Aleksander I av Makedonia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Aleksander I var hersker av Makedonia fra 495 f.Kr. til 450 f.Kr. Han var sønnen til Amyntas I av Makedonia.

Ifølge Herodot var han uvennlig ovenfor Persia, og fikk utsendingene til Dareios I drept da de ankom hoffet til hans far under det joniske opprøret. Men han ble tvunget til å underordne seg Persia under invasjonen av Hellas av Dareios sønn Xerxes I, og han fungerte som representant for den persiske guvernøren Mardonius under fredsforhandlingene etter det persiske nederlaget ved Salamis i 480 f.Kr. Til tross for samarbeidet med Persia, gav han jevnlige forsyninger og råd til grekerne, og advarte dem om Mardonius sine planer før slaget om Plataea i 479 f.Kr.. Aleksander gjenvant etterhvert Makedonias uavhengighet etter slutten på de persiske krigene.

Selv om Makedonia ble regnet som en halvbarbarisk stat av noen grekere (særlig av dem som hadde kolonier nær Makedonia som var truet av makedonsk ekspansjon), gjorde Aleksander krav på å nedstamme fra argosiske grekere og Herakles, og fikk dermed delta i de olympiske lekene, en ære som var reservert for grekere. Han modelerte sitt hoff etter Atens og var overhode for poeten Pindar.

I 450 ble han etterfulgt av sin sønn Perdikkas II.