Turkmenistan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Türkmenistan Jumhuriyäti Republikken Turkmenistan

Flagg	Riksvåpen

Offisielle språk:	Turkmensk
Hovedstad:	Asjkhabad
Styreform: President og statsminister:	Diktatur Saparmurat Nijazov
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 51 488 100 km² 0 %
Befolkning: Totalt (2002) Tetthet	Rangert som nr. 113 4 603 244 9,43/km²
HDI:	0,738 (rangert som nr. 97)
Uavhengighet fra: Dato	Sovjetunionen 27. oktober 1991
Valuta:	Turkmensk manat
Tidssone:	UTC +5
Nasjonaldag:	27. oktober
Nasjonalsang:	«Den uavhengige og nøytrale stat Turkmenistans nasjonalsang»
Toppnivådomene:	.tm
Kart over Turkmenistan:

Turkmenistan, under Sovjetunionen kjent som Den Turkmenske Sovjetiske Sosialistiske Republikk, er et land i Sentral-Asia. Landet grenser til Afghanistan, Iran, Kasakhstan, Usbekistan og har kystlinje langsmed Kaspihavet.

[rediger] Historie

Turkmenistans territorium har vært befolket siden antikken, idet arméer fra et imperium på vei til et annet slo leir på deres vei til mer velstående territorium.

Aleksander den Store erobret området i 4. århundre f. Kr. på vei til India. 150 år senere etablerte partherene sitt kongedømme i sin hovedstad i Nisa, et område som nå ligger i forstedene til den moderne hovedstaden Asjkhabad. I det 7. århundret erobret araberene regionen, og tok med seg den islamske religionen og innførte turkmenerne i Midtøstens kultur. Det var rundt denne tiden at den berømte silkeveien ble etablert som en betydelig handelsvei mellom Asia og Europa.

Turkmenistan-regionen ble snart kjent som hovedstaden i det store Khorasan da kalifen Al-Ma'mun flyttet sin hovedstad til Merv.

I midten av det 11. århundret konsentrerte de mektige tyrkerne av Seldsjukk-riket sine krefter i territoriet til Turkmenistan i et forsøk på å ekspandere inn i Afghanistan. Riket brøt sammen i andre halvdel av det 12. århundre og turkmenerne mistet sin uavhengighet da Dsjengis Khan tok kontroll over den østlige Kaspihavs-regionen på sin vei vestover. I de neste syv århundrene levde turkmenerne under forskjellige imperier og utkjempet konstant interne stammekriger.

Innen 1894 hadde Russland tatt kontroll over Turkmenistan etter at det ble separert fra Persia og annektert mellom 1865 og 1885. Den russiske revolusjonen i 1917 og etterfølgende politisk uro førte til erklæringen av Den turkmenske republikk som en av 15 republikker i Sovjetunionen i 1924. På denne tiden ble grensene for det moderne Turkmenistan fastlagt.

I 1991 ble Turkmenistan uavhengig etter at Sovjetunionen brøt sammen. Det har beholdt sin kommunistiske leder Saparmurat Nijazov, som styrer landet diktatorisk.

[rediger] Politikk

President Saparmurat Nijazov, en tidligere byråkrat fra det kommunistiske partiet i Sovjet, beholder absolutt kontrol over landet og opposisjon er ikke tolerert. En totalt gjennomført personlighetskult fungerer med president Nijazov som Turkmenbasji, «lederen av alle turkmenere». Hans ansikt pryder det meste i Turkmenistan, fra sedler til vodkaflasker. Logoen til turkmensk nasjonalt fjernsyn har hans profil. De to bøkene han har skrevet er pensum i skolen. Institusjoner som ikke kan oppkalles etter ham er oppkalt etter hans mor. Alle klokker som blir laget må ha hans portrett. Hans 15 meter høye gullbelagte statue står på en roterende pidestall, så den alltid vil være rettet mot solen og lyse på hovedstaden som han selv har laget. I virkeligheten er Nijazov en veldig liten person, såvidt høyere enn 1,50 m.

Et populært slagord blant turkmenerne er «Halk! Watan! Türkmenbashy!» som betyr «Folket! Moderland! Leder!». Nijazov skrev den nye turkmenske nasjonalsangen selv, inkludert fraser som sier at mennesker som fører skam på moderlandet eller Turkmenbasji skal miste armene.

Utenlandske selskaper som søker Turkmenistans store naturgassreserver har måttet samarbeide med Nijazov siden han også kontrollerer adgangen til naturressursene. Hans «Ruhnama»-bok har blitt utgitt av utenlandske industrialister på flere språk, blant andre kroatisk, polsk, ungarsk og bantu nettopp av denne grunnen.

[rediger] Provinser

Turkmenistan er del inn i 5 provinser eller welayatlar (entall - welayat), administrasjonssteder i parentes:

Ahal (Asjkhabad)
Balkan (Nebitdag)
Dashhowuz (Dashhowuz) tidligere Tashauz,
Lebap (Turkmenabat) tidligere kjent som Charjew
Mary (Mary).

[rediger] Geografi

Landet er omtrent 488 100 km². 90% av landet er dekket av Karakumørkenen. Midten av landet er dominert av Turan-forsenkningen og Garagumørkenen som er sletter som utgjør nesten 80% av landets areal. Kopetdag-rekken, langs den sørvestlige grensen, når 2912 moh. Balkan-fjellene i vest og Kugitang-rekken helt i øst er de andre eneste forhøyningene. Elver inkluderer Amu Darya og Hari Rud.

Klimaet er subtropisk ørken, med lite regn. Vintrene er milde og tørre med mest nedbør mellom januar og mai. Mest nedbør faller i Kopetdag-rekken.

Viktige byer: Asjkhabad og Turkmenbasji (tidligere Krasnovodsk)

[rediger] Økonomi

Havlvparten av dets irrigerte land er beplantet med bomull, noe som gjør det til verdens 10. største produsent. Det er også i besittelse av de 5. største naturgass-reservene i tillegg til betydelige oljeressurser. I 1994 førte det at Russland nektet å eksportere turkmensk gass til markeder som kunne betale med hard valuta, samt økende gjeld til dets største kunder i det tidligere Sovjet, til et skarpt fall i industriproduksjonen og førte til at budsjettet gikk fra overskudd til et lite underskudd.

Turkmenistan har tatt et forsiktig steg mot økonomiske reformer og håper å bruke gass og bomulls-salget til å opprettholde sin ineffektive økonomi. Privatiseringsmål forblir begrensede. Mellom 1998 og 2002 har Turkmenistan vært preget av fortsatt manglende adekvate eksportruter for naturgass og fra forpliktelser fra betydelige korttids ekstern gjeld. På samme tid har verdien av den totale eksporten steget kraftig pga høyere internasjonale olje og gasspriser. Fremtidsutsikten på kort sikt er foruroligende pga utbredt intern fattigdom, byrden av utenlandsgjelden og regjeringens manglende vilje til å adoptere markedsorienterte reformer.

President Nijazov har skuslet bort mye av landets inntekter på selvglorifisering, betydelig renovering av byer, særlig Asjkhabad, samtidig som mennesker utenfor hovedstaden strever med fattigdom. Presidenten har lovet fritt vann, elektrisitet og gass, men det mangler ofte.

[rediger] Demografi

En turkmener i tradisjonelle klær

Flertallet av Turkmenistans befolkning er turkmenere. Andre etniske grupper inkluderer russere og usbekere. Turkmensk, som er en del av språkfamilien tyrkisk, er det offisielle språket i Turkmenistan, selv om russisk fredmdeles blir brukt som et «interetnisk kommunikasjonsspråk» (ifølge grunnloven av 1992). Utdanningen er allmenn og obligatorisk med en total varighet som nylig ble satt ned fra 11 til 9 år.