? :-) –Peter J. Acklam 31. aug 2005 kl.10:32 (UTC)
Niks, er ikke fra Kvam, men har i den senere tiden vært litt opptatt av området pga. min interesse for Skottetoget og Slaget ved Kringen. Fascinerende greier for en som er interessert i historie generelt og krigshistorie spesielt. --Wernher 9 november 2005 kl.16:20 (UTC)

[rediger] Fast bindestrek

Hei! Du vet nok dette: Jeg trenger et tegn for fast bindestrek. Jeg ønsker altså å unngå at et navn som Hans-Georg blir delt slik at Hans står på én linje, og Georg på neste. Hvilket tegn bør jeg bruke? Vennlig hilsen Guaca 31. aug 2005 kl.22:41 (UTC)

Det vet jeg, ja. :-) Man bruker det som kalles non-breaking hyphen (U+2011), som kodes i HTML som &#x2011; og ser ut som ‑. Den skal se helt lik ut som vanlige bindestreken -. Om alle nettlesere kan vise den vet jeg ikke, men i min Firefox ser de to bindestrekene helt like ut, slik de skal. –Peter J. Acklam 1. sep 2005 kl.05:12 (UTC)
Det fungerte som det skulle i Internet Explorer også. Fint å lære noe nytt (og sikkert ålreit for Hans-Georg å føle seg som «et helt menneske» igjen). Takk skal du ha! Guaca 1. sep 2005 kl.08:31 (UTC)

[rediger] Bindestrek

Gidder du å se på bindestrek? Det virker på meg veldig veldig feil, det som står der. Jon Harald Søby 4. sep 2005 kl.09:36 (UTC)

Hm, ja, det er ikke helt bra. Jeg skal se på det. Fint at du sa fra. –Peter J. Acklam 4. sep 2005 kl.22:12 (UTC)

[rediger] Kompassrose

Fin kompassrose, men har ikke NNØ og SSØ byttet plass? H. E. Straume 5. sep 2005 kl.09:22 (UTC)

Takk for gode ord. Du har helt rett i forvekslingen. Jeg skal rette det. –Peter J. Acklam 5. sep 2005 kl.09:34 (UTC)

[rediger] Loch Ness

Gidder du å ta en kikk på den for å se om nøyaktighetsmerket kan fjernes? Jeg fjernet det om tre Eiffeltårn, som ville utgjøre 900+ meter, og erstattet med at den er 226 m dyp på det dypeste (valgte å ikke skrive «for å forstå hvor dyp den er kan du sette tre Eiffeltårn oppå hverandre, så vil de stikke nesten 700 meter over overflaten», det ville liksom blitt litt plumpt ;-) Rettet også volum; det er mer enn alle innsjøer i England og Wales, men ikke Storbritannia. Cnyborg 6. sep 2005 kl.23:45 (UTC)

Hehe, du syntes ikke en sånn høydesammenlikningen var noe god, altså. :-) Du har gjort om på akkurat det jeg hadde i tankene da jeg satte nøyaktighets-merket der. Jeg var stuptrøtt i går og orket ikke ta det da, så jeg satter bare merket og tenkte jeg fikk ta det i dag, men nå er det altså gjort. Bra. –Peter J. Acklam 7. sep 2005 kl.06:40 (UTC)

[rediger] Geografiske koordinater II

Ser at det er kommet mange nye innsjøinfobokser med koordinater, det er artig. Men lurte på om du kan ta en kikk på det som jeg har skrevet på Wikipedia-diskusjon:Liste over underprosjekter/Geografiske posisjoner om hvilket format og mal som skal brukes. Nå er vi på full fart inn i flere forskjellige maler. Jeg er i gang med å sette opp et system for blant annet byer, men hadde håpet å få avklart det før jeg setter i gang med det for å unngå etterredigeringer. Det er kanskje ikke noe stort problem, syntaxen er forskjellig, men tror man bør få samkjørt de malene. – Sunny256|✎ 15. sep 2005 kl.07:15 (UTC)

[rediger] Aurdalsfjorden

Hei, ser du har vært inne å rettet på det jeg skrev om Aurdalsfjorden. Endringene du har gjort er ikke feil, men de gjelder en annen innsjø... Det finnes to vann som heter Aurdalsfjorden, en som ligger i Nord-Aurdal (det var den jeg skrev om og det er den de fleste linker peker til), og en som ligger i Vassfaret i Sør-Aurdal/Flå (Ser ut som det er denne du har rettet artikkelen til). Er sikkert lurt å opprette to artikler og skille dem på et vis! Oysteinw 29. sep 2005 kl.14:44 (UTC)

Ojda. Det var ikke meningen. Jeg skal rette det i morgen. Nå er jeg for trøtt. –Peter J. Acklam 29. sep 2005 kl.22:30 (UTC)
Dette ble veldig bra!! Oysteinw 30. sep 2005 kl.07:41 (UTC)
Takk! –Peter J. Acklam 30. sep 2005 kl.07:46 (UTC)

[rediger] Bisamrotte

Slik den var da jeg slettet den, var den ikke lang nok, i mine øyne, til å kunne bli regnet som stubb (Bisamrotte er en gnager). Det som sto der var ikke noe å bygge videre på, selv om den hadde wikilenker, og maler. Jeg mener det hadde vært bedre å starte artiklen på nytt, isteden for å gjennoprette historikken til den som var, siden den historikken bare var tull. --Tokle 7. okt 2005 kl.13:11 (UTC)

Hm. Tidligere sa du at du slettet den fordi innholdet var «En bisamrotte er en snodig liten gnager. Men la deg ikke lure av utseendet! …» Uansett synes jeg det er bedre at folk får vite at det er en gnager enn at de ikke får vite noe i det hele tatt. Og wikilenkene ville ledet dem til bedre artikler på andre språk. Vi ser vel bare forskjellige på det. –Peter J. Acklam 9. okt 2005 kl.21:39 (UTC)
Det var ikke jeg som skrev den anonyme kommentaren på sletting-siden. --Tokle 10. okt 2005 kl.10:51 (UTC)

[rediger] Parentes i parentes

Jeg ser at du har retta (...[...]...) til (...(...)...). Er det det som er anbefalt typologisk praksis? Jeg har lært at man setter ulike parentes innenfor andre parentes (eller noe sånt [bortsett fra i matematikk {der regelen ikke gjelder <eller syndes mye mot>}]). Har det blitt endret eller er det smakssak? Hilsen, Hanno 18. okt 2005 kl.18:54 (UTC)

Så vidt jeg vet brukes ikke [{< i nosk skrivemåte. Jeg tror ikke det blir rett å bruke det. [ brukes til [...], men ellers har jeg sldrig sett det brukt { brukes som du sikkert vet til å streke over flere elsementer;
B
}
 Bokstaver i det latinske alfabet
K
Og <> har jeg heller aldrig sett brukt utenfor matamatikken. Thor-Rune Hansen 18. okt 2005 kl.19:33 (UTC)
Vel, at hakeparentes også brukes for å tilføye, utelate eller kommentere noe i sitater, og at sløyfeparentes også brukes for å sammenfatte noe, er én sak. Spørsmålet mitt var om de i tillegg brukes til parentes i parentes. Nå er jeg enig i at sløyfe- og vinkelparentes brukes såpass sjelden at det er å trekke det litt langt. Men min bok Skriveregler sier faktisk «Hakeparentes [brukes] ved tillegg, merknader o l i en ytring som står i rund parentes ('parentes i parentesen')». Den kan jo være utdatert for alt jeg vet. Hanno 18. okt 2005 kl.19:44 (UTC)
Jeg er ikke sikker på hvilken side du sikter til. Det eneste jeg kan komme på er sider for ord som har et utenlansk opphav, som
Batyskaf (fra gresk βάθος (bathys), «dybde» og σκάφος (skafos), «skip») er …
Det er mulig at de innerste parentesene skal være hakeparenteser, men hakeparenteser brukes nesten ikke i norsk så jeg trodde jeg det skulle være vanlige parenteser. Det er mulig jeg tar feil her. Jeg kan se om jeg finner noe litteratur omkring dette. –Peter J. Acklam 19. okt 2005 kl.06:15 (UTC)
Det er jo ikke så grusomt viktig. Men i og med at du pleier å være ganske godt informert når det gjelder typografi, tenkte at jeg heller bør lytte til deg hvis du mener at regelen har blitt endret. Så derfor spurte jeg. Hanno 22. okt 2005 kl.20:58 (UTC)

[rediger] Siljantjenna/Siljantjern/Siljantjenn

Hei! Kjempejobb du gjør med alle disse vannene. Jeg har bare "Norgesglasset" å referere til, så jeg godtar alle evt. rettelser fra din side.

Når det gjelder infoboksene så er det ikke noe problem å opprette de, men jeg mangler som regel dataene som skal fylles inn...
Jeg skal si ifra jeg, så fort det dukker opp et "nytt" vann eller to! — H. E. Straume 20. okt 2005 kl.15:43 (UTC)

[rediger] Koordinater igjen

Hvordan defineres koordinatene for en sjø når den er så lang som f.eks. Eikeren ? Profero 23. okt 2005 kl.20:07 (UTC)

Jeg vet ikke hvilke kriterier NVE og Kartverket bruker, men jeg har lagt merke til at det normale er å velge punkter som ligger et godt stykke uti sjøen – mer eller mindre midt i sjøen. Koordinatene jeg har brukt kommer rett ut fra NVEs vanndatabase og jeg har lagt merke til at en del av dem avviker ganske mye fra de punktene som f.eks. finnes på Kartverkets kart for GPS. NVEs punkter ligger noen ganger veldig nær bredden av sjøen og kunne med hell vært erstattet av Kartverkets punkter. –Peter J. Acklam 23. okt 2005 kl.21:38 (UTC)

[rediger] Non-breaking tankestrek?

Hei Pjacklam. Jeg så lenger oppe at det fins en html-kode for non-breaking hyphen. Det fikk meg til å lure på to ting som lenge har irritert meg: Vet du om det fins en non-breaking n-dash og en non-breaking bracket? Grunnen til det første er at tankestreken rundt innskutte setninger skal stå på samme linje som innskytingen, og det gjør det ikke med vanlig «–». Grunnen til det andre er at teksten «Vitenskapelig(e) navn» i Taksobokser ofte blir til «Vitenskapelig
(e) navn». Hanno 5. nov 2005 kl.21:39 (UTC)

Minus (−) er omtrent like lang som ndash (–), og ikke-brytende, men har et ørlite åpent rom foran og bak. Det kan være en løsning i noen sammenhenger, men ikke alltid. --Eddi (Snakk) 6. nov 2005 kl.00:57 (UTC)
En minus kan muligens fungere, men er egentlig å løse problemet på gal måte ettersom en minus er noe annet enn en tankestrek. –Peter J. Acklam 6. nov 2005 kl.09:18 (UTC)
Hei! Jeg kjenner ikke til noen non-breaking hyphen. Du tenker kanskje på non-breaking space (&nbsp;)?
En tankestrek skal aldri stå først på en ny linje, ettersom den da kan forveksles med en replikkstrek, så når jeg bruker tankestreker bruker jeg (når jeg husker det) HTML-koden
… tekst før&nbsp;&ndash; tekst etter …
så det blir et fast mellomrom før tankestreken, men et vanlig mellomrom etterpå. Et eventuelt linjebrudd vil derfor havne etter tankestreken.
Når det gjelder uønskede linjebrudd i «Vitenskapelig(e)» så får ikke jeg det med Firefox, men jeg ser at Internet Explorer gjør det. Jeg synes det er merkelig på å bryte linjen mellom g og (, men det overrasker ikke at IE gjør det. Du kan imidlertid løse problemet ved å bruke en zero-width joiner &zwj;. Bruk altså
Vitenskapelig&zwj;(e) navn
skal det aldri bli et brudd mellom g og (. –Peter J. Acklam 6. nov 2005 kl.09:20 (UTC)

Takk skal du ha for svaret. Spesielt koden &zwj; kan være nyttig i å løse de nevnte problemene. Jeg får eksperimentere litt med den. Når det gjelder non-breaking hyphen var det et ord som du brukte litt lenger oppe (#Fast bindestrek) for &#x2011;. Og når det gjelder tankestrek og linjeskift, forteller min utgave av Skriveregler det motsatte, nemlig «Ved linjeskift må tankestreken foran et innskudd eller en tilføyelse ikke stå sist på en linje, men rykkes til begynnelsen av den neste.» Derfor har jeg alltid skrevet «setning &ndash;&nbsp;innskudd&nbsp;&ndash; setning fortsetter,» inntil jeg oppdaget at det ikke hadde ønsket effekt fordi tankestreken ble regnet som orddelingssymbol. Replikkstrek vil jo stort sett bare forekomme i starten av et nytt avsnitt og derfor sjelden kunne forveksles med tankestrek. Hanno 6. nov 2005 kl.23:21 (UTC)

Uff, jo det finnes en non-breaking hyphen. Du har rett. Jeg hadde glemt det. Å bruke replikkstrek midt i en tekst er ikke så uvanlig. Aviser gjør det ofte når de gjengir uttalelser. Nå har jeg imidlertid blitt usikker på om tankestreken skal før eller etter linjeskiftet. Neimen om jeg vet. –Peter J. Acklam 7. nov 2005 kl.07:08 (UTC)

Skal vi se, nå oppdaget jeg at &zwj; ikke er usynlig i IE. Den blir til en lang midtstrek med to små tverrstreker øverst. Det var jo ergerlig. Fins det noen andre muligheter? Hanno 6. nov 2005 kl.23:21 (UTC)

Det fungerer helt fint i min IE 6.0.2800.1106 under Windows 2000. Hvis ikke &zwj; fungerer har jeg ingen flere forslag, men jeg synes det er grenser for hvor langt man skal gå for å komme rundt problemene med IE, så hvis ting ser rart ut i IE får det nesten bare være. –Peter J. Acklam 7. nov 2005 kl.07:09 (UTC)
Problemet med vitenskapelig(e) kan løses med å bruke attributtet nowrap (XHTML-kompitabelt: nowrap="nowrap") i sella der det står. Jon Harald Søby 7. nov 2005 kl.07:14 (UTC)
… eller ved å bruke en ordentlig nettleser. :-) –Peter J. Acklam 7. nov 2005 kl.07:27 (UTC)
Ja, det er selvsagt det ideelle. Brannreven og operasangeren übrer. Jon Harald Søby 9. nov 2005 kl.16:40 (UTC)

[rediger] Flyplassinfoboks

Jeg synes det hadde vært fint med en infoboks på flyplasser ála den på en:London Gatwick Airport. Men jeg har ikke den norske terminologien inne, og tenkte du ville være rett mann. Jeg kan godt lage selve infoboksen, men noen hint om hva det bør stå hadde vært bra. Cnyborg 11. des 2005 kl.23:45 (UTC)

Her er en oversettelse av uttrykkene (noen er opplagte)
  • IATA – IATA eller mer korrekt IATA-kode
  • ICAO – ICAO eller mer korrekt ICAO-kode
  • Airport type – Flyplass-type er vel greit her
  • Operator – I Norge tror jeg vi skiller mellom eier og operatør. Det er ofte den samme som eier og opererer (driver) en flyplass, men det trenger ikke å være det.
  • Serves – litt usikker på hva som er best her, tjener kanskje?
  • Elevation AMSL – Høyde over havet, eventuelt Høyde (moh.)
  • Coordinates – Koordinater, eventuelt Geo. koord.
  • Runways – Rullebaner
  • Direction – Retning
  • Length – Lengde
  • Surface – Dekke eller Banedekke
For øvrig synes jeg det ser mest ryddig ut med IATA- og ICAO-koden sammen med den øvrige informasjonen fremfor under bildet. –Peter J. Acklam 12. des 2005 kl.08:10 (UTC)
Takk skal du ha, da lager jeg boksen senere. Er enig i plasseringen av kodene. Vi har allerede artiklene IATA-kode og ICAO flyplasskode; sistnevnte har den tittelen fordi det også finnes ICAO-koder for flyselskaper, så ICAO-kode bør være en pekerside. Serves vil jeg vel oversette med Betjener. Eier/operatør kan godt skilles i to linjer, så får vi det med der de avviker. For de hvor det er den samme kan man f.eks. skrive Operatøren på eierlinjen, så slipper man gjentagelse av informasjon. Cnyborg 12. des 2005 kl.09:51 (UTC)

[rediger] Entall

Se Diskusjon:Nøkk. Dette gjelder forsåvidt andre flyttinger også. Jon Harald Søby 22. des 2005 kl.10:08 (UTC)

Jeg har svart. Jeg anbefaler en ordbok. Og når det gjelder overskriften: Hvorvidt det heter nøkk eller nøkken er ikke en diskusjon om entall kontra flertall, men bestemt kontra ubestemt form. –Peter J. Acklam 22. des 2005 kl.10:24 (UTC)

[rediger] Lysakerelva

Jeg ville bare informere deg om at jeg har gjort vesentlige endringer på denne artikkelen (da jeg er innfødt Bæring, og synes elven er meget viktig.). Jeg har beholdt egennavnet Lysakerelva, da det er det den blir kalt både av Oslo- og Bærums- folk, og således er dens «rette» navn. Ellers endret jeg elva til elven i artikkelen, da det er normert bokmålsform og det vi bruker på denne utgaven av norske Wiki (er sterkt i mot a-endinger, som dessverre noen gjør bruk av i sine artikler!). Håper du er fornøyd med resultatet! :-) Øystein Liland 5. jan 2006 kl.23:45 (UTC)

Bare en liten ting: Selv om jeg langt på vei deler ditt syn på a-endelser er elv normert som «elv f1 el. m1» i Bokmålsordboka, og de som foretrekker a-endelser har all rett til å gjøre det her. Cnyborg 6. jan 2006 kl.00:18 (UTC)
Det er Statens kartverk som avgjør hva som er offisielle stedsnavn og Kartverket bruker Lysakerelva. At du for øvrig har endret elva til elven er helt greit for meg. –Peter J. Acklam 9. jan 2006 kl.09:59 (UTC)

[rediger] Takk for maten

Det var noe annet!/ --Tor Stein 10. jan 2006 kl.11:53 (UTC)

Takk, men det skulle jo ikke så mye til. –Peter J. Acklam 10. jan 2006 kl.11:54 (UTC)

[rediger] Enke

Hei! Kan du ta en titt på Diskusjon:Enke (typografi)? Jon Harald Søby 14. jan 2006 kl.21:11 (UTC)

[rediger] Flytting av artikkel Historisk museum

Ser at du har flyttet artikkelen Historisk museum, uten å rette opp lenkene i artiklene som peker til opprinnelig side. Dette skaper nå et problem for artikkelen Veien Kulturminnepark som har lenke til Oldsaksamlingen. Oldsaksamlingen er derimot en redirect til Historisk museum, som igjen har blitt redirect. Rydder du opp? mali 26. jan 2006 kl.11:58 (UTC)

Ja, jeg er ikke ferdig ennå. –Peter J. Acklam 26. jan 2006 kl.12:17 (UTC)
Suverent! mali 26. jan 2006 kl.12:44 (UTC)
Se diskusjon under kulturhistorisk museum Grumpy444grumpy 26. jan 2006 kl.12:51 (UTC)

[rediger] Fjellværsøya vs Fjellværøya

(Diskusjonen er flyttet til diskusjonssiden til Fjellværsøya. –Peter J. Acklam 31. jan 2006 kl.19:45 (UTC)

[rediger] Nesjøen/Esandsjøen/Essandsjøen

Kan kikke på Diskusjon:Esandsjøen ? Bernt 10. feb 2006 kl.18:21 (UTC)

[rediger] Re: Interessant

Det var hyggelig å høre :-) --Grumpy444grumpy 15. feb 2006 kl.09:25 (UTC)

[rediger] Omdirrigering

Er du ekspert på omidrrigeringer (redirect)? Hvordan kan jeg fjerne en? Sjekk diskusjonssiden på denne artikkelen; Patan. --Finn Bjørklid 1. mar 2006 kl.00:38 (UTC)

Jeg har slettet omdirigeringen. Jeg gjorde det ved å gå inn på Lalitpur, som sendte meg til Patan, men med underteksten (Omdirigert fra Lalitpur). Der klikket jeg på Lalitpur igjen, men da kom jeg til en versjon av siden der redirigeringen ikke er aktiv. I det tilfellet er URL-en http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lalitpur&redirect=no, der «magien» ligger i redirect=no. Og da var det bare å slette siden. Tilsvarende for diskusjonssiden. –Peter J. Acklam 1. mar 2006 kl.06:51 (UTC)

[rediger] Hejdar Alirza Alijev

Takk for transkripsjonene. Lurte lenge på det. – Andreas, 9. mar 2006 kl.21:26 (UTC)

[rediger] Kreps i Harestuvannet...ops! -vatnet

Hvorfor fjernet du setningen om kreps i Harestuvatnet? --Grumpy444grumpy 14. mar 2006 kl.14:01 (UTC)

Det var et rent uhell. Jeg skjønner ikke engang hvordan jeg fikk det til. Jeg har rettet det nå. Beklager. –Peter J. Acklam 14. mar 2006 kl.14:04 (UTC)
OK! :) --Grumpy444grumpy 14. mar 2006 kl.14:06 (UTC)

[rediger] Kommunenavn og tettsteder

Hva er vanlig å gjøre i tilfeller der kommunenavnet også refererer til et tettsted, slik som Lunner i Lunner kommune, Gran i Gran kommune, Vang i Vang kommune osv.? Opprette ny artikkel eller inkludere tettstedet i kommune artikkelen? --Grumpy444grumpy 20. mar 2006 kl.20:02 (UTC)

Det vanlige er å angi typen, etter formatet navn (type), i dette tilfellet blir det – om en skal følge Kartverkets typeinndeling – Lunner (tettsted), Gran (tettsted), Vang (bygd). Jevnt over er det få på Wikipedia som følger Kartverkets skille mellom tettsted og bygd, så det er en del bygder som blir kategorisert som tettsteder. Jeg har foreløpig valgt å ri mine kjepphester på andre områder enn akkurat det, men personlig har jeg sans for at rett blir rett og at en skiller mellom tettsteder og bygder. –Peter J. Acklam 21. mar 2006 kl.07:59 (UTC)
Helt enig. Rett skal være rett! Skal rette opp noen av mine artikler der jeg har brukt tettsted feilaktig. --Grumpy444grumpy 21. mar 2006 kl.08:05 (UTC)
For geografiske enheter med samme navn og samme lokalisering kan det i noen tilfeller være like naturlig med én artikkel. Se Wikipedia:Navnekonvensjoner#Geografiske navn for nærmere retningslinjer om artikkelnavn. --Eddi (Snakk) 21. mar 2006 kl.16:28 (UTC)
Jepp, men så vidt jeg forstår gjelder dette først og fremst bykommuner. –Peter J. Acklam 21. mar 2006 kl.20:53 (UTC)
Så da blir det f.eks. Lunner for Lunner kommune og Lunner (tettsted) for tettstedet Lunner? --Grumpy444grumpy 22. mar 2006 kl.08:01 (UTC)
Jeg vil si «ja», men jeg er ikke godt nok kjent med området til å vurdere om tettstedet og kommunen hører såpass tett sammen at det er unaturlig med to forskjellige artikler. Bruk skjønn. Velg det du synes er mest naturlig. –Peter J. Acklam 22. mar 2006 kl.09:27 (UTC)

[rediger] Kaldvågvatnet

Areal - 2,14 km² (2,15 km² i Norge)

Men, hvor? :-/ Er der -0,01 km² i Sverige på kompensere? TheGrappler 5. apr 2006 kl.23:14 (UTC)

Se Diskusjon:Kaldvågvatnet. –Peter J. Acklam 6. apr 2006 kl.06:33 (UTC)

Dessuten, "Langvatnet i Tysfjord" = "Langvatnet i Fauske"?

Her må jeg ha lagt inn samme data to steder. Uff. –Peter J. Acklam 6. apr 2006 kl.06:33 (UTC)

Og "Mjåvatnet i Vefsn" = "Mjåvatnet"? TheGrappler 6. apr 2006 kl.00:39 (UTC)

Antagelig laget jeg Mjåvatnet i Vefsn da jeg innså at det finnes flere vann som heter Mjåvatnet, men uten å gjøre Mjåvatnet om til en pekerside til de forskjellige Måvatna. Jeg skal få rettet på dette òg. –Peter J. Acklam 6. apr 2006 kl.06:33 (UTC)

Mange takk! Sefrivatnet er i Norge, men infoboksen har "Areal: 2,36 km² (2,35 km² i Norge)". En atter avrundingsfeil, lik Kaldvågvatnet? TheGrappler 7. apr 2006 kl.20:47 (UTC)

Feilen har samme årsak som for Kaldvågvatnet (se Diskusjon:Kaldvågvatnet, som jeg har oppdatert). –Peter J. Acklam 8. apr 2006 kl.08:09 (UTC)

[rediger] Kolsås

Siden jeg er oppvokst på Bærums Verk leste jeg med interesse din artikkel om Kolsås.

Det er en ting om Kolsåsbanen som jeg ikke er helt sikker på om stemmer Jeg mener banen ble hetene Bærumsbanen helt fram til under krigen 1944? da linjen mellom Jar (Lysakerelven/Øraker) og Sørbyhaugen ble tatt i bruk. Da fikk linjen fra Nasjonalteateret til Kolsås navnet «Kolsåsbanen». og resten av banen fikk navnet «Lilleaker-Østensjøbanen»

Jeg har mang en vår-dag klatret til Kolsåstoppen, men da var utgangspunktet Hauger stasjon og husker godt at Kolsåstoppen ble kalt for «fattigmanns-Geilo» Men det var i årene like etter krigen da få hadde bli og kom seg ut.

Vennlig hilsen F.bendik 20. apr 2006 kl.09:59 (UTC)

Takk for kommentaren. Jeg har lett litt på blant annet Sporveiens nettsider og funnet ut at du har helt rett.
Selv har jeg alltid likt Kolsås. Jeg er vokst opp på Stabekk, og Kolsås var det nærmeste som ga meg en viss følelse av å være på et fjell. Jeg var på toppen igjen senest andre påskedag. Jeg har tanker om å få lagt ut noen bilder etterhvert, blant annet av selve Kolsås, rombeporfyren, Gråmagan m.m. –Peter J. Acklam 20. apr 2006 kl.10:43 (UTC)

[rediger] Kolsås igjen

Hei!

I mine guttedager kalte vi den høyeste Kolsåstoppen for «Varden». men det tror jeg ikke er noe navn som er alminnelig i bruk. Og siden du er fra Stabekk. - Stabæk IF hadde en hoppbakke.(35 metersbakke?) «Kolsåsbakken» på den siden av Kolsås som vender ned mot Stenskogen. Den er vel forlengst borte. Og Stabæk er vel nå bare fotball og Ingebrikt Sten Jensen

Men sjekk din artikkel. Den har fått en ny lenke

Hilsen F.bendik 20. apr 2006 kl.15:26 (UTC)

Hei, igjen!
Jeg har aldri hørt noen av toppene omtalt som Varden, men da jeg brukte Norgesglasset og søkte på Varden i Bærum fikk jeg ett treff, som ganske riktig er Nordre Kolsåstopp! Og zoomer man helt inn til det økonomiske kartet (det i svart-hvitt) står det Varden på Nordre Kolsåstopp. Søkefunksjonen i Norgesglasset er koblet til Sentralt stedsnavnregister, så Varden er et offisielt stedsnavn, om enn kanskje ikke mye brukt i dag.
Noen hoppbakke på Kolsås har jeg aldri hørt om, men jeg har sett rester etter en bakke like bak Øverland gård. Bakken er i dag så gjengrodd at man må vite at den er der for i det hele tatt å kunne se disse restene.
Det var fint at du la inn lenken til Monets bilde. Jeg har sett bildet hans av Løkke bro, men ante ikke at han også hadde malt Kolsås.
Hilsen Peter J. Acklam 20. apr 2006 kl.17:36 (UTC)

[rediger] Kolsås nok en gang

Dette var artig. Jeg opprettet for en tid tilbake Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 og har vært på let etter pavljonger fra utstillingen. Trodde jeg en gang hadde funnet en, et gresk tempel som står på Oslofjørdens østside, på Nesoddlandet, men der tok jeg feil. Men hipp. nå har jeg fått føyd til en ny pavljong. Rettet l Verdensutstillingen i din artikkel så det blir lenke til jubileumsutstillingen

Hilsen F.bendik 20. apr 2006 kl.19:02 (UTC)

Jeg lest på en nettside at KIT-hytta var fra verdensutstillingen i Oslo i 1914, men jeg fant ingen andre referanser til denne angivelige verdensutstilling, så jeg stusset, men lot det stå. Veldig bra å få rettet dette. Nå har jeg lagt inn et bilde av hytta også.
Hilsen Peter J. Acklam 20. apr 2006 kl.21:09 (UTC)

[rediger] Tinget

Flyttet til Wikipedia-diskusjon:Tinget#Reorganisering. — Jeblad 23. apr 2006 kl.21:22 (UTC)

[rediger] Infoboks skip

Hei, er du god på infobokser? Så vidt jeg kan se har vi ingen infoboks skip, har holdt på med Freedom of the Seas og savnet det. Ideelt sett burde vi vel ha flere infobokser for ulike typer; marinefartøy, passasjerskip, tankskip og tørrlastskip - men om du har anleding, og kan lage et utkast på passasjerskip så ville det vært fint. Synes vel oppsettet på engelsk artikkel om «Freedom of the Seas» er bra, men forstår jeg det rett så er det ikke en infoboks med underliggende mal - men en tabell. Ulf Larsen 29. apr 2006 kl.14:38 (UTC)

Jeg kan lage enkle infobokser, men jeg tror Jon Harald Søby er en bedre mann å spørre. –Peter J. Acklam 4. mai 2006 kl.07:20 (UTC)

[rediger] Røde utropstegn

Hei. Ta en titt på Wikipedia:Administratorer/Notisblokk, for hvordan man fjerner de røde utropstegnene når man er admin. --Torstein 5. mai 2006 kl.10:40 (UTC)

[rediger] Koordinater

Jeg ser at du endrer koordinatskrivemåtene til norsk. Men vær oppmerksom på at lenkene da slutter å fungere. Jeg har funnet en løsning på Ø/E- og V/W-problemene, som bare krever endring i malene. Desimalskilletegn blir litt verre. Men jeg ser helst at du venter med å endre flere før vi har funnet ut hvordan man kan oppnå at det ser riktig ut, samtidig som lenkene fungerer. – Wintermute 9. mai 2006 kl.11:00 (UTC)

Det er to argumenter for en slik endring:
  • Dette er Wikipedia på norsk, og på norsk er det slik at 1) vi bruker komma som desimalskille og 2) himmelretningene forkortes N, Ø, S og V.
  • Lenken går til en eksperimentell ekstern tjeneste. Hvis denne tjenesten ikke forstår komma eller norske himmelretninger, så bør vi enten slutte å lenke til tjenesten eller så får noen rette denne tjenesten.
–Peter J. Acklam 9. mai 2006 kl.14:47 (UTC)
Rolig, jeg spurte bare om du kunne vente litt. Jeg har nå laget nye versjoner av koordinatmalene. To maler vil erstatte de tidligere 13. Brukt riktig vil lenkene angi E/W og punktum som skille tegn, mens de viser Ø/V og komma. Presisjonen kan man selv velge. Full dokumentasjon kommer når jeg er ferdig med å legge inn malen. Så til spørsmålet.
– Wintermute 9. mai 2006 kl.19:23 (UTC)
Beklager om jeg virket krass. Jeg prøver bare å være klar og tydelig på hva jeg mener.
  • Jeg vet ikke hvordan man skal håndtere dette med komma kontra punktum som desimalskille, men det er jo komma som er desimalskille på norsk. Det burde være en triviell programmeringsoppgave å få denne eksterne tjenesten til å gjøre om komma til punktum.
  • Alle offisielle norske stedsnavn, altså de i Sentralt stedsnavnregister, har et navn, en type og et sett koordinater. Spesielt gjelder dette dermed også for byer, tettsteder, flyplasser, innsjøer, osv. Men én ting er at de finnes, en annen ting er å få tak i dem. Dessverre er Stedsnavnregisteret en tjeneste som koster penger, men kartdata for GPS-er har de nøyaktige koordinatene, så en med GPS vil kunne finne disse koordinatene greit. Kanskje jeg lager noen lister en dag jeg kjeder meg. :-)
–Peter J. Acklam 10. mai 2006 kl.10:52 (UTC)
En annen løsning: Med Google Earth kan man også finne de nøyaktige koordinatene for en hvilken som helst flekk på kloden. Kph 10. mai 2006 kl.18:08 (UTC)

[rediger] Latinsk navn

Glemte visst at jeg hadde sagt jeg skulle gjøre det (er endelig på en data hvor botten min funker). Skal du ta resten (manuelt?), eller skal jeg fyre opp botten (dersom det er mye igjen)? Jon Harald Søby 13. jun 2006 kl.14:36 (UTC)

Jeg tar det. –Peter J. Acklam 13. jun 2006 kl.14:37 (UTC)

[rediger] Flyplasser

Ser at du oppretter artikler om flyplasser, om du har nok info (og ikke slik at alt havner i infoboksen) bør {{Infoboks flyplass}} benyttes, og når den stubbmerkes bør {{stubb|luftfart|fylke}} benyttes. Samt at den plasseres i kommunekategorien (til kommunen den er i/dekker primært) Mvh Røed (d · en) 9. aug 2006 kl. 18:33 (UTC)

Ja, jeg driver og leter opp småflyplasser og flystriper om dagen og har tenkt å gå gjennom alle flyplassene og lage infobokser for dem som ikke har. Jeg har ikke kommet så langt ennå. Takk for tipset om stubb-merking. –Peter J. Acklam 9. aug 2006 kl. 20:56 (UTC)
Når du legger inn koordinatene på flyplassene, husk å endre tallet på fylket NO-18 er Nordland, ellers må du se på Wikipedia:Geografiske posisjoner for å finne riktig tall. (evt. bruke bare "NO". Mvh Røed (d · en) 26. aug 2006 kl. 15:10 (UTC)
Okay. Jeg har lurt på hva den «støyen» etter koordinatene var for noe. Hvorfor er fylket med i det hele tatt, når koordinatene i seg selv angir stedet? –Peter J. Acklam 26. aug 2006 kl. 15:16 (UTC)
Når du klikker på linken får du relevante kart (fordi det står NO får du gulesider osv. først), Ellers får du bare Google MAPS og de internasjonale (les amerikanske) karttjenestene først. I dag har det ingen praktisk betydning hvilket fylke som står, men i forhold til evt. nye tjenester senere er det like greit å ha denne biten også korrekt. (tyep:airport osv. spesifiserer bare hvor nært kartet skal vises (zoom)) Mvh Røed (d · en) 26. aug 2006 kl. 15:18 (UTC)
Takk for informasjonen. Jeg skal ta en ny runde over alle infoboksene og rette fylke for koordinatmalen og evt. andre feil. –Peter J. Acklam 26. aug 2006 kl. 16:05 (UTC)

[rediger] 62.97.252.121

Ser du blokkerte denne ipen på grunn av at det ble lagt inn tull. Denne brukere har to redigeringer og retter opp feilen han gjorde i andre redigering. kanskje en som tester om det faktisk går an å endre i artikler. Rettetast 18. sep 2006 kl. 13:08 (UTC)

Å endre Bob Marleys alder til 160 år er neppe noe man gjør ved en feil. Testing gjør man ikke i artiklene, men i sandkassen. –Peter J. Acklam 18. sep 2006 kl. 13:29 (UTC)
Jeg synes det er en litt vel kraftig reaksjon, mange av de som selv retter opp etter seg lager ikke mer problemer etterpå. Slike blokkeringer bør i hvert fall ikke være lengre enn en time, som en advarsel. Cnyborg 18. sep 2006 kl. 13:55 (UTC)
OK. Jeg skal ta det ad notam. Grunnen var at jeg er så inderlig lei hærverk, både stort og smått. Jeg synes det har vært mer av denslags i det siste. –Peter J. Acklam 18. sep 2006 kl. 15:03 (UTC)

[rediger] Beklager

Noen er tydeligvis kjappere enn meg. Bra du ordner opp. Rettetast 19. sep 2006 kl. 10:21 (UTC)

Ikkeno' problem. –Peter J. Acklam 19. sep 2006 kl. 10:45 (UTC)

[rediger] Nynorsk vs rimsmål.

Stiller meg noko undrande til at du omskriv min artikkel frå nynorsk til riksmål. Noko forklaring på det? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Rhet (diskusjon · bidrag)

Hei. Forklaringen er at dette er en Wikipedia for bokmål/riksmål. Det er en egen Wikipedia på nynorsk. Hvis du vil skrive nynorsk, anbefaler jeg den. Alle artikler på andre språk enn bokmål/riksmål blir oversatt. Gjør ikke jeg det, er det noen andre som gjør det. –Peter J. Acklam 28. sep 2006 kl. 06:07 (UTC)

[rediger] Levanger VGS

Hei. Jeg ser at det har kommet en del vandalisme fra 217.168.83.114 i dag, og at du blokkerte dem i går, og senere opphevet blokkeringen etter å ha fått mail fra Levanger VGS. Denne gangen blokkerte jeg dem for to timer. De destruktive bidragsyterne er relativt effektive, og jeg tror de uansett skaper mer trøbbel enn de konstruktive klarer å veie opp for. Hvis vandalismen begynner igjen når blokkeringen går ut, foreslår jeg at vi blokkerer adressen i lengre tid, men at vi tillater pålogging fra registrerte brukerkontoer, slik at de konstruktive bidragsyterne kan få slippe til. Hva sier du? - Soulkeeper 28. sep 2006 kl. 11:34 (UTC)

Hei! Jeg fikk en e-post igår fra en IKT-person hos Levanger VGS. Jeg fikk vite at blokkeringen skapte problemer, ettersom Wikipedia brukes i undervisningen. Jeg forklarte årsaken til blokkeringen. Jeg sa også at dersom hærverk gjentok seg, ville adressen bli blokkert på nytt, om ikke av meg, så av noen andre. Jeg pleier å la forvalgene stå som de står når jeg blokkerer, og så vidt jeg husker gjør det at brukere som allerede er registrert får logge seg inn, men jeg tillater ikke nyregistrering av brukere fra den blokkerte IP-adressen. –Peter J. Acklam 28. sep 2006 kl. 12:06 (UTC)

[rediger] Innsjøer/elver

Satt og så på innsjøene og elvene i nve's databaser. Kan det være en idé å koble innsjøene med elver? Dette vil fjerne disse fra lista over foreldreløse. I tillegg hadde jeg gjerne sett at dataene kunne brukes til å lage geografiske beskrivelser som kan settes inn i kommuneartiklene. — Jeblad 2. okt 2006 kl. 18:53 (UTC)

Det hadde vært helt sikker lurt med en slik kobling. Alle innsjøene i databasen jeg lastet ned har en angivelse av hvilket vassdrag de er en del av, men jeg har ikke funnet ut hvordan jeg skal dekode den noe kryptiske koden som angir vassdragstilhørighet. Hva slags geografisk beskrivelse er det du tenker på? –Peter J. Acklam 4. okt 2006 kl. 12:57 (UTC)
Noe ala «Elva <navn> renner fra <innsjø A> til <innsjø B|fjord|havet>.» Tenkte meg at dette kunne settes inn i kommuneartikler etter litt manuell redigering og opprydding. Er det forresten mulig å bruke dataene til å lage liste over mer insignifikante innsjøer? La det være artikler som nå ned til 2km², men lage lister som går helt ned til 0,5km² eller noe slikt og koble de til kommuner, noe ala «Liste over innsjøer i Sør_Aurdal». Jeg ser at det finnes en typebeskrivelse for en del insjøer også. dette hadde vært fint og fått med (dystrofe osv). — Jeblad 4. okt 2006 kl. 16:44 (UTC)

[rediger] Dillern–Ørnes naturreservat

Jeg vet ikke om det er så lurt å bruke varianter av bindestreker i titler da det ikke re visuelt synlig hvorfor enkelte former av tittelen fungerer mens andre ikke fungerer. jeg har ikke satt meg så grundig inn i diskusjonen men er dette reelt nødvendig? — Jeblad 4. okt 2006 kl. 06:56 (UTC)

Det er mest korrekt, men nødvendig er det ikke. Grunnen til at jeg gjorde dette var at jeg selv fikk vite at slike streker skulle benyttes, da jeg selv en gang stilte et tilsvarende spørsmål til noen andre. Jeg har ingen sterke meninger om dette. For øvrig vil det med enkelte skrifter være en tydelig forskjell mellom bindestrek (-) og tankestrek (–), men det er mulig det krever litt trening å se denne forskjellen tydelig …. :-) –Peter J. Acklam
Lurer på om det er mange av de som mangler redirect… — Jeblad 4. okt 2006 kl. 16:49 (UTC)


[rediger] Staurhyrning

Forstørr

Hei- du har selvsagt rett.men har du ikke støtt på denne? jeg tror kaskelotten fikk skylda - men jeg var aldri på hvalfangst. MvhBjørn som tegner 13. okt 2006 kl. 09:19 (UTC)

Jeg har dessverre ikke støtt på annet enn niser og delfiner. –Peter J. Acklam 13. okt 2006 kl. 10:20 (UTC)

[rediger] Tinnsjå og Austbygdi

Jeg reagerer meget sterkt på at du tilbaketilte mine endriger. Riktig navn er Tinn Austbygd og Tinnsjøen. Tinnsjå og Austbygdi gir et meget arkaisk preg. Både posten og Store Norske leksikon bruker Tinn Austbygd, så jeg lurer på hva som er din kilde? --Jivestgarden 13. okt 2006 kl. 12:56 (UTC)

Vel, nå var det du som endret først – på artikler som jeg hadde opprettet. Jeg opprettet riktignok Austbygdi under navnet Austbygde, som også er offisielt riktig. Hallvard Straume mente Austbygde var feil (se historikken), så han kopierte innholdet til Austbygdi, og det er også Austbygdi det står på skiltet når man kommer dit, såvidt jeg husker.
Nei. Jeg skjekket i helga. Det står «Tinn Austbygd» når du kommer dit og «Austbygde» alle andre steder. Se her [2] og [3]. Tinnsjøen manglet forøvrig veiskilt.--Jivestgarden 15. okt 2006 kl. 20:15 (UTC)
Min kilde er Sentralt stedsnavnregister. Søkefunksjonen på Norgesglasset er koblet til dette registret. Hvis du søker der, ser du at hverken Tinn Austbygd eller Tinnsjøen er offisielle stedsnavn. De offisielle navnene er Austbygde og Austbygdi, og for sjøen er det Tinnsjå.
Som jeg også sier på diskusjonssiden din er det best å bruke de offisielle stedsnavnene for å unngå endeløse navnediskusjoner. –Peter J. Acklam 13. okt 2006 kl. 13:29 (UTC)
Det viktigeste for å unngå diskusjoner er å bruke riktig navn, samt å underbygge sine valg på diskusjonssidene. Som sagt, ingen bokmålskilder bruker idag Austbygdi eller Tinnsjå og de bør heller ikke brukes på wikipedia. Jeg kan godta Austbygde, men synes Tinn Austbygd er bedre siden det ikke er bøyd og brukes oftest i mer byråkratiske sammenhenger, f.eks. av Tinn Kommune.--Jivestgarden 15. okt 2006 kl. 20:15 (UTC)
Jeg er ikke uenig i at man skal bruke riktig navn. Det er ikke det dette handler om. Spørsmålet her er hvilket navn som er «riktig navn» når det finnes flere alternativer, og hvor alle mener deres alternativ er det riktige. Da må man forsøke å finne den mest autoritative kilden.
 Jeg vet ikke hva du mener med en bokmålskilde, men Sentralt stedsnavnregister inneholder de offisielle stedsnavnene uavhengig av målform. Det forandrer imidlertid saken at kommunen selv bruker Tinn Austbygd. Nå ser jeg riktignok på kommunens nettsider at de også bruker Austbygde og Austbygda (men ikke Austbygdi), om enn i mindre grad enn Tinn Austbygd. Ettersom kommunen har som plikt å bruke den offisielle skrivemåten, kan det tyde på at Tinn Austbygd nå er det riktige. –Peter J. Acklam 16. okt 2006 kl. 08:06 (UTC)
Jeg tror forresten Tinn Austbygd er noe posten fant på i sin tid for å unngå forvirringer som dette. Som sagt er nok årsaken til problemet at Tinn har endret målform, og at offisielle registre er litt trege. (Tilsvarende, så stod det lenge Måne på alle kart i steden for Måna). Uansett, bør det skrives en begrunnelse på diskusjonsiden. Med bokmålskilde mener jeg enhver tekst på bokmål.
Jeg må også si at jeg synes dette er tungt å argumentere mot offentlige registre. Men etter å ha bodd 20 år i Tinn, har jeg knap hørt Austbygdi eller Tinnsjå annet enn i ironisk sammenheng (tilsvarer Bøgda). Derfor er det også viktig å endre det. Jeg annså endringene som så opplagte at jeg ikke gadd å begrunne dem, men denne diskusjonen tyder på at begrunnelse er viktig.--Jivestgarden 16. okt 2006 kl. 08:30 (UTC)
Det er mange på Wikipedia som har sterke meninger. Enkelte av disse også skrantende kunnskaper om det de snakker om. (Jeg tenker generelt nå, ikke på deg spesielt.) Derfor er det viktig å ha gode, saklige argumenter og pålitelige kilder. Jeg har ikke begrunnet mine navnevalg på alle artikler jeg har opprettet om steder i Norge, men heller tatt diskusjonene etterhvert som de har dukket opp. –Peter J. Acklam 16. okt 2006 kl. 09:00 (UTC)

Forresten, jeg er lei for at jeg var såpass skarp i tonen, men det er ubehagelig å bli tilbakestilt (føler veldig avmakt av det). Men er faktisk svært betryggende at endringer sjekkes opp mot offisielle kilder så raskt. (Innen fysikken som jeg skriver mest, er mangel av slike kilder et stort problem). --Jivestgarden 5. nov 2006 kl. 14:59 (CET)

Ikke noe problem. Jeg kan vel si det samme. Jeg var redd jeg hadde skremt deg helt vekk fra Wikipedia. –Peter J. Acklam 5. nov 2006 kl. 15:40 (CET)
For ordens skyld: Tinnsjø er nok også offisielt siden det finnes hos Statens kartverk [4].
Skiltet jeg viste med Tinn Austbygd er et hvitt opplysningsskilt. Jeg tror jeg er satt opp av Tinn kommune, ikke Statens veivesen. --Jivestgarden 26. nov 2006 kl. 15:38 (CET) (Som ikke er lettskremt, bare litt sliten)

[rediger] Avistitler

Her på denne siden, under avsnittet "Norsk kontra engelsk", står det at avistitler på norsk skal settes i anførselstegn. Dette strider mot informasjonen i de to avsnittene over, hvor det begge steder hevdes at avistitler skal settes i kursiv på norsk. Under forutsetning av at det siste er korrekt, har jeg fjernet aktuell setning i stilmanualen. Nordlending 19. okt 2006 kl. 00:53 (UTC)

Det er greit. Christer Hellmarks Håndbok i typografi sier at avistitler skal stå i anførselstegn. Jeg kan ikke huske å ha sett noen som anbefaler kursiv, men jeg har sett kursiv brukt i praksis. Imidlertid er vanlig praksis idag hverken å bruker anførselstegn eller kursiv. I den grad noen bruker noe annet er kursiv mer vanlig enn anførselstegn, etter hva jeg kan se. –Peter J. Acklam 19. okt 2006 kl. 05:43 (UTC)

[rediger] Ismåse eller ismåke

[Diskusjonen er flyttet til Diskusjon:Måser.]

[rediger] E på slutten

Godt spørsmål! Jeg vet ikke om jeg kan svare, men vitenskapsfolk er faktisk ganske (les svært) late og har en ufattelig evne til å forkorte ting om de kan. Som regel nevner de det fulle navnet bare en gang. Siden blir det forkortet. E-en være en forkortelse for endemic (endemi, en sykdom knyttet til et bestemt område) eller extinct (utryddet) eller et annet begrep som alt har blitt forklart. Slikt kan du se eksempler på her. Tbjornstad 27. okt 2006 kl. 07:06 (UTC)

[rediger] Kampanjen mot delvis oversatte artikler

Hei, holder på å sanere haugen med delvis oversatte artikler, men denne - Simplex-algoritmen, blir for tung for meg? Kan du ta den, eventuelt oversette noe så den blir mer fullstendig og slette resten? Mvh - Ulf Larsen 2. nov 2006 kl. 08:06 (UTC)

Hei. Jeg tar den. Jeg kjenner ikke til alle norske fagord som trengs, så det er mulig jeg bare oversetter en del og kommenterer ut resten i første omgang. –Peter J. Acklam 2. nov 2006 kl. 08:21 (UTC)
Den er god, kommer sikkert noen andre etterhvert, men ta det du kan, kommenter ut og fjern tag for delvis oversatt. Mvh - Ulf Larsen 2. nov 2006 kl. 11:28 (UTC)

[rediger] "Q-flyplasser" i Norge

Hei, du driver jo og sysler med flyplasser, så kanskje noe av dette kan være av nytte for deg?

Per i dag er jo Kautokeino eneste flyplass med IATA-kode på Q i flyplasslisten. Jeg fant mer eller mindre tilfeldig en liste over flere slike hos flyerguide.net:

  • QZS Soeroeya Airport
  • QVO Havoeysund Airport
  • QTP Tana Airport
  • QOK Oeksfjord Airport
  • QKX Military Airfield, Kautokeino
  • QJL Kjoellefjord Airport
  • QFQ Harbor Airport, Maloy
  • QFK Harbor Airport, Selje

Bortsett fra Kautokeino er ingen av disse listet med IATA-kode. Om flyplassen i Kjøllefjord noensinne har vært brukt til noe vet jeg ikke, men at den finnes har jeg sett med selvsyn; jeg fikk høre at rullebanen ble anlagt av Lebesby kommune i et slags "kappløp" om å få flyplassen som skulle etableres på Nordkyn. Den havnet dog i Mehamn.

I tillegg til disse vet jeg at det (i samarbeid med Røde Kors?) ble anlagt grusstripe i Gamvik, men den har jeg ikke sett omtalt noe sted annet enn i tekster om Norving (og på kart.) - BsL 9. nov 2006 kl. 23:36 (CET)

Takk for informasjonen! –Peter J. Acklam 13. nov 2006 kl. 15:29 (CET)
Av disse har vi nå Kautokeino flyplass, Gamvik flyplass og Kjøllefjord flyplass. –Peter J. Acklam 3. des 2006 kl. 11:38 (CET)

[rediger] Avro 748 i Norge

Det ser ut til at du er rette vedkommede for dette spørsmålet? Vi har nettopp fåttt en artikkel Avro 748. For slike litt mindre kjente flytyper synes jeg det er greit med en setning eller to om flytypen har vært registrert i Norge eller brukt av norske operatører. Jfr. Scottish Aviation Twin Pioneer. Hvis jeg ikke husker helt feil ble flytypen brukt av Luftfartsverket, eller kanskje det var i Luftfartsdirektoratets tid at den ble brukt som kontrollfly. Eller tar jeg helt feil. Det må i tilfelle ha vært i 1980-årene eller deromkring. Har du muligheter for å finne ut av dette?

  • Mvh F.bendik 19. nov 2006 kl. 19:13 (CET)
Flyhistorie kan jeg lite om, men jeg skal ha det i bakhodet ifall jeg kommer over noe informasjon om flytypen. –Peter J. Acklam 19. nov 2006 kl. 21:13 (CET)

[rediger] Invitasjon til underprosjekt

Underprosjektets logo

Du er herved invitert til å bli med i underprosjektet om språk. Prosjektet søker både å øke antall artikler relatert til språk, og å utbedre kvaliteten på nye og eksisterende språkartikler så mye som mulig. Prosjektet vil også utbedre infrastrukturen relatert til språkartiklene, som kategorioppsettet og maler som er brukt. Bli med om du vil, det er ingen tvang! Jon Harald Søby 26. nov 2006 kl. 01:58 (CET)

Takk for invitasjon. Jeg skal se på det. Jeg har tenkt på disse språkartiklene en stund (og matematikkariklene, som jevnt over er dårligere enn språkartiklene), men det er noe med å ha tid til alt sammen –Peter J. Acklam 26. nov 2006 kl. 09:22 (CET)

[rediger] Tape mot/for

Du rettet tape mot til tape for fordi det siste skulle være det rette, men det er rett bare i den frostand at det er den formen som var vanligst før: fra [5]: Rosenborg tapte 1–2 for/mot Dinamo Kiev (tape for er det tradisjonelle).

På Google er det flere treff for tapte mot. Men det er bra noen vokter språket her, har ingen som helst grunn til å redigere tilbake til det gamle tape mot der du har endret ting. Stå på, sier man heller. --Nisto 28. nov 2006 kl. 21:43 (CET)

Akkurat. Takk for informasjonen. Jeg må innrømme at jeg trodde det var feil å skrive tape mot, men dette er vel enda et tilfelle der det som før var feil er blitt så vanlig at det nå regnes som korrekt. Jeg har en mistanke om at det er sportsjournalistene som har «æren» for også denne utviklingen. –Peter J. Acklam 29. nov 2006 kl. 08:31 (CET)

[rediger] Takk!

Hei, Peter. Jeg ville bare si takk for at du fikser på typografislurvet mitt! Guaca 7. des 2006 kl. 12:49 (CET)

Med det samme: Jeg ser at rettingene går utrolig kjapt unna. Gjør du bruk av andre hjelpemidler enn fingrene når du retter? (Jeg er på jakt etter hjelpemidler til å automatisere en del av de mest repetitive rettelsene). Guaca 7. des 2006 kl. 12:54 (CET)
Bare hyggelig. Jeg bruker Firefox, gikk til kategorisiden, klikket med midtre musetast på hver artikkel for å få hver artikkel under sin fane, gjorde rettelsene på alle sammen, forhåndsviste dem, og så klikket «Lagre siden» mens jeg bladde meg gjennom fanene med Control-Tab. Jeg gjorde ikke endringene like fort som de ble lagt inn, nei. :-) Jeg gjorde det altså manuelt, men jeg har vurdert å lære meg å bruke en bot eller tilsvarende for å gjøre denslags arbeid. –Peter J. Acklam 7. des 2006 kl. 13:00 (CET)

[rediger] Gjøk

Hei, jeg håper du forsto at min bruk av ordet "gjøk" i slettediskusjonen bare var et forsøk på et kvikt ordspill, og slett ingen hets av fugleskribenter. --MHaugen 7. des 2006 kl. 16:40 (CET)

Ikke noe problem. Jeg tok den. :-) –Peter J. Acklam 7. des 2006 kl. 16:54 (CET)


[rediger] Atomreaktor

Artikelen atomreaktor har fått en komentar om at den er kopiert. Hvis det er riktig bør den slettes, men lenken som skal bevise det er død, så jeg er ikke sikker på om jeg skal sette igang en sletteprosess? (Uansett er artkkelen subjektivt vinklet og bør gjøres noe med.) --Jivestgarden 17. des 2006 kl. 15:47 (CET)

Hm. Før den opp på slettingslisten og se hva som kommer ut av det. –Peter J. Acklam 18. des 2006 kl. 10:26 (CET)
Hentet fra «http://no.wikipedia.org../../../p/j/a/Brukerdiskusjon%7EPjacklam_c373.html»
THIS WEB:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2008 (no images)

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - bcl - be - be_x_old - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - co - cr - crh - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dsb - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - ext - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gan - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - hak - haw - he - hi - hif - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kaa - kab - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mdf - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - mt - mus - my - myv - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - quality - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - rw - sa - sah - sc - scn - sco - sd - se - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sr - srn - ss - st - stq - su - sv - sw - szl - ta - te - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu -

Static Wikipedia 2007:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu

Static Wikipedia 2006:

aa - ab - af - ak - als - am - an - ang - ar - arc - as - ast - av - ay - az - ba - bar - bat_smg - be - bg - bh - bi - bm - bn - bo - bpy - br - bs - bug - bxr - ca - cbk_zam - cdo - ce - ceb - ch - cho - chr - chy - closed_zh_tw - co - cr - cs - csb - cu - cv - cy - da - de - diq - dv - dz - ee - el - eml - en - eo - es - et - eu - fa - ff - fi - fiu_vro - fj - fo - fr - frp - fur - fy - ga - gd - gl - glk - gn - got - gu - gv - ha - haw - he - hi - ho - hr - hsb - ht - hu - hy - hz - ia - id - ie - ig - ii - ik - ilo - io - is - it - iu - ja - jbo - jv - ka - kg - ki - kj - kk - kl - km - kn - ko - kr - ks - ksh - ku - kv - kw - ky - la - lad - lb - lbe - lg - li - lij - lmo - ln - lo - lt - lv - map_bms - mg - mh - mi - mk - ml - mn - mo - mr - ms - mt - mus - my - mzn - na - nah - nap - nds - nds_nl - ne - new - ng - nl - nn - no - nov - nrm - nv - ny - oc - om - or - os - pa - pag - pam - pap - pdc - pi - pih - pl - pms - ps - pt - qu - rm - rmy - rn - ro - roa_rup - roa_tara - ru - ru_sib - rw - sa - sc - scn - sco - sd - se - searchcom - sg - sh - si - simple - sk - sl - sm - sn - so - sq - sr - ss - st - su - sv - sw - ta - te - test - tet - tg - th - ti - tk - tl - tlh - tn - to - tokipona - tpi - tr - ts - tt - tum - tw - ty - udm - ug - uk - ur - uz - ve - vec - vi - vls - vo - wa - war - wo - wuu - xal - xh - yi - yo - za - zea - zh - zh_classical - zh_min_nan - zh_yue - zu