Geriljakrig
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Geriljakrig betyr «liten krig».Geriljakrig kjennetegnes ofte ved at det er små styrker som tar overraskende eller uventede anslag som for eksempel sprengning,bakhold, ildoverfall, snikskyting og lignende.
Spesialstyrker er blant de avdelinger som oftest driver med Geriljakrig , da de ofte er små avdelinger som tar ut mål på et uventet måte, eller operer inne på fiendtlig territorium. Mens en regulær avdeling kjemper med mer eller mindre fastsatte metoder, kan og må geriljakrig utkjempes med det en har for hånden eller som kan nåes tak i underveis. Normal etterforsyning er ofte vanskelig. mange geriljakrigførende parter er avhengig av å ta utstyr hos fienden for å opprettholde kampevnen.
Terrorister kjemper ofte geriljakrig da de sjeldent har ressurser eller nok styrker til å kjempe en konvensjonell kamp.
Geriljasoldater kjemper ofte i hjemområdet og kjenner derfor området godt, og dermed har de en fordel der mot fienden.
Geriljakrig er en av de eldste formene for asymmetrisk krigføring. De fremste bidragsyterne til moderne teorier om geriljakrig er blant andre Mao Zedong, Wendell Fertig, og Che Guevara. Mens asymmetrisk krigføring er den militære betegnelsen for geriljataktikk, blir det ofte omtalt som terrorisme.
Om sovjetiske og jugoslaviske forhold brukes ofte begrepet partisan.