Kåre Lunden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kåre Lunden (født 8. april 1930) er en norsk historiker. Lunden er født og oppvokst i Naustdal i Sunnfjord. Han studerte til sivilagronom ved Norges landbrukshøgskole i 1957, og jobbet seks år i Kirke- og undervisningsdepartementet før han påbegynte sine historiestudier 32 år gammel. Han ble Cand.philol. i 1965 og professor i historie ved Universitetet i Oslo fra 1976.

[rediger] Faglig profil

Lunden er en av få historikere til å videreføre den materialistisk-marxistiske tradisjonen som Halvdan Koht var fremste representant for. Lunden skriver folkelig nynorsk, med et minimum av faguttrykk. Lunden er en av få norske historikere som har skrevet forskning om hele tidsspennet Vikingtid til Hamskifte (850-1850). Hans mener at hans bakgrunn som agronom gir ham særskilte evner til å forstå samfunnstrukturen i Norge slik den var i før-industiell tid.

[rediger] Synspunkter hevdet av Lunden

KL tyr ofte til å anslå verdi av skatt og handel ved kvantifisering til kaloriverdier eller ku-verdier. Dermed kan økonomisk utvikling drøftes, selv i før-statistisk tid. Lundens kritikere hevder ofte at disse analysene er mangelfulle eller bygger på bristende empirisk grunnlag.
Lunden hevder (i likhet med Edvard Bull d.e. og Andreas Holmsen) en "redskapsmodell" for kongedømmet i middelalderen, der kongen hovedsakelig var et redskap for de sterke og at Norge var et klassesamfunn/klassevelde.
Bergenshistorikerne Mykland, Dyrvik og Tveite hevdet at skattenivået i Dansketiden hadde vært lavt. Kåre Lunden gikk mot dette og mente at økonomisk vekst i denne perioden ikke kunne tilskrives unionen, men etterspørsel etter norske varer på det europeiske markedet. Veksten ble dempet av en stadig økende ivrighet etter å kreve inn skatter. At over halvparten av disse skattene ble konsumert i Købemhavn gjorde det hele verre.

[rediger] Sitater av Lunden

«det siste eit fag oppdagar, er kva det handlar om» (Biletet av fortida s.23)

Om Kong Sverre «Det var ikke som institusjonsbygger eller tenker, men som et permanent 25-årig politisk og militært sjokk, nærmest som en kvartsekeelang landsomfattende katastrofe at han gjorde sin hovedinnsats i norsk historie». (Cappelens Norgeshistorie bd 3)

[rediger] Bibliografi

Norge under Sverrætten bd. 3 av Cappelens Norgeshistorie 1976
Norges Landbrukshistorie, bind II Samlaget 2002
Dialog med fortida. Historie om .. Samlaget 1995
Nasjon eller union? Refleksjonar og røynsler Samlaget 1993
Norsk grålysing Samlaget 1992 Lunden hevder her at det allerede før 1814 fantest en felles norsk nasjonal identitet og tilløp til handlingsrettet nasjonalisme. Lunden går mot Seips tese om at Norge i 1814 «fikk friheten i gave»
Den vakre snikkarkona: frå Geoffrey Chaucers Canterbury-forteljingar og andre mellomaldervers Samlaget 1992 - Redaktør)
Biletet av fortida: innhogg i historisk fagteori Samlaget 1991