Pelsdyrallergi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pelsdyrallergi kalles også hundeallergi og katteallergi m.m. og er en atopisk allergiform. Pelsdyrallergi er en allergisk reaksjon som oppstår når menneske kommer i kontakt med hunder og andre pelsdyrs allergener. Allergi er imidlertid ingen sykdom, men rett og slett en måte å reagere på. Allergi kan imidlertid utløse en rekke sykdommer og mange ulike plager.
Innhold |
[rediger] Årsak
Det er fortsatt uklart hva som er årsaken til allergi[1], men allergiske reaksjoner utløses av en defekt/mistolkning i kroppens immunforsvar, som har som formål å gjøre oss immune mot smitte. Det immunologiske systemet er således spesialisert på å oppdage og uskadeliggjøre fremmede stoffer, en beskyttelse vi trenger for å forsvare oss mot bakterier, virus, innvollsormer og andre parasitter og ulike fremmedstoffer som kan skade oss. Problemet er at dette systemet mangler intelligens, så det kan ikke skille mellom skadelige og uskadelige fremmedstoffer. Symptomene iverksettes gjennom kompliserte serier av biokjemiske reaksjoner som utløses av immunreaksjonen. Allergiske reaksjoner opptrer når det av forskjellige grunner lages mye antistoffer (av familien IgE)[2].
Man reagerer på pelsdyrs allergener, som er proteiner som finnes i talgkjertlene og sitter ved hårroten og faller av sammen med hårene, men er man først allerisk kan (vil) man også reagere på dyrets spytt og urin, som også inneholder slike allergener.
[rediger] Symptomer
Symptomene på pelsdyrallergi viser seg gjerne først i øyne, nese eller lunger i form av kløe, rennende nese og tiltetting av luftveiene. Alvorlig vedvarende allergi kan utvikle seg til sykdommer som høysnue og astma. Eksem kan også forverres av pelsdyrallergi.
[rediger] Allergivennlige pelsdyr finnes ikke!
Pelsdyralergi er som regel rettet mot alle arter pelsdyr, herunder også alle hunderaser og katteraser, siden alle hunder og katter produserer allergener - også nakenhunder og nakenkatter. Det finnes således ingen allergirene pelsdyr, men statistisk reagerer færre på hunderaser av typen boxer og puddel, men man vet ikke hvorfor. Dette kan således være en ren tilfeldighet. Forskningen viser imidlertid at det i dag ikke er grunn til å anta at det finnes såkalte lavallergene hunderaser og katteraser, eller pelsdyr i det hele tatt. Det finnes imidlertid eksempler på at enkelte mennesker kun reagerer på bestemt pelsdyrarter eller raser, selv om dette tilhører sjeldenheten. Har en kraftig allergi kan man reagere på pelsdyr, selv i hus hvor det ikke har bodd slike dyr på flere måneder.
Hovedallergenet, som heter Can d 1, er funnet i hudceller, hår , serum, spytt, og urin hos alle pelsdyr. Det er også funnet hos alle undersøkte hunderaser, og det er like stor variasjon på mengden allergen hos forskjellige individer som det er mellom forskjellige raser. Problemet er også i like stor grad relatert til andre arter, f.eks. katter, marsvin, hester, krøtter osv. Om dyra er små eller store har heller ingen betydning.
Om man allikevel må ha en hund eller et annet pelsdyr, bør man velge et dyr som har tett voksende pels og derfor må trimmes eller klippes regelmessig. Et slikt dyr er å foretrekke framfor dyr som har pels som røyter eller helt mangler behåring, men bare dersom de kan bades ofte. Eksempler på slike pelsdyr er hunderaser som bichon frisé, old english sheepdog, puddel, weaten terrier og tibetansk terrier m.fl. Det er imidlertid en forutsetning at dyret bades ofte, kanskje flere ganger i uken, for også slike dyr har allergener som kan (vil) utløse allergiske reaksjoner.
[rediger] Råd
Det beste rådet man kan gi en allergiker er å holde seg langt unna alle typer pelsdyr, herunder også alt og alle som har vært i kontakt med slike dyr. Om man allikvel kommer i kontakt med pelsdyr eller ting disse dyrene har vært i kontakt med, så gå å vask deg med det samme - før du gnir deg i øynene eller lignende.
Vil man anskaffe hund eller katt og er usikker med hensyn allergi, bør man rådføre seg med en lege først, og siden teste grundig ut hva man tåler og ikke tåler. Man må imidlertid være klar over at slike tester ofte ikke er nøyaktige nok til å fastslå med sikkerhet at man ikke får en allergisk reaksjon. En allergi kan oppstå momentant eller etter flere måneder.
[rediger] Forebyggende
Ny forskning har vist at det å ha et pelsdyr i huset kan redusere risikoen for at små barn utvikler pelsdyrallergi, men bare dersom barnet ikke alt har arvet anleggene fra moren. Studien konkluderer faktisk med at risikoen halveres[3].
Det finnes også midler man kan smøre på pelsen til til pelsdyr for å «fjerne» allergenene, men virkningsgraden er dårlig faglig dokumentert. Det er imidlertid kjent at pelsdyr bør bades ofte, kanskje flere ganger i uken, dersom virkningsgraden skal være maksimal. Medisiner kan også lindre plagene fra både slimhinnene og huden.
- Kartlegge og fjerne utløsende årsaker.
- Kartlegge og begrense andre allergiutløsende faktorer.
- Allergivaksine/hyposensibilisering.
- Symptomdempende behandling med medikamenter.
- Vaske pelsdyret regelmessig.
- Optimalisere renhold.
- Ha pelsdyret ute eller i en begrenset del av huset.
[rediger] Se også
[rediger] Kildehenvisninger
- ^ Bakteriemangel årsak til allergi? Hygieneteorien (NAAF)
- ^ Allergi. Hva er det? (NAAF)
- ^ Kjæledyr, små barn og astma (Forskning.no)
