Konsentrasjonsleir
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En konsentrasjonsleir er en stor leir for samling av f.eks. opposisjonelle eller etniske grupper. Noen konsentrasjonsleire er bygget for utryddelse av de internerte, eller som slaveleire, mens hensikten med andre kan være kun internering. Begrepet brukes mest i forbindelse med leire hvor de internererte er sivile som holdes fanget uten lov eller dom.
Enkelte leirer, slik som Andersonville, som var en sørstatsleir for nordstatskrigsfanger (blant annet norsk-amerikanere) under den amerikanske borgerkrigen, regnes ikke som konsentrasjonsleire selv om tilstanden var ofte like ille og kanskje verre enn mange senere konsentrasjonsleire. Grunnen til dette var at fangene var krigsfanger.
I USA anvendte man konsentrasjonsleirer overfor indianerne, men disse leirene var det ingen som tok avstand fra. Det var britene som oppfant begrepet konsentrasjonsleir under Boerkrigen i Sør-Afrika, hvor titusener av boere og deres sorte landarbeidere ble sperret inne i leire hvor de døde av hunger, tørst og sykdommer. Det britiske grunnlaget for interneringen var å kvele Boerenes geriljakrig ved å sperre sivilbefolkningen inne. Disse leirene fikk stor mediadekning og stilte britene i et særs dårlig lys.
I løpet av det tyvende århundre har staters tvangsmessige internering av sivile blitt mere alminnelig og nådd et klimaks med folkemord i nazistenes tilintetgjørelsesleirer og i Sovjets GULag-leirer, hvor millioner av mennesker ble utryddet. Derfor har «konsentrasjonsleir» ofte idag mange konnotasjoner av «utryddelsesleir», selv om det strengt tatt ikke behøver å være en Sovjet- eller nazi-leir.
Idag opererer USA en konsentrasjonsleir på Guantanamo Bay Naval Station på Guantanamo på Cuba. USA kaller fangene for «ulovlige kombatanter», og mener dermed at de faller utenfor Genèvekonvensjonen.
