Getto
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Getto (fra italiensk, etter byen Ghetto i Venezia) er en historisk term for et kvartal eller en bydel der jøder var henvist til å bo. De fleste gettoene ble opprettet under senmiddelalderen. Det fantes kjente gettoer i blant annet Roma og Praha. I mange byer ble jødene stengt inne i ghettoene om natten.
I overført betydning er en getto et område fattige mennesker, ofte av en spesiell etnisk opprinnelse, bor av økonomiske årsaker.
Denne artikkelen er dessverre veldig kort. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
