Hemsedal stavkirke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Hemsedal stavkirke | ||
 |
||
| (1874) Torbjørn Arnesen Trageton | ||
| Generelt | ||
| Byggeår: | 1207–1224 | |
| Kirkegård: | Fredet, utgravd i 1963 | |
| Arkitektur | ||
| Teknikk: | Stavverk | |
| Materiale: | Furu/malmfuru | |
| Mål: | 131 m2 | |
| Støpul: | Frittstående m/to klokker, plassert sør for kirken (tapt) | |
| Takrytter: | Først av Borgundtypen, men forsterket i 1675, da klokkene fra støpulen ble anbrakt der. | |
| Portal: | Vest- og sørportal fra skipet er bevart i Oldsaksamlingen | |
| Kor: | Hevet midtrom og apsidal avslutning (Borgundtypen) | |
| Skip: | Langkirke med hevet midtrom (Borgundtypen) | |
| Kirkerommet | ||
| Diverse: | Kirken revet i 1882 | |
Hemsedal stavkirke var en langkirke av Borgundtypen, der både skip og kor har hevet midtrom. Den lå ved ved gården Kirkebøen i Hemsedal kommune i Hallingdal, som ligger i Buskerud fylke. Kirka ble revet i 1882, da ei ny kirke sto klar vel 1 km unna stavkirken. En vanlig datering av stavkirken har vært til første halvdel av 1200-tallet.
Innhold |
[rediger] Historie
[1][2]Det er mye som taler for at stavkirken i Hemsedal ble oppført i perioden 1207–1224. Den er av Borgundtypen og har nok opprinnelig minnet mye om den i sitt utseende. Rekonstruerte skisser, basert på oppmålinger og arkeologiske utgravninger, bekrefter også denne teorien.
Under arkeologiske utgravninger[3] av kirketuften i 1963 ble det nemlig funnet en signetring med biskop Henrik av Stavangers segl på, og han var biskop i der i denne perioden. På den tid tilhørte også Hallingdal Stavanger bispedømme. Man har derfor antatt at biskopen kan ha vært den som opprinnelig innviet kirken, selv om dette naturligvis ikke lar seg bekrefte, og at han under visitasen må ha mistet ringen, som har falt ned mellom plankene i gulvet og havnet under kirken.
Hemsedal stavkirke nevnes første gang i de pavelige nuntiers (sendebuds) regnskaps- og dagbøker som ble ført under oppkrevingen av tienden for Norden i perioden 1282–1324, da som «Ecclesia Aamsodal»[4]. Kirken nevnes også under navnet «Skodvinar Kirkja i Hemsudali» i 1327, og det er kanskje ikke så merkelig, når man vet at gården Kirkebøen tidligere het Skodvin og Skadengård.
Etter reformasjonen ble trolig mye av kirkens inventar borte. Den første presten skulle blant annet ha brent alle helgenbildene, noe folk i prestegjeldet likte dårlig. I 1603 skulle også presten Jens Larsen Roschild ha ryddet unna alt resterende som fantes fra tiden før reformasjonen. Av prestens regnskaper kan man også se at det den 19. februar i 1665 ble bestemt å bygge et nytt våpenhus og at «svalen» på nordsiden måtte fornyes, og nye stolper forbedres. Man kan derfor trekke den slutning at kirken var i forfall. Av regnskapet kan man se at det i 1680 ble satt opp et jernspir med fløy, og i 1684 blir det montert et nytt vindu ved prekestolen. Fram til begynnelsen av 1700-tallet skjedde trolig lite mer med kirken, annet et normalt forfall og noe vedlikehold. Av de seks prestene som har vært ansatt siden reformasjonen, var fem danskfødte.
Den 26. mai 1714 inngår presten Anders Bøyesen en kontrakt med en lokal tømmermann om å rive det gamle koret og apsiden og sett opp et nytt og større kor. Det gamle koret var ca. 19 m2 stort, mens det ny ble 38 m2 og var laftet av tømmer. Samtidig ble det bygget et nytt sakristi for presten. Også takrytteren ble utbedret, trolig som følge av at de tunge klokkene var hengt opp der uten god nok forsterkning. Resultatet ble tidlig forfall. I 1715 forærer presten selv en ny altertavle til kirken. Den var 169 cm høy og 203 cm bred, og hadde en Kristus på korset hengte øverst. Maleriet på tavlen målte 128*144 cm.
I 1722 blir kirken, som da er anekskirke under kirken på Nes i Hallingdal, solgt, slik så mange kirker ble i Norge etter Svenskekrigen. Presten Anders Bøyesen og lensmann Ola Olsson Markegård (1672–1741) er kjøpere. Samtidig kjøper også disse hovedkirken på Nes, samt annekskirkene på Gol og Flå, som alle var stavkirker. Salget blir approbert av kongen, Fredrik IV av Danmark, og riksstyret den 6. februar 1723, og skjøtet på eiendommene, som også omhandlet flere gårdsbruk, blir utstedt den 21. juni samme år. For dette betaler de tilsammen 1457 riksdaler og 12 skilling.
Lensmann Markegård blir av med kirkene og de dertil underliggende gårdbruk i Gol og Hemsedal, mens presten overtar kirkene på Nes og Flå med sine respektive gårdsbruk. For Hemsedal stavkirkes vedkommende, så forble denne stavkirken i familiens eie fram til den ble revet. Den skulle imidlertid gjennomgå ennå en stor ombygning først, i det kirken måtte tåle omfattende endringer også i 1816. Da ble blant annet det resterende av svalgangene, to våpenhus og tileveggene med tak og portal fjernet, slik at kun den indre reisningen av den opprinnelige kirken sto tilbake. Selve restaureringen ble gjort så billig som mulig, med utvidelser både i bredde (mot nord og sør) og lengde (vestover). Når så de nye kirkeloven av 1851 dukket opp, med krav om at kirken skulle ha plass til minst tre tiendedeler av befolkningen, kom bygdas innbyggere til å starte planleggingen av en ny og større kirke. Det skulle imidlertid gå noen år før disse planene ble realisert.
Det ble bestemt at det skulle bygges ny kirke i Hemsedal, vedtatt ved Kgl. resolusjon av 25. mai 1878. Den nye kirka ble innviet[5] onsdag 7. juni 1882, men søndag den 9. juli var fortsatt ikke kirken ferdig malt innvendig. Denne datoen ble derfor siste gang det ble holdt gudstjeneste i den gamle stavkirken, som ble revet utpå høstparten samme året. Materialene etter stavkirken ble lagt i lunner og solgt på auksjon.
[rediger] Portalene
Portalene i kirken består av tre planker, de stående vangene og det tverrstilte midtstykket.
Vestportalen[6] er, som den eneste kjente portalen i norske stavkirker, beriket med motiver fra Det nye testamente. Portalen er blant annet beskrevet i boken «Norske stavkirker»[7]. På venstre vange finner man De Hellige tre Konger til hest, og på høyre vange er kongenes tilbedelse av Jomfru Maria og Jesusbarnet - gjennom Hellige Olav som sitter på tronen med rikseple i høyre hånd og øksen i sin venstre. Stilistisk og håndverksmessien regnes vestportalen som et mesterverk. Portalen måler 334 cm i høyde og er 180 cm bred. Selve åpningen er kun 80 cm bred.
Sørportalen[8] er mer tradisjonell i sine motiver, som består av drage- og ormeornamentikk. Også skurden er av dårligere kvalitet. Det er også en stilmessig forskjell på venstre og høyre vange, noe som kan indikere at det har vært flere enn en treskjærer som har laget den. I størrelse er den lik vestportalen.
[rediger] Utgravninger på kirketufen
I 1962 var Riksantikvarens på befaring av den gamle kirketuften, for å utrede en arkeologisk utgrevning året etter. Stavkirkens grunnmur ble avdekket det påfølgende året, under ledelse av Håkon Christie. Hensikten var å få tuften undersøkt og konservert for ettertiden.
Foruten rester menneskebein, smidd spiker, knust vindusglass, tjæreklumper og trekull, ble det også gjor flere verdifulle funn. Blant annet omkring 250 mynter, der de fleste var fra tiden før 1500 og noen var fra Håkon Håkonssons tid (1217–1263), ei sprette av bronse, en pilspiss av dalapiltypen, knapper og deler av søljer. I tillegg fant man altså den verdifulle signetringen etter biskop Henrik av Stavanger. Selve seglet var ovalformet og forholdsvis spisst i begge ender. Det målte 51*82 mm. Toppen var bøyd bakover, slik at signeten kunne henges i et kjede eller ei lærrem. Fasetten, som hadde inskripsjonen «Sigillum Henrici» på den ene siden, var ca. 5 mm bred. Inskripsjonen på den andre siden lot seg ikke tolke. Selve seglet forestiller en sittende biskop med stav og mitra, alt i en svært forenklet i form.
Under utgravningene i 1963 ble det også avdekket spor[9] etter en tidligere stolpekirke på tuften.
[rediger] Annet
Hemsedal stavkirke inngår i dag på den lange listen over revne stavkirker i Norge.
[rediger] Referanser
- ^ Trygve M. Davidsen, «Den gamle stavkirken»
- ^ Hans Flaten og Ola Rudvin, «Hemsedals slektshistorie 1693–1975», s.283–287, ISBN 82-990450-0-2
- ^ Utgravningene ble foretatt av Riksantikvaren under ledelse av Håkon Christie, 1963
- ^ P. A. Munch, Christiania 1864
- ^ Carl Peter Parelius Essendrop, biskop i Oslo bispedømme i perioden 1875–1893
- ^ Vestportalen er bevart ved Universitetets Oldsaksamling
- ^ «Norske stavkirker», professor Andreas Bugge, 1953
- ^ Den nedre delen av sørportalens vanger er bevart ved Oldsaksamlingen
- ^ Hemsedal kirketuft, Stavkirke.org
