Sitar
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sitar er et tradisjonelt indisk musikkinstrument som har vært i bruk siden middelalderen og fikk sitt gjennombrudd i vesten da The Beatles ved George Harrison brukte det på flere sanger, blant annet Love You To og Norwegian Wood (This Bird Has Flown). Den mest kjente sitarspilleren er Ravi Shankar som ble berømt blant takket være sin venn Harrison.
En sitar har vanligvis 17 til 18 strenger med strengeskruer langs hele grephalsen. Bare fem av strengene utnytter hele halsens lengde. På grepbredden er det 16 til 24 bånd, vanligvis 19. Moderne sitarer mangler ofte bånd for melodistrengens Re-komal (Re, Re-b, tilsvarer vestens Dess) og Dha-komal (Dha, Dha-b, tilsvarer vestens Ass). Grunnen er at man vil hjelpe nybegynnere å treffe riktig. Moderne sitarer kan en eller to resonanskropper – hovedkroppen (som hos en lutt) og eventuelt ytterligere en mindre i den øvre del av halsen.
Strengene deles opp i:
- 4 eller 5 fullengdestrenger
- Bãj - hovedmelodistrengen av metall (Ma = F)
- Gandhar (Ga = E) av tarm eller plast
- Pancham (Pa = G) av tarm eller plast
- Laraj (Sa = C) av tarm eller plast
- Sa-streng (Sa = C, grunntone) av tarm eller plast
- 2 Chikari, det vil si bordunstrenger (engelsk: drone) av metall
- Sa (=C), lav
- Sa (=C), høy
- 11 Taraf-strenger (resonansstrenger av metall).
Navnet sitar kommer fra persisk sehtar; seh betyr tallet tre og tar betyr streng. Et tilsvarende instrument benyttes i dagens Afghanistan og dets opprinnelige persiske navn er også i bruk. Begge instrumentene er mest sannsynlig avledet fra kurdiske tembûr, som er et langt lutt-lignende instrument, men uten et gresskarformet resonanskammer. Både tembûr og sehtar ble brukt i Persia før landet ble islamsk, men blir fortsatt brukt i dagens Iran. En annen innflytelse kan være et eldre indisk instrument som ble kalt for rudra veena som minner om sitaren i en del viktige aspekter, spesielt for dens bruk av gresskarlignende resonanskamre.
