Tatarer
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tatarene er en betegnelse på flere folk i det Sibir og det vestlige Russland som snakker tyrkisk språk. De var kanskje i nær slekt med de utdødde Kipchak og Calman-folkene.
De sies å ha vært utmerkede krigere og var veldig flinke ryttere. De mestret å bruke våpen fra hesteryggen, der de kunne være i et par døgn i strekk. Mange slag ble vunnet ved at fienden ble lurt. Tatarene gikk aldri til nærkamp, men kretset heller rundt fienden og skjøt piler fra hesteryggen. Av og til kunne de late som om de flyktet, og når fienden da trodde at slaget var vunnet, ville tatarene avfyre flere piler mot de som fulgte etter dem, slik at mange av fiendens menn falt.
Tatarne bekymret seg ikke for sine egne liv, og tålte godt savn. De brukte buer, jernkøller og av og til lanser som våpen, men buene mestret de best, fordi de fra barn av var vant til å bruke dem. Som beskyttelse brukte de lærpansere av bøffelhud herdet i ild. Marco Polo har beskrevet dem som tapre krigere som var grusomme av natur.
Med tiden gjorde de seg bemerket for å ha grunnlagt De gyldne horder.
