Astma
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Astma, eller reversibel obstruktiv luftveissykdom, er en betennelsessykdom i de nedre luftveiene. Sykdommen er kronisk og gir økning i luftveienes overømfintlighet. Under et anfall av astma får man åndenød (respirasjonssvikt), gjentatte episoder med hoste, tetthet i brystet, tungpust eller økende surkling. Barn får ofte brekning som følge av anfallet. Anfallene opptrer særlig om natten eller tidlig på morgenen. Mellom anfallene virker pusten normal, selv om betennelsen alltid vil være tilstede.
Innhold |
[rediger] Forløp
Anfallet skyldes krampaktig sammentrekning av de små luftrørsgreiners muskulatur og ytrer seg ved hvesende åndedrett, piping i brystet (særlig på utpust) og hoste. Det opptrer hevelse (ødem) i luftveiene som gir innsnevring og derfor tyngre åndedrett. En astmatiker lager mer slim i bronkiene og vil derfor få en plagsom hoste. Alvorligheten av sykdommen kan anslås gjennom spirometri, måling av lungekapasitet. Man kan dele alvorligheten inn i fire kategorier:
- Få plager, en gang per uke, nattlige plager sjeldnere enn to ganger per måned
- Mild astma, nesten daglige plager, mer enn to ganger nattlig per måned
- Moderat astma, daglige anfall som begrenser fysisk aktivitet; ukentlige anfall om natten
- Tung astma, flere gang per dag med svært begrenset fysisk aktivitetsnivå
Astma ligner mye på KOLS, men skiller seg ut fra denne ved høyere grad av reversibilitet. Astma hos voksne som inkluderer anstrengelsesutløste episoder blir gjerne regnet med under paraplydiagnosen KOLS, og mange astmatikere utvikler etterhvert kronisk bronkitt.
[rediger] Utløsende faktorer
Et anfall kan utløses av forskjellige årsaker:
- Atopisk allergi, som utløses av allergener fra pollen i gress, bjørk, burot, muggsopp, husstøvmidd, mel (såkalt «bakerastma») m.m., eller allergener som utløser såkalt pelsdyrallergi.
- stoffer som irriterer luftveiene (tobakksrøyk, støv, eksos, svoveldioksyd, parfyme og andre sterke lukter)
- kulde og tåke, sterk fysisk aktivitet (fordi man inhalerer kald luft)
- infeksjon i luftveiene
- visse medikamenter kan gi muskelkrampe, for eksempel enkelte hjertemedisiner, acetylsalisyl, medisiner for leddgikt, penicillin.
- hormonforandringer i kroppen (kvinner under svangerskap), i puberteten kan astmaen bli mildere
- stress
[rediger] Behandling
I dag har man ingen medisin som helbreder astma. Derimot kan man gi behandling som reduserer betennelsen. Denne vil i dag gi de fleste lange perioder med lite eller ingen plager. Behandlingen retter seg etter den enkelte pasients spesielle behov.
- Demping av anfall med luftrørsutvidere (bronkodilatorer). Ved tung pust inhaleres adrenalin-lignende (β2-agonister) stoff som virker raskt (1-5 minutt) og varer i 4 (salbutamol), 6 (terbutalin) eller 12 timer (formoterol), avhengig av stoff. Adrenalin kan eventuelt gis ved alvorlige anfall.
- Demping av betennelse med glukokortikoider som tas regelmessig. Anti-leukotriener virker likeså dempende hvis plagene er utløst av leukotriener.
- Demping av allergi. Anti-histaminer hemmer den allergiske reaksjon forårsaket av histamin.
- Varmemasker hjelper til å varme luften før innånding og derved redusere sjansene for å utløse anfall.
[rediger] Utbredelse
Sykdommen kan starte i alle aldre, men etableres oftest i barneårene. Anslagsvis 50% av barna vokser astmaen av seg. Gutter har større sjanse for å få astma enn piker. Man anslår at 10 % av barn i Norge lider av sykdommen. Blant voksne er det 7 % av menn og 5 % av kvinnene som har astma (2005). Utbredelsen av sykdommen internasjonalt er tre ganger så stor i 2005 som i 1950, og øker mest i industrialiserte land. En mulig forklaring er at barn i dag har svakere immunforsvar. Verdens Helseorganisasjon (WHO) anslår at 150 millioner mennesker globalt lider av astma. I Norge har vi Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) med over 20000 medlemmer.
[rediger] Eksterne lenker
