Usbekistan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

O‘zbekiston Respublikasi Republikken Usbekistan
Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: intet
Offisielle språk:	Usbekisk
Hovedstad:	Tashkent
Styreform: President: Statsminister:	Republikk Islam Karimov Shavkat Mirziyayev
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 56 447 400 km² 4,9 %
Befolkning: Totalt (2005) Tetthet	Rangert som nr. 44 26 593 000 60/km²
HDI:	0,694 (rangert som nr. 111)
Uavhengighet fra: Dato	Sovjetunionen 1. september 1991
Valuta:	Som
Tidssone:	UTC +5
Nasjonalsang:	«Usbekistans nasjonalsang»
Toppnivådomene:	.uz

Republikken Usbekistan er et dobbelt landlåst land i Sentral-Asia (det er omringet av bare landlåste land og er sammen med Liechtenstein, et av bare to slike land i verden). Det grenser til Afghanistan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan og Turkmenistan.

Innhold 1 Historie 2 Politikk 3 Menneskerettigheter 4 Provinser 5 Geografi 6 Økonomi 7 Demografi

[rediger] Historie

I tusenvis av år var det nåværende Usbekistan del av det persiske riket. Før den gradvise ankomsten av de tyrkiske erobrerene var området befolket av de persisk-språklige iranske etterkommerne som fortsatt utgjør en stor minoritet i Usbekistan og som i dag blir kalt tadsjiker. Usbekske emirer og de persiske kongene var rivaler om området i mange århundrer.

I det 19.århundret, begynte det russiske imperiet å ekspandere og spredte seg inn i Sentral-Asia. Imperialismen var en periode som vanligvis blir regnet fra rundt 1813 til den anglo-russiske konvensjonen i 1907. Etter den russiske revolusjonen i 1917 begynte en andre mindre intensiv fase. I begynnelsen av 1800-tallet var det 3300 km som skilte det britiske India og de ytterliggende regionene av tsarens Russland. Store deler av områdene i mellom var ikke kartlagt.

I begynnelsen av det 20.århundre hadde Russland et solid grep om Sentral-Asia, til tross for noe tidlig motstand mot bolsjevikene, ble Usbekistan og resten av Sentral-Asia del av Sovjetunionen.

1. september 1991 erklærte Usbekistan nølende uavhengighet. Mens de baltiske stater ledet kampen for uavhengighet, var Sentral-Asia rett for den. «Sentrifugal-kreftene som trekker unionen fra hverandre var svakest i Sentral-Asia. En god stund etter kuppforsøket i august 1991, trodde alle sentral-asiatiske ledere at unionen kunne på en eller annen måte opprettholdes,» skrev Michel McFaul i Russia's Unfinished Revolution (Russlands uferdige revolusjon).

[rediger] Politikk

Konstituelt står regjeringen i Usbekistan for maktfordelingsprinsippet, ytringsfrihet og representativt styre. I virkeligheten holder det utøvende makten neseten all makt. Den dømmende makten mangler uavhengighet og den lovgivende, som bare møtes noen dager hvert år, har liten makt til å påvirke lovene.

Presidenten velger og erstatter de provinsielle guvernørene. Under vilkårene til en folkeavstemning i desember 1995, ble Karimovs første periode forlenget. En annen nasjonal folkeavstemning ble holdt 27. januar 2002 som igjen forlenget Karimovs periode. Karimovs periode ble forlenget til desember 2007. De fleste internasjonale observatørene nektet å delta i prosessen og anerkjente ikke resultatene, etter å ha forkastet dem for ikke å imøtekomme grunnleggende standarder.

Folkeavstemningen i 2002 inneholdt også en plan for å etablere et tokammers parlament. Byggningen som skal huse det nye parlamentet er for tiden under oppføring. Valget for det nye tokammers parlamentet ble holdt 26. desember 2002, men ingen reelle uavhengige opposisjonskandidater eller partier fikk anledning til å delta. OSCEs begrensede observasjonsoppdrag konkluderte med at valgene var betydlig under OSCE forpliktelser og andre internasjonale standarder for demokratiske valg.

Flere politiske parti har blitt grunnlagt med regjeringens godkjennelse, men har fremdeles ikke vist interesse i å stå for alternativer til regjeringens politikk. I tillegg har flere media (radio, TV, aviser) blitt opprettet på lignende vis, men disse enten forblir under regjeringens kontroll eller bare sjelden behandler politiske temaer. Uavhengige politiske parti har fått lov til å organisere seg, rekrutere medklemmer og holde konvensjoner og pressekonferanser, men har blitt nektet å registrere seg under restriktive registrerings-prosedyrer. Et bombeangrep utført av terrorister ble utført 28. mars–1. april 2004 i Tashkent og Bukhara. Det er ikke klart hvem som utførte angrepene. Regjeringens reaksjon til angrepene har så langt vært begrensede.

[rediger] Menneskerettigheter

Usbekistan er nominelt et demokrati men har blitt beskrevet som en politistat. Flere prominente opponenter til regjeringen har flyktet, og andre har blitt arrestert. Regjeringen trykker alvorlig ned de som den mistenker for islamsk ekstremisme, særlig de som mistenkes for å være medlem av det forbudte Islamske Frigjøringspartiet (Hizb ut-Tahrir). Mellom 5300 og 5800 mistenkte ekstremister sitter i fengsel.

Storbritannias ambassadør for Usbekistan, Craig Murray, satte i 2003 frem påstander om at informasjon ble skaffet under ekstrem tortur fra avvikere i landet, og at informasjonen ble med ujevne mellomrom brukt av Storbritannia og andre vestlige demokratiske land som var i mot bruk av tortur.

Anklagene førte ikke til at hans arbeidsgivere, Utenriks- og Samveldedepartementet, satte igang ettrforskning, og han sa opp etter at disiplinære tiltak ble iverksatt mot ham i 2004. Det ble ikke påvist at han hadde misbrukt sin makt. Departementet blir selv etterforsket av det nasjonale etterforskningskontoret pga anklager om trusler, mobbing og ofring av eget personell, slik det ble rapportert av Sunday Times (London) 20. mars 2005.

Murray uttalte senere at han følte at han tilfeldigvis hadde snublet over det han kalte "tortur ved hjelp av stedfortredere". Han trodde at vestlige land sendte folk til regimer og nasjoner der det var kjent at informasjon ville skaffes ved tortur og gjort tilgengelige til dem.

Fengselsforholdene forblir dårlige, særlig for dem som er dømt for ekstremistisk aktivitet, og et antall slike fanger er antatt å ha mistet livet i løpet av de siste årene av fengselssykdommer og misbruk. Politistyrken og etterretningstjenesten bruker rutinemessig tortur som etterforskningsteknikk. Ingen uavhengige politiske partier har blitt registrert, selv om de for første gang kunne foreta grasrotsaktiviteter og å organisere kongresser. Etter besøket til FNs spesialrapportør på tortur, laget Usbekistans regjering et forslag til handlingsplan for å gjennomføre spesialrapportørens anbefalinger.

I en rapport datert 21. mars 2005 sa Amnesty International at:

Tusenvis av mennesker har blitt holdt igjen og fengslet i Usbekistan på påstander om «religiøs ekstremisme». Blant disse er medlemmer og antatt medlemmer av uavhengige islamske retninger, medlemmer av forbudte islamistiske og sekulære opposisjonspartier og bevegelser, samt deres slektninger. Amnesty International har mottatt gjentagende påstander om at politiet har torturert mange av de arresterte for å skaffe seg ‘tilståelser’. Strenge straffer, inkludert dødsstraffer, har blitt gjennomført etter rettsaker som virker å ha vært svært urettferdige.

[rediger] Provinser

Uzbekistan er delt inn i 12 provinser (viloyatlar; entall – viloyat), 1 autonom republikk* (respublika), og 1 by** (shahar):

• Andijon
• Buxoro (Bukhara)
• Farg‘ona
• Jizzax
• Xorazm (Urganch)
• Namangan
• Navoiy
• Qashqadaryo (Qarshi)
• Qoraqalpog‘iston* (Nukus)
• Samarqand (Samarkand)
• Sirdaryo (Guliston)
• Surxondaryo (Termez)
• Toshkent Shahar** (Tashkent)
• Toshkent (Tashkent)

merk: Administrative inndelinger har samme navn som deres administrasjonssenter (unntak og forskjeller i staving har administrasjonssenteret i parentes)

[rediger] Geografi

Usbekistan er et tørt, dobbelt landlåst land der 10% av landet består av tett kultiverte, irrigerte elvedaler. Det er ett av to dobbelt landlåste land i verden, det andre er Liechtenstein, men i Usbekistans tilfelle er ikke dette like selvsagt, siden det har grenser med to land (Kasakhstan i nord og Turkmenistan i sør) som har grenser med det landlåste, men salte Kaspihavet fra hvor båter kan nå Azovsjøen og dermed Svartehavet, Middelhavet og havene.

[rediger] Økonomi

Usbekistan var et av de fattigste områdene av det tidligere Sovjetunionen, mer enn 60% av befolkningen lever i tett befolkede bondesamfunn. Usbekistan er nå verdens tredje største bomullseksportør, en betydelig produsent av gull og naturgass samt en betydelig regional produsent av kjemikalier og maskiner.

Etter uavhengigheten i desember 1991 forsøkte regjeringen å bygge opp sin sovjetiske kommando økonomi med subsidier og tett kontroll over produksjon og priser. Men i møtet med høy inflasjon, begynte regjeringen å reformere i midten av 1994 ved å innføre strengere pengepolitikk, utvide privatiseringen, en liten redusering i statens rolle på økonomien og forbedre miljøet for utenlandske innvestorer. Staten fortsetter å ha dominerende innflytelse på økonomien og reformer har så langt mislykkes i å få til strukturelle endringer. IMF susoenderte Usbekistans avtale om frysing av et lån på 185 millioner dollar pga regjeringens steg som gjorde det mulig å oppfylle betingelsene til fondet umulig. Den asiatiske finanskrisen og Russlands finansielle krise har gjort at regjeringen i Usbekistan har valgt å styrke kontrollen over eksport og pengeenheten innenfor sin allerede stengte økonomi. Økonomisk politikk som har skremt vekk utenlandske investeringer er en betydelig faktor i økonomiens stagnasjon. En voksende gjeldsbyrde, fortsatt inflasjon og dårlig forretningsklima skygger for vekstmuligheter.

[rediger] Demografi

Usbekistan har Sentral-Asias største befolkning med 25 millioner mennesker konsentrert i sør og øst i landet. Dette er nesten halvparten av regionens befolkning. Usbekistan var en av de fattigste republikkene i Sovjet, mye av befolkningen var opptatt med å dyrke bomull i små bondesamfunn. Befolkningen fortsetter å være hovedsakelig bondesamfunn og avhengig av landbruk for sitt levebrød. Usbekere er den dominerende etniske gruppen. Andre etniske grupper er russere 5,5%, tadsjiker 15%, koreanere 4,7%, kasakhstanere 3%, karakalpakere 2,5% og tatarer 1,5%. Nasjonen består av 88% sunnimuslimer og 9% østlige ortodokse. Usbekisk er det offisielle språket, men russisk er et uoffisielt språk for kommunikasjon på tvers av de etniske gruppene, dette inkluderer det daglige styret av landet og i forretningsbruk.

Utdanningssystemet har oppnådd 97% lesedyktighet, og den gjennomsnittlige skoletiden for både menn og kvinner er 11 år. Men pga budsjett-problemer og andre overgangsproblemer etter kollapsen til Sovjet er tekster og annet læremateriell, læringsmetoder, læreplan og utdanningsinstitusjoner utgått på dato, upassende og dårlig vedlikeholdt. I tillegg har andelen av personer i skolealder som går på skole sunket. Selvom regjeringen er bekymret for dette, forblir budsjettene trange. Tilsvarende i helsesektoren er forventet levealder høy, men etter at Sovjet ble delt opp, har ressursene til helsesektoren blitt dårligere, kvaliteten, tilgjengeligheten og effektiviteten har sunket.