Wikipedia:Navnekonvensjoner
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Stilmanual (alle) |
|---|
| Supplement til stilmanualen |
| Band |
| Biografier |
| Kunstnere |
| Organismer |
| Helse |
| Tegnsetting |
| Dato og nummer |
| Flertydige titler |
| Pekersider |
| Overskrifter/ Seksjoner |
| Lenker |
| Geografi |
| Matematikk |
| Musikk |
| Rettskrivning |
| Søsterprosjekter |
| Tittel |
| Bedrift |
| Varemerker |
| Veier |
| Artikler om golf |
| Andre guider |
| Bruk referanser |
| Hvordan man redigerer en side |
| Oppsettsveiledning |
| Bildetekst |
| Kategorisering |
| Kategorisering av personer |
| Kilder |
| Wikipedia-termer |
| Hvordan skrive bedre artikler |
| Lister |
| Navnekonvensjoner |
| Bildeguide |
| Tekniske termer og definisjoner |
Denne siden inneholder noen retningslinjer for hvordan man bør gi navn til artikler.
Innhold |
[rediger] Målform og flytting av artikler
- Artikler på no.Wikipedia kan kun skrives på bokmål eller riksmål.
- Ettersom Wikipedia er en wiki kan hvem som helst endre målformen i en artikkel. Det er da opp til denne å:
- Endre målformen på hele artikkelen i en operasjon (submit).
- Eventuelt flytte siden til et nytt navn som passer til målformen.
- Kommunisere innholdet like godt eller bedre.
- En bør imidlertid ikke endre målform for å provosere eller ødelegge for andre brukere.
[rediger] Navn i vanlig bruk
Hovedregelen er at artikler skal ligge under navnet flest personer vil forvente at artikkelen ligger under. Derfor har vi artikler som ligger under Bill Clinton (ikke William Jefferson Clinton), Lewis Carroll (ikke Charles Lutwidge Dodgson) og elg (ikke Alces alces).
[rediger] Bruk norsk!
Det norske ordet eller navnet skal brukes som første form, med eventuelle navn på andre språk i parentes, om ikke navn på andre språk brukes oftere. Eksempler på dette er Christofer Columbus (ikke Cristóbal Colón (es) eller Cristoforo Colombo (it)), Ringenes herre (ikke Lord of the Rings) og Verdens helseorganisasjon (ikke World Health Organization eller WHO). Hvis et ord eller navn ikke har en anerkjent norsk oversettelse, skal vi ikke finne på et norsk navn, men bruke navnet som vanligvis er i bruk.
[rediger] Geografiske navn
For geografiske navn skal det offisielle norske navnet brukes, der et slikt navn finnes. Hvis ikke skal den mest brukte formen på norsk brukes. I tilfeller der det ikke finnes en form som er klart mer brukt enn en annen foretrekkes den formen som har flest ledd oversatt til norsk (f.eks. Sør-Dakota, ikke South Dakota). Andre former bør legges inn som redirect for å gjøre det enklere å finne artikkelen.
For steder som har to navn som er godt kjent kan med fordel begge nevnes først i artikkelen, f.eks. «Sør-Dakota (South Dakota)» eller «Helsingfors (Helsinki)».
Steder med 'St'/'Saint' i navnet skrives med punktum, f.eks. «St. Ives» eller «St. Albans».
Nyttige kilder:
- Geografiske namn o.a. fra Norsk språkråd
- Statsnavn, hovedsteder og nasjonaldager fra Utenriksdepartementet.
Geografiske stedsnavn som er flertydige, for eksempel Rochester, skal ha navnet på kommunen, delstaten, landet e.l. i parentes (Rochester (Kent)). Man kan også bruke preposisjon (i eller på) om det heller faller naturlig. Den engelske skrivemåten «Grand River, Colorado» skal ikke brukes.
[rediger] Kommunenavn
For kommuner skal kommunenavnet brukes som tittel på artikkelen og «Kommunenavn kommune» opprettes som en hopper.
I noen tilfeller er kommunenavnet ikke entydig fordi navnet også viser til en annen type geografisk område, for eksempel ei øy eller en gård som er beskrevet i egen artikkel. I slike tilfeller bør «Kommunenavn i Fylkesnavn» brukes som tittel på artikkelen og en henvisning legges inn i pekerartikkelen som har tittelen «Kommunenavn».
I noen tilfeller er kommunenavnet ikke entydig fordi flere kommuner har samme navn. I slike tilfeller brukes «Kommunenavn i fylkesnavn» som tittel på artikkelen og en henvisning legges inn i pekerartikkelen som har tittelen «Kommunenavn».
Hvis det skulle være noen kommunenavn som både forekommer i flere fylker og betegner flere slags steder, brukes «Kommunenavn kommune i fylkesnavn» som tittel på artikkelen og henvisning legges i pekerartikkelen.
eks: Dalen stedet Dalen i et fylke blir da Dalen i Fylke kommunen Dalen i samme fylke blir da Dalen kommune i Fylke stedet Dalen i et annet fylke blir da Dalen i Annet Fylke
For storkommuner som har samme navn som administrasjonsbyen klarer vi oss med en enkelt artikkel med tittel «Kommunenavn» for både by og kommune. Spesifiser i artikkelen at stedet er både en by og en kommune.
[rediger] Bedrifter, organisasjoner, institusjoner o.l.
[rediger] Store og små bokstaver
Generelt skrives bedriftsnavn i henhold til bedriftenes egen skrivemåte, også om de strider mot norske rettskrivningsregler, f.eks. Det Norske Veritas, InterMedia og Vakt Service. Unntak kan være om bedriften bruker store bokstaver i ord som ikke er egentlige forkortelser; da kan man velge å bare skrive stor forbokstav.
Det samme gjelder organisasjons- og institusjonsnavn, for eksempel Den norske lægeforening, Norsk Terrier Klub og Ombudsmannen for Forsvaret. Hvis et navn er oversatt fra utenlandsk til norsk følges norske rettskrivningsregler, det vil si stor forbokstav i egennavn men ellers små bokstaver, for eksempel Den amerikanske bowlingkongressen og Det britiske parlamentet.
[rediger] Ansvarsform
Ansvarsform (for eksempel AS, ANS, KS) bør ikke være med i artikkelnavn. Hvis flere bedrifter har samme navn, men de er del av samme konsern og driver i samme bransje, kan de beskrives i samme artikkel der konsernstrukturen også forklares. Hvis dette ikke passer, kan to eller flere artikler opprettes, og ansvarsform brukes for å skille artikkelnavnene.
Ved omtale av bedrifter utenom i artikkelnavn, bør ansvarsform nevnes hvis det ellers ville være flertydig.
[rediger] Navn på kongelige
Dette er i samsvar med standarden i den engelske og den svenske wikipediaen:
Artikler om kongelige skal ha navnet uten tittel som artikkelnavn. Regjerende monarker, tidligere eller nåværende, skal ha navnet etterfulgt av sitt dynastiske tall, i romertall, også om det for den gjeldende monarken er tillatt med arabiske tall som et alternativ (for eksempel Harald 5.)
Eksempler:
[rediger] Navn på helgener
Helgener legges inn uten 'St.' eller 'den hellige' foran navnet i tittelen. Dette fordi de ikke er anerkjent som helgener av alle, og i mange tilfeller fortjener de en plass også av andre grunner enn at de er helgener. Tilsvarende gjøres for saligkårede. Evt. opprettes en omdirigeringsside der det er hensiktsmessig.
[rediger] Spesielle tilfeller
[rediger] Apostlene
Apostlene, som har navn som går igjen hos mange andre helgener:
- Formen Apostelen Peter brukes da
[rediger] Evangelistene
Evangelistene, som også har navn som går igjen:
- Formen Evangelisten Lukas brukes da.
[rediger] Navnelikhet
Det er en gammel tradisjon i kristne familier, spesielt i katolske og ortodokse land, at man oppkaller barn etter helgener. I tillegg er mange helgener ordensmedlemmer, og da tar man gjerne et helgennavn som ordensnavn i tillegg til eller istedet for sitt dåpsnavn. Dette betyr at det ofte er flere helgener med samme navn. Derfor:
- Man må legge til noe som identifiserer personen - de fleste har et etternavn eller tilnavn. Ofte brukes et stedsnavn, som Augustin av Hippo og Augustin av Canterbury.
- På navn som deles av mange helgener bør det være en pekerside, se f.eks. St. Peter og St. Paul. Der navnet er unikt kan en slik side være en omdirigering.
[rediger] Organismer
Oppslagsordet (= artikkelens tittel) burde alltid være det mest kjente navnet på gruppen. Det vil ikke minst si: Bruk norske navn (ikke vitenskapelige sådanne), der slike fins! Du kan lage omdirigeringssider fra andre navn som er i bruk, men ikke hvis disse er sjeldne. Omdirigeringssider fra vitenskapelige navn vil som regel ikke være nødvendig, da de stort sett er ukjente for legfolk.
Entall eller flertall: Oppslagsordet skal være i entall når artikkelen handler om en art. Dette er i tråd med wikipedias generelle navnepolitikk.
Avvikende fra denne skal imidlertid oppslagsordet for grupper som består av mer enn én art, være i flertall:
- menneske, men
- rose, men
Entallsformen skal få en omdirigering til artikkelen. (Åpenbare unntak er f.eks. plantegrupper hvis navn slutter på «-familien». Disse får et entalls-oppslagsord.)
Ved ikke-systematiske grupper (slik som planteeter, urt, nytteplante, innvollsorm, skalldyr) er det likevel entallsformen som bør være oppslagsordet, mens flertallsformen skal få en omdirigering til artikkelen.
