Seljefløyte
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seljefløyte er et norsk folkeinstrument, laget av seljebark. Seljefløyta har ikke fingerhull, men blåses både som åpent og lukket rør, idet den åpne enden av fløyta kan lukkes med en finger. Seljefløyta har vært ganske utbredt i Norge, og synes å ha spilt en betydelig rolle i norsk folkemusikk.
Seljefløyta er fra 40 til 80 centimeter lang, og blåseprinsippet er det samme som for blokkfløyta. Den holdes imidlertid på siden som en tverrfløyte, og man blåser inn i et hull på siden av fløyta. I enden av fløyta er det satt inn en liten trepropp med en kanal som leder luftstrømmen fram til kjernespalten hvor tonen blir dannet. Fløyta kan bare lages om våren når sevja stiger opp i selja og gjør det mulig å løsne barken fra grenen. Da seljefløyta heller ikke kan holde seg lenger enn en uke eller to (ved å legges i vann), kan man ikke bruke den mer enn høyst et par måneder i året. Moderne seljefløyter blir derfor laget av kunststoff.
Musikeren Jan Garbarek pleier som regel å spille et stykke på seljefløyte på sine konserter.
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Litteratur
- Grinde, Nils (1993): Norsk musikkhistorie. Hovedlinjer i norsk musikkliv gjennom 1000 år (sidene 67-69), ISBN 82-91379-00-9
