Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Folkemusikk, i begrepets opprinnelige meningen, er musikk av og for folket. Med folket menes folk flest eller det brede lag av folket. Folkemusikk var delt og utøvd av hele samfunnet, og ikke av kun et bestemt samfunnslag eller utelukkende av profesjonelle utøvere. I alle kulturer var det likevel slik at de beste utøverne var så etterspurte at de nærmest kunne leve av utkommet. I India er folkemusikerne nærmest en egen kaste fra gammelt av, spesielt sitar- og tabla-utøverne. I Norge kunne de beste spelemennene være tilsvarende anerkjente. Noen, som Myllarguten, var så etterspurte at de nesten fikk for mye av det gode. Til gjengjeld fikk slike utøvere god støtte i sine egne bygder.

Folkemusikk ble overlevert fra utøver til utøver og fra generasjon til generasjon. Folkemusikk i sin opprinnelighet oppsto og har størst sjanse til å overleve i samfunn som ikke er preget av massekommunikasjon og kommersialisering av kulturen.

Siden begynnelsen av 1900-tallet er ikke begrepet folkemusikk entydig lengre, men har også fått flere ulike meninger som stundom kan være motsi hverandre. Kanskje spesielt de siste årene har det oppstått musikk som lar det være flytende grenser mellom sjangrene. Entyding kan folkemusikk likevel være en bestemt form for musikksjanger med ulike undergrupper, men som utgår og er påvirket fra det som konkretiseres som tradisjonell folkemusikk.

Som all populærmusikk blir også folkemusikksjangeren som oftest utøvd av eksperter og profesjonelle utøvere, og blir utgitt og distribuert på plater og spilt på organiserte forestillinger. Populærmusikken fyller dermed en del av de roller og den hensikt som den opprinnelige folkemusikken en gang hadde.

[rediger] Norsk folkemusikk

Den norske folkemusikken oppsto i og var en del av det gamle bondesamfunnet. Innenfor denne kulturelle rammen var det bruk for de ulike sjangrene i tilknytning til arbeid, fest og barnepass. En del instrumenter var sesongavhengige, slik som seljefløyta. Mange slåtter kom til å være knyttet til fortellinger og sagn, og det har vært hevdet at noen av dem hadde rituelle betydninger og kunne være riktig gamle. Slåtten Meglaren fra Telemark skulle derfor ha vært brukt når det brygget opp til ufred i et lag, og det var behov for en fredelig løsning. Noen har dermed hevdet at Fanitullen ble spilt når det ikke lenger var håp om en fredelig utgang på krangelen, og det hele måtte løses med slagsmål.

Folkemusikken i Norge deles grunnleggende i vokal folkemusikk eller kveding, og instrumental folkemusikk.

Sjangrene innenfor vokal folkemusikk er følgende:

• Lokk, huv eller hjaling

• Bånsull

• Middelalderballade

• Bygdevise

• Arbeidsvise

• Stev (gammel- og nystev).

Se også Joik

Innenfor den instrumentale folkemusikken opererer vi først og fremst med slåtten. Variantene er

• Gangar i 6/8-takt

• Gangar i 2/4-takt

• Halling eller Laus, i samme todelte takt som gangaren, men raskere.

• Slåtter i 3/4-takt: springar, springleik, pols eller rundom.

• Lyarlåtter (for det meste fra Valdres

• Reiselåtter og bruremarsjer.

Disse slåttetypene hører hjemme i det gamle bondesamfunnet. Fra og med 1800-tallet kom det nyere dansemoter til, og runddansene ble mer populære:

• Reinlender

• Polka

• Masurka

• Vals

• (på kystene): Ril i ulike varianter.

Sammen med runddansene kom også toraderen og trekkspillet til bygdene. Noen spelemenn adopterte eldre feleslåtter over til toraderen. Dette skjedde blant annet i Hallingdal. De eldste danseformene ble etterhvert tvunget til siden, ikke minst etter 1950, da swing kom på moten. Et bevisst lagsarbeid og sterke interesseforeninger tar i dag vare på de eldste tradisjonene. Institusjonaliseringen av folkemusikken er også kommet et godt stykke i og med en opprettet linje på Norges Musikkhøgskole.

[rediger] folkemusikkinstrumenter

• Hardingfela

• vanlig fele/Fiolin

• Langeleik

• Seljefløyte

• Bukkehorn

• Lur

• Harpe

• Munnharpe

Folkemusikk og begrepets assosiasjoner kan ofte både utvides og/eller begrenses ved at det settes sammen med andre begreper som for eksempel rock. Da har vi folkrock som representerer en musikksjanger hvor man har tradisjonell populærmusikk med elektriske instrumenter (gitar, bass, trommer) iblandet tradisjonelle elementer (fele, norsk tekst) og eksempler på utøvere i denne sjangeren kan være Olav Stedje og Odd Nordstoga.

[rediger] Eksterne henvisninger

• Folkemusikk
• Folk og Dans