Walther Rathenau

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Walter Rathenau

Walther Rathenau (født 29. september 1867 i Berlin, død 24. juni 1922 samme sted) var en tysk industrimann og liberal politiker og statsmann. Han var Tysklands gjenoppbygningsminister og deretter utenriksminister frem til han i 1922 ble skutt i et politisk attentat.

Han ble født i Berlin som sønn av Emil Rathenau, en prominent jødisk forretningsmann og grunnlegger av Allgemeine Elektricitäts-Gesellschaft (AEG). Han studerte fysikk, kjemi og filosofi ved Humboldt-Universität zu Berlin og i Strassburg, og arbeidet som ingeniør før han ble medlem av styret i farens selskap. Walther Rathenau var blitt en ledende industrimann i keiserrikets sene år og den tidlige Weimarrepublikken. Man antar at Rathenau er modellen for figuren Arnheim, som skal symbolisere den tyske industrileder, i Robert Musils roman Der Mann ohne Eigenschaften.

Rathenau var en av de ledende tyske jødene som talte for at jødene måtte assimileres. Han hevdet at jøder burde gå imot både zionisme og sosialisme, og istedet forsøke å integrere seg i det vanlige tyske samfunnet. Som sefardisk jøde følte han seg også overlegen østjødene, og uttalte sin misnøye over invasjonen av «asiatiske horder».

Under første verdenkrig arbeidet Rathenau i krigsministeriet med å skaffe råvarer, og ble i tillegg styreleder for AEG da faren døde i 1915. Han spilte en ledende rolle i å få Tysklands økonomi i krigstakt, og gjorde en uvurderlig innsats for at landet kunne fortsette krigen til tross for akutt mangel på arbeidskraft og råvarer.

Etter krigen ble den politisk moderat liberale Rathenau en av grunnleggerne det tyske demokratiske parti, DDP. Han tok avstand fra bølgen av sosialistiske ideer som strømmet gjennom landet etter sjokket ved nederlaget og den etterfølgende revolusjonen.

I 1921 ble Rathenau utnevnt til gjenoppbygningsminister, og i 1922 ble han Tysklands utenriksminister. Hans insistering på at Tyskland skulle oppfylle betingelsene i Versaillestraktaten mens man arbeidet for en revisjon av vilkårene gjorde tyske nasjonalister rasende. Han provoserte også nasjonalistene ved å forhandle om Rapalloavtalen med Sovjetunionen.

Den britiske politikeren Robert Boothby skrev om ham: «Han var noe bare en tysk jøde kan være på én gang: en profet, en mystiker, en forfatter, en statsmann, en industrimagnat av den høyeste og største klasse, og en pioneer for hva som nå har blitt kjent som 'industriell rasjonalisering'».

Selvom han talte for økonomisk og politisk samarbeid mellom Tyskland og Sovjetunionen, forble Rathenau sterkt kritisk til Sovjets regime og deres metoder.

Den 24. juni 1922 ble Rathenau myrdet av to høyreorienterte offiserer med tilknytning til Organisation Consul i et attentat. Et minnesmerke i Berlin-Grünewald minner om forbrytelsen. Den ene av attentatmennene var den fremtidige forfatteren Ernst von Salomon.

Walther Rathenau var Edvard Munchs store mesén i Berlin, og bidro her til hans gjennombrudd. Et Munch-portrett av Rathenau er en del av den faste samlingen på Märkisches Museum i Berlin-Mitte.

[rediger] Verker

1908 Reflektionen
1912 Zur Kritik der Zeit
1913 Zur Mechanik des Geistes
1917 Von kommenden Dingen
1918 An Deutschlands Jugend
1919 Die neue Gesellschaft
1919 Der neue Staat
1919 Der Kaiser
1919 Kritik der dreifachen Revolution
Gesammelte Schriften in 6 Bänden
1924 Gesammelte Reden
1926 Briefe, 2 Bände
1927 Neue Briefe
1929 Politische Briefe

[rediger] Litteratur

Harry Graf Kessler: Walther Rathenau, 1928.
D. Felix: Walther Rathenau and the Weimar Republic. The Politics of Reparations, 1971.
Ernst Schulin: Walther Rathenau, 1979.
Ernst von Salomon: Der Fragebogen, 1951