Riksdaler
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Riksdaler er den norske betegnelsen på daler, delt i 96 skilling. Riksdaleren dannet grunnlaget for landets myntsystem fra 1500-tallet til 1813. Den ble vanligvis ikke utgitt som egen mynt. Mynten veide ca 25 g; sølvinnholdet var nær konstant i hele perioden.
Speciedaleren var hovedmynten i myntsystemet. Kronemynten var en mellomstor sølvmynt verdt 2/3 speciedaler (1 riksdaler/4 mark) All småmynt ble betegnet som kurantmynt. Kronemynt ble innført i 1618.
1 krone = 1 1/2 riksdaler species = 126 skilling. I 1625 ble kronen redusert, og tilsvarte da 1 1/3 riksdaler species. Kronebetegnelsen gikk da over på halvkronen, også kalt slettdaler.
Kurantdaleren ble tatt i bruk som regneenhet i 1695. 1 riksdaler kurant var lik en sum i småmynt med pålydende verdi lik det offisielle fastsatte antall skilling i en specidaler. Verdiforholdet mellom species og kurant vekslet derfor.
[rediger] 1813 - 1816: Riksbankdaler
Da Rigsbanken ble opprettet i 1813 ble det innført en ny pengeenhet, riksbankdaler. Dens verdi ble satt til 1/2 specidaler, men kursen for riksbankdaleren sank hurtig.
[rediger] 1816 - 1857: Specidaler, ort og skilling
Norges Bank ble opprettet i 1816, og fra samme år gjaldt et nytt myntsystem: 1 specidaler = 5 ort = 120 skilling. Ved overgangen til kronemynt i 1875 ble 1 specidaler satt til 4 kroner.
[rediger] Fra 1875: Kroner og øre
I oktober 1875 sluttet Norge seg til den skandinaviske myntunion. Myntenheten ble 1 krone = 100 øre.
1537: 1 riksdaler = 3 mark = 48 skilling
1582: 1 riksdaler = 4 mark = 64 skilling
1602: 1 riksdaler = 4 mark = 66 skilling
1609: 1 riksdaler = 4 mark = 68 skilling
1610: 1 riksdaler = 4 mark = 74 skilling
1616: 1 riksdaler = 4 mark = 80 skilling
1618: 1 riksdaler = 84 skilling
1624: 1 riksdaler = 100 skilling
1625: 1 riksdaler = 6 mark = 96 skilling