Chicago

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Chicago er den tredje største byen i USA med en offisiell befolkning på 2 896 016, med forsteder mellom 9 og 11 millioner. Byen går også under kallenavnene «Second City» og «The Windy City». Chicago ligger i delstaten Illinois på kysten av Michigansjøen. Dessuten er Chicago et stort trafikknutepunkt, både for lufttrafikken og jernbanetrafikken. O'Hare International Airport som er Chicagos hovedflyplass er en av verdens mest trafikkerte flyplasser.

Under forbudstiden var Chicago assosiert med gangstere og spritsmugling. Den mest kjente gangsteren fra Chicago er trolig Al Capone.

2. desember 1942, ble verdens første kontrollerte atomreaksjon utført ved University of Chicago som del i det topphemmelige Manhattanprosjektet.

Innhold 1 Historie 2 Industrialisering og vekst 3 Den store brannen i Chicago 4 Panoramabilder 5 Galleri

[rediger] Historie

I løpet av 1700-tallet var Chicago bebodd av primært den indianske Potawatomi-stammen, som tok plassen til Miami, Sauk and Fox-stammene som hadde kontrollert området tidligere. Navnet Chicago kommer fra ordet «Checagou» eller «Checaguar» som på Potawatomi språket betyr «Hvitløk ikke løk» og «skunkdyr». Området ble kalt dette på grunn av den fæle råtne lukten som en type løk-plante produserte i Chicago-området på den tiden.

De første ikke-indianske bosetterne i Chicago var Jean Baptiste Point du Sable, en haiter av afrikansk opphav. Han bosatte seg ved Chicago elven tiåret 1770 og giftet seg med en lokal Potawatomi kvinne. I 1795, etter krigen av Wabash konfederasjonen, ble området gitt til USA til bruk som militær-post etter påbudet fra Greenville avtalen. I 1803 ble Fort Dearborn konstruert og ble tatt i bruk frem til 1837, bortsett fra tidsrommet 1812 til 1816 da den ble ødelagt under Fort Dearborn massakren som følge av 1812 krigen.

[rediger] Industrialisering og vekst

Chicago by ble grunnlagt 12. august 1833, byen hadde på det tidspunkt 350 innbyggere. De opprinnelige yttergrensene av byen ble utgjort av gatene Kinzie, Desplaines, Madison og State street, som innrammet et område på ca. 1 km².

Før det var gått syv år hadde befolkningen i den opprinnelige franske og indianske byen økt til ca. 4000 innbyggere. Chicago ble tilstått bystatus 4. mars 1837 av delstaten Illinois. Åpningen av Illinois- og Michigan-kanalen i 1848 gjorde det mulig med shipping over The Great Lakes gjennom Chicago til Mississippi-elven og videre til Mexicogulfen. Den første jernbanelinjen til Chicago, Galena & Chicago Union Railroad, ble ferdigstilt samme år.

[rediger] Den store brannen i Chicago

I 1871 brant det meste av byen ned i den store brannen i Chicago. Ødeleggelsene etter brannen var enorme: 300 mennesker døde, 18 000 bygninger ble ødelagte og neste 100 000 av byens 300 000 innbyggere ble hjemløse.

En av faktorene for hvordan brannen spredde seg skyldes den utbredte bruken av tre. Gatene, fortauene og mange bygninger var bygget av tre. Noen vil si at dette har ledet til den utbredte tradisjonen hvor de fleste av Chicagos bygninger nå er bygget av murstein og stål.

Samtidig som brannen var katastrofal, har historien vist at brannen kan ha vært til gagns for byen og forstedene. Det ga byplanleggerne en sjanse å begynne med blanke ark og rette opp feilene fra fortiden. I de neste årene ble det stor byggingsvirksomhet, verdens første skyskraper ble bygget, gatenettverket ble et standard rutemønster, og byens posisjon som transportsenteret i Amerika ble befestet. Alt dette bidro til en langsiktig ramme for robust og fortsatt vekst.

[rediger] Panoramabilder

[rediger] Galleri

Sears Tower	Downtown	Utsikt over byen fra Sears Tower	Sett fra luften
Chicagoelven	University of Chicago	Havneområdet	Sportsarena