Perserkrigene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Perserkrigene
Ephesus – Lade – Marathon – Thermopylae – Artemisium – Salamis – Plataiai – Mycale – Eurymedon – Kypros

Perserkrigene eller de gresk-persiske krigene var en serie konflikter mellom den greske verden og det persiske riket som startet rundt 500 f.Kr. og varte til 448 f.Kr. Begrepet kan også henvise til den fortsatte krigføringen til Romerriket og Bysantium mot partherne og sassanidene, som varte i hundrevis av år.

Perserkrigene markerer skillet mellom arkaisk tid og klassisk tid i gresk historie.

Innhold 1 Bakgrunn 2 Dareios' invasjon 3 Xerxes' invasjon 4 Gresk motangrep 5 Ekstern lenke

[rediger] Bakgrunn

På slutten av det 6.århundret f.Kr., hersket Dareios den store over et enormt rike, fra det vestlige Kina til Øst-Europa. I 513 f.Kr. erobret Dareios for første gang Trakia og Makedonia. Den makedonske kongen Aleksander I ble hans vasall. Men erobringen av Lilleasia (546 f.Kr.) etterlot de joniske grekerne under persisk styre, mens de andre grekerne var frie, en tilstand som ville føre til problemer før eller senere. Persiske satraper i Lilleasia innsatte tyranner i de fleste joniske byene og tvang grekerne til å betale skatter til «kongenes konge».

I 499 f.Kr. brøt det joniske opprøret ut, igangsatt av Aristagoras i Milet. Joniske byer kastet tyrannene som perserne hadde satt over dem, dannet et forbund og ba om hjelp fra de andre grekerne. Athen sendte tjue skip og Eretria fem, og flåten hjalp til med å spre opprøret langs kysten. I 498 f.Kr. erobret og brant grekerne Sardis, noe som påkrevde et persisk svar i form av en invasjon. Den greske flåten ble knust i slaget ved Lade i 494 og de joniske byene ble plyndret, selv om de fikk ha demokratiske styrer etterpå.

[rediger] Dareios' invasjon

I 492 f.Kr. overkjørte en hær, kommandert av Dareios' svigersønn Mardonius, Trakia og Makedonia, men i forsøket på å angripe Athen, forliste hans flåte i uvær ved fjellet Athos. Omtrent hele hæren ble drept, og Mardonius vendte skadet hjem. I 490 f.Kr. ledet Datis og Artaphernes den gjenopprettede persiske hæren til Attika og Eretria. I deres ferd over Egeerhavet, overga befolkningen på øygruppen Kykladerne seg til Persia. Etreria ble tatt og ekspedisjonen landet i Attika, nær Marathon. Phidippides fikk, som kjent, overført beskjeden om persernes ankomst i rekordtid, men en festival (Karneia) forhindret spartanerne i å forlate Marathon. Til slutt klarte athenerne og platenerne å slå perserne i slaget ved Marathon. De persiske kommandantene håpet deretter på å ta Athen uten motstand, og seilte med sin flåte rundt Kapp Sunion og prøvde å lande ved Phaleron. Athenske ledere forutså trekket, og da perserne ankom Phalernon ble de møtt av en athensk hær. Etter dette seilte perserne tilbake til Asia med nederlag i kofferten.

[rediger] Xerxes' invasjon

I 480 satte Dareios' etterfølger Xerxes I i gang en massiv ekspedisjon, som bestod av muligens 100 000 soldater og 1000 skip. En innledende diplomatisk offensiv sikret overgivelsen til Thessali, Delfi, Argos og mye av det sentrale Hellas. I opposisjon til Xerxes var det greske forbundet ledet av Athen og Sparta, og en flåte ble i all hast bygd av Themistokles. Forsøk på å holde perserne tilbake i slagene ved Thermopylae og Artemisium slo begge feil. Ved Thermopylae viste kong Leonidas I av Sparta og hans 300 soldater, i tillegg til Demofilos og hans kontingent av thespiaenere, sitt mot i forsøk på å forsinke den persiske fremrykningen lenge nok til å gi resten av Hellas en sjanse til å forberede seg. Athen ble evakuert, og den greske flåten trakk seg tilbake til Salamis. Mens peloponneserne foreslo en forsvarslinje ved Isthmos, møtte i stedet Themistokles den persiske flåten i slaget ved Salamis og ødela mange av deres skip. Før slaget hadde Xerxes satt opp en trone på Salamis så han kunne se sin store seier over den vesle greske flåten. Men den smale gulfen gav lite rom for hans tunge triremer til å bevege seg i og gav de lettere greske skipene muligheter til å runde dem og ødelegge dem. Etter nederlaget trakk Xerxes og hans flåte seg tilbake til Asia, hvor et alvorlig opprør hadde startet i Babylon. Mardonius og hans armé ble etterlatt i Thessali for vinteren.

Den etterfølgende våren (479) tilbød Mardonius to ganger Athen en separat fred, men ble avslått. Manøvrer i Boeotia, særlig kavaleri som stadig plaget de 38 000 athenske og peloponnesiske hoplittene, endte med slaget om Plataea der Mardonius ble drept og hans armé spredt. Restene av den persiske arméen forlot Hellas. Den greske flåten under kommando av den spartanske kong Leotykides ødela restene av den persiske flåten i slaget om Mykale samme år.

[rediger] Gresk motangrep

Oppmuntret av Xerxes nederlag, gjorde grekerne i Asia og på øyene igjen opprør. I 478 erobret en flåte under Pausanias Byzantium og startet et opprør på Kypros. På dette tidspunktet trakk peloponneserne seg ut fra konflikten (antagelig pga forskjellige uenigheter), men Athen fortsatte og formet det athenske sjøforbundet i 477 f.Kr. Nedtegnelsene ble sparsommelige, men Cimon ødela en persisk hær og flåte rundt 467 nær elven Eurymedon i Lilleasia. Rundt 459 sendte Athen 200 skip til støtte for et opprør i Egypt, men flåten gikk tapt etter å ha drevet perserne opp Nilen i et motangrep ved Memphis ca 454. En annen ekspedisjon i 450 klarte ikke å gjenopplive det egyptiske opprøret og Kypros ble oppgitt.

Rundt 449/448 fremforhandlet Kallias, med støtte fra Perikles, Kalliasfreden med perserne. Mens de nøyaktige forholdene i avtalen forblir uklare, var resultatet uavhengighet for grekerne i Asia, persisk styre for Kypros og sluttføring av Aegan til persiske krigsskip.

Perserne gav aldri helt opp sine ambisjoner og fortsatte å blande seg i de greske affærene i en slags «kald krig», der de forsøkte å overtale byene med diplomati og/eller å kjøpe dem med gull og ansatte greske leiesoldater (mest kjent er Xenofon), inntil Aleksander gjorde slutt på det persiske imperiet. For grekerne skapte perserkrigene en bevissthet om gresk enhet, men realitetene var kortlevde, og bare tjue år etterpå ble den greske verden revet fra hverandre av peloponneserkrigen.

[rediger] Ekstern lenke

• Dr. J's Illustrated Persian Wars