Apotek
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et apotek er en forretning som i første rekke selger – og i enkelte tilfeller også lager – legemidler. Apotek selger også naturlegemidler, naturmidler, i tillegg til blant annet sykepleieartikler, medisinsk utstyr og hudpleie- og tannpleieprodukter. Apotekene har monopol på salg av reseptpliktige legemidler i Norge.
De fleste apotek er privateide, og storparten er i dag tilsluttet eller eid av kjeder. Sykehusapotek er offentlig eid gjennom de forskjellige Helseforetak.
Innhold |
[rediger] Historie
Et av verdens eldste apotek, Officina Profumo Farmaceutica ble etablert av munker i 1221 og ligger i Firenze i Italia. Norges eldste apotek, Svanen, ble startet i Bergen i 1595. Deretter fulgte Svaneapoteket i Oslo (1628),Hygiea i Stavanger 1650, Elefantapoteket i Kristiansand S 1651 og Løveapoteket i Trondheim (1661).
Det første apoteket fikk kongelig bevilling da det ble etablert. Fem år senere ble det så ved Kongebrev bestemt at all handel med «Speceri, Urter og Medikamenta som hos et Apothek bør at være» skulle være monopolisert, dessuten var det bare privatpersoner som kunne drive apotek.
Monopolregelen stod i hovedsak ved lag i 400 år frem til vi fikk dagens Lov om apotek (Apotekloven) 1. mars 2001. Den første dispensasjon ble innvilget etter vel 250 år, da Rikshospitalet fikk opprette eget apotek eid av Staten i 1856. I 1950 ble det gitt generell adgang for stat og kommuner til å etablere sykehusapotek etter behovsprøving.
[rediger] Utvikling i antall apotek i Norge
- I 1961 – 276 apotek
- I februar 2001 – 397 apotek
- I november 2004 – 534 apotek
- I desember 2005 – 555 apotek
- I november 2006 – 568 apotek
[rediger] Endring i eierskap
Fra den nye apotekloven trådte i kraft 1. mars 2001 har det skjedd store endringer i apotekbransjen. Mens alle apotek (unntatt 30 sykehusapotek) tidligere hadde eiere med cand. pharm. grad, har nå apotekkjeder overtatt de fleste apotekene. Den faglig ansvarlige må fremdeles ha utdannelse som farmasøytisk kandidat. Som det fremgår av tallene er det også etablert en rekke nye apotek. Det er åpnet 137 nye apotek, en økning på mer enn 1/3 på under 3 år.
[rediger] Konsekvenser
For publikum har dette betydd av det er åpnet nye og moderne apotek i sentrale handlegater og i svært mange kjøpesentre. Åpningstidene er gjerne også utvidet.
For apotekene betyr det at økonomien er blitt dårligere. Det har skjedd en bevisst overetablering i bransjen og kostnadene forbundet med dette har vært store.
Mens det for noen år siden var 11 280 innbyggere per apotek, er tallet nå nede i 8 570. Tidligere hadde apotekene svært god lønnsomhet både fordi kundebelegget var bedre, og fordi offentlige støtteordninger sikret mot tap. Nå går 4 av 10 apotek med underskudd. Dette betyr at mange apotek må legges ned eller legge om driften slik at apotekstrukturen etter hvert blir tilpasset markedet.
[rediger] Dagens eiere
- Offentlig eierskap: 31 sykehusapotek
- Frittstående apotek: 16 apotek
- Ditt apotek: 75 apotek
- Vitusapotek AS: 132 apotek
- Alliance Unichem Norge AS: 126 apotek
- Apotek 1 Norge AS: 219 apotek
Av de 537 privateide apotekene er 442 (over 82 %) eid av de tre store kjedene.
[rediger] Produkter og penger
Apotekene har en omsetning på ca. 12 milliarder i året. 70 % av dette gjelder reseptpliktige medisiner, 10 % er reseptfrie medisiner og 18 % handelsvarer.
Gjennom forskjellige refusjoner, blant annet ordningen med «Blå resept» er det i realiteten det offentlige som betaler omlag 70 % av apotekomsetningen.
For apotekene er refusjonsordningene bra fordi folk har anledning til å kjøpe og bruke nødvendige medisiner over lang tid. På den annen side er det vanskelig å få god lønnsomhet i forretningen når så stor andel av omsetningen er underlagt offentlig prisregulering (Statens Legemiddelverk).
