Mikhail Bulgakov
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mikhail Afanasievitsj Bulgakov, russisk Михаил Афанасьевич Булгаков, (født i Kiev 15. mai 1891, død i Moskva 10. mars 1940) var en ukrainsk forfatter. Bulgakov var eldste sønn av en teologiprofessor. Han utdannet seg til lege, men arbeidet mesteparten av livet som forfatter i Moskva. Da han levde, var han mest kjent som dramatiker, men i ettertid huskes han fremfor alt for romanen Mesteren og Margarita.
Fra revolusjonen og framover mot midten av 1920-tallet skrev han en lang rekke - ofte humoristiske - fortellinger og føljetonger for ulike aviser og blad, særlig for jernbanearbeidernes blad Gudok. Noen av fortellingene nærmer seg romanens lengde, og kan henregnes til sjangeren som på russisk kalles povest'. I 1925 ble et utvalg av fortellingene hans utgitt på forlaget til tidsskriftet Nedra under tittelen Diaboliade. Her står blant annet den kjente, satiriske science fiction-fortellinga Fatale egg, som er utgitt på norsk.
Mange av fortellingene i Diaboliade var så lite politisk korrekte at myndighetene ikke ønska at Bulgakov skulle utvikle forfatterskapet sitt videre. Da han samme året i tillegg leverte manuskriptet til den satiriske fortellinga Hundehjertet, slo sensuren til. Fortellinga ble nekta utgitt, og ble ikke trykt før i 1987, under glasnosttida, og Diaboliade skulle bli den eneste boka Bulgakov fikk utgitt i levetida si.
I stedet fikk Bulgakov et tilbud han ikke kunne si nei til, nemlig stillingen som direktør ved Moskvas kunstneriske teater. De nærmeste åra arbeidde han som dramatiker og regissør; mest kjent er hans dramatisering av Nikolaj Gogols roman Døde Sjeler.
De siste ti åra av sitt liv skrev han på den romanen som for ettertida er blitt stående som hovedverket hans, Mesteren og Margerita. Denne romanen med sitt Faust-motiv regnes som et viktig verk i det 20. århundres litteratur.
Mye av Bulgakovs forfatterskap inneholder fantastiske og groteske motiver, og leses som satiriske kommentarer til de mange økonomiske, politiske og idemessige utskeielsene under Sovjetstatens tidlige periode.
[rediger] Verker
Translitterasjon og ordrett oversettelse i skarpe klammer.
[rediger] Prosa
- Записки на манжетах [Zapiski na manzjetakh, Notater om mansjetter], noveller, 1922
- Белая гвардия [Belaja Gvardija, Den hvite garde], ufullendt roman, 1924-1925 først trykt i 1966.
- Дьяволиада [Djavoliada], kortroman, 1926.
- Собачье сердце [Sobatsje serdtse, Hundehjertet], 1925.
- Роковые яйца [Rokovyje Jajtsa], kortroman, 1925. Norsk overs. 2003: Fatale egg.
- Похождения Чичикова [Pokhozjdenija Tsjitstsjikova, Tsjitsjikovs opplevelser], 1925.
- Записки юного врача [Zapiski Junogo Vratsja, En landsbyleges nedtegnelser], noveller, 1925-1926.
- [Rasskazy], 1926.
- Морфий [Morfij, Morfin], 1926.
- Жизнь господина де Мольера [Zjizn gospodina de Moljera, M. de Molières liv], 1936.
- Театральный роман [Teatralnyj roman, Teaterroman], kortroman skrevet mellom 1936 og 1939.
- Мастер и Маргарита [Master i Margarita], roman skrevet mellom 1929 og 1939. Første delvis sensurerte utgave 1966 - 1967; første komplette utgave på russisk i Frankfurt 1969; første komplette utgave på russisk i Russland 1973; norsk oversettelse 1967: Mesteren og Margarita.
[rediger] Skuespill
- Зойкина квартира, [Zojkina kvartira, Zoyas leilighet], 1925. Samtidssatire.
- Дни Турбиных [Dni Turbinykh, Turbinenes tid], første oppsetning 5. oktober 1926. Basert på romanen Den hvite garde.
- Бег [Beg, Flukt], 1926-1928. Satire over de hvites flukt til Vesten.
- Кабала святош [Kabala svjatosj, Hyklernes kabal], 1929. Historisk satire.
- Адам и Ева [Adam i Eva, Adam og Eva], 1931.
- Блаженство, [Blazjenstvo], 1933-1934.
- Иван Васильевич [Ivan Vasiljevitsj, Ivan den grusomme], 1934-1935.
- Дон Кихот [Don Kikhot, Don Quijote], 1937-1938.
- Пушкин [Pusjkin] eller Последние дни [Poslednije dni, Siste dager], 1940. Om Alexander Pusjkins siste dager.
- Батум [Batum]. Om Stalins tidlige år i Batum.