Evolusjonspsykologi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Evolusjonspsykologi er et felt innefor psykologien. Man forklarer her menneskelig adferd ved å vise til hvilke fortrinn forhistoriske mennesker har hatt av denne adferden.
Evolusjonspsykologien bygger på at deler av vår adferd påvirkes av våre gener. Geners påvirkning på adferd må ikke forstås slik at genene determinerer visse adferdsmønstre. Man må heller forestille seg at vår genetiske arv er én av flere faktorer som påvirker tilbøyeligheter, motivasjonen, disposisjoner eller «drifter», som i sin tur kan – men ikke trenger å – resultere i en gitt adferd. Gener kan f.eks. påvirke vår hormonbalanse slik at vi får lyst- eller lykkefølelse av noen hendelser eller stimuli, men ikke av andre. Også vår evne til å lære visse forhold kan være genetisk betinget. Genetisk påvirkning kan altså ikke sies å stå i motsetning til kulturell påvirkning eller til læring, men påvirker tvert imot hvilken effekt kultur kan ha (og motsatt), og hva vi er i stand til å lære.
Vi kan selvfølgelig velge å utføre mindre lystbetonte aktiviteter, eller velge å lære vanskelige forhold, men våre nedarvede tilbøyeligheter medfører at mennesker – i gjennomsnitt – utfører og/eller lærer noen aktiviteter oftere enn andre. Evolusjonspsykologer antar at det ikke er tilfeldig hvilke aktiviteter vi har enklest for å lære eller får lykkefølelse av, men at det her er snakk om aktiviteter som hadde stor overlevelsesverdi for våre forfedre og -mødre. Det er evolusjonspsykologiens oppgave å identifisere hva tilpasningsverdien til dagens adferdsmønstre kan ha vært i vår evolusjonære forhistorie.
Ved å fokusere på slike mentale mekanismer som ligger til grunn for adferd, kan evolusjonspsykologi sies å være en videreutvikling av den humane sosiobiologien. Denne hadde hovedfokuset på atferdsmønstrene uten å gå nærmere inn på deres bakgrunn.
