Friedrich Hayek
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Friedrich August von Hayek (født 8. mai 1899 i Wien, død 23. mars 1992 i Freiburg im Breisgau i Tyskland) var en østerriksk sosialøkonom. Han var ved siden av Ludwig von Mises den viktigste representanten for den østerrikske skolen innen nasjonaløkonomi. Kjent for sine konservative oppfatninger og kritikk av den keynesianske velferdstaten. Han var også en ivrig antikommunist. Han ble tildelt Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel («Nobelprisen i økonomi») i 1974.
Innhold |
[rediger] Liv
Hayek studerte fra 1918 nominelt jus ved Universität Wien, men fulgte oftere kurs i nasjonaløkonomi og psykologi. Manglende yrkesmuligheter i psykologi beveget ham etterhvert til å fordype seg i økonomien, særlig hos sin Doktorvater Friedrich von Wieser.
Hayek var i begynnelsen begeistret for den tyske politikeren Walther Rathenaus planøkonomiske forestillinger, men etter å ha lest boken Die Gemeinwirtschaft av Ludwig von Mises vendte han seg bort fra sosialistiske idéer. Han deltok regelmessig på Mises' privatseminar, og gjaldt som Mises' mønsterelev. Han tok doktorgraden i 1923.
Fra 1927 ledet han sammen med Mises Österreichisches Institut für Konjunkturforschung. Hayek forsket, etter Mises' ønske, særlig på konjuktursvingninger. I 1931 fikk han en stilling ved London School of Economics, hvor han på 1930- og 1940-tallet gjaldt som den mest fremstående representant for den «østerrikske skole» og motstander av John Maynard Keynes.
I 1950 ble han knyttet til universitetet i Chicago, og i 1962 ble han professor ved Albert-Ludwigs-Universität i Freiburg im Breisgau i Tyskland. Kort etter ble han styremedlem i Walter Eucken Institut. I 1967 ble han eremitert, men underviste videre frem til 1969. I 1974 fikk han Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel sammen med Gunnar Myrdal, for sin innflytelsesrike innsats i grenseområdet mellom politikk og økonomi.
Etter et gjesteprofessorat ved universitetet i Salzburg reiste han tilbake til Freiburg i 1977, hvor han var virksom til sin død i 1992. Et år før sin død mottok han USAs høyeste utmerkelse, Presidential Medal of Freedom.
[rediger] Teori
Hayek fremhever at et fritt marked kan anses som en problemløsningsmekanisme som tillater bruk av desentral viten og preferanser. Dette systemet er å fortrekke på grunn av effektiviteten, men enda mer som et resultat av kulturell evolusjon som har ledet fra stammesamfunn til våre tiders store abstrakte samfunn. I et abstrakt samfunn skal mennesker arbeide sammen selv om de ikke kjenner hverandre, og har derfor ikke basis for konkret solidaritet. Likeledes kjenner den enkelte bare litt til de avledede konsekvenser av sine og andres valg.
Disse grunnvilkår bestemmer karakteren av de regler som koordinerer samarbeidet. Reglene må være upartiske og de må tillate de enkelte samfunnsmedlemmer å gjøre fornuftig bruk av deres egen lokale viten. Det finnes kun ett sett av regler som oppfyller disse betingelsene, og det er de reglene som sikrer den mest utstrakte beskyttelse av den private eiendomsrett.
Årsaken til at Hayek anser den spontane orden som dannes av markedet som moralsk overlegen, er at innenfor denne orden hviler alle avgjørelser i siste instans på upartiske prinsipper. Det er annerledes med politiske beslutninger. Der avveies motstående interesser og maktressurser prinsippløst til kompromisser. Den farligste tilskyndelse til politikk er forestillingen om sosial rettferdighet. Trangen til sosial rettferdighet mener Hayek er en levning fra stammesamfunnet.
I et samfunn hvor alle kjenner hverandre og gjensidig solidaritet kan trives, kan man strebe etter å behandle hver enkelt etter fortjeneste. I et stort og abstrakt samfunn leder imidlertid denne streben etter sosial rettferdighet til prinsippløs politikk. Spørsmålet om moralsk fortjenestefullhet i et abstrakt samfunn er altfor komplekst til at noen mennesker kan løse det.
De som allikevel forsøker, sosialistene, leder ifølge Hayek samfunnet til trelldom på grunn av deres fatale overvurdering av seg selv.
[rediger] Viktige verker
- The Road to Serfdom (1944), tysk utg.: Der Weg zur Knechtschaft (seneste utg. Olzog, München 2003. ISBN 3-789-28118-2)
- Die Verfassung der Freiheit (seneste utg.: Mohr Siebeck, Tübingen 1991. ISBN 3-161-45844-3)
- Recht, Gesetz und Freiheit (seneste utg.: Mohr Siebeck, Tübingen 2003. ISBN 3-16-147878-9)
[rediger] Eksterne lenker
