Wikipedia:Orakelet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Finne opplysninger – hvor og hvordan?

• Hvordan søke i Wikipedia?
• Søkemotorer
• Oppslagsverk på internett

Still et spørsmål (Bruksanvisning) Signer med -- ~~~~

Velkommen til Orakelet Klarer du ikke å finne en opplysning på Wikipedia? På denne siden svarer wikipedianere på alminnelige spørsmål om viten. Legg merke til: Spørsmål om bruken av Wikipedia hører ikke hjemme her, men på Wikipedia:Tinget - tommelfingerregel: handler spørsmålet om Wikipedia eller Wikimedia har det ikke noe på orakelet å gjøre Forsøk å finne svaret på det du lurer på selv, før du spør her. Du kan bruke søkefunksjonen på Wikipedia. I mange tilfeller har Wikipedia en artikkel som gir svar på det du lurer på. Denne siden er ingen leksehjelpservice. Vi hjelper deg gjerne hvis du ikke kommer videre, men du lærer ikke noe når andre gjør leksene for deg. Denne siden er ikke et debattforum, og spørsmål om personlige forhold hører ikke hjemme her! Bruksanvisningen forklarer hvordan du stiller et spørsmål. Svare på spørsmål Vet du svaret på et spørsmål eller kan hjelpe spørsmålsstilleren videre? Vennligst svar så konsist som mulig, gjerne med lenker til Wikipedia-artikler eller andre kilder. Dersom svaret ikke finnes i Wikipedia, kan du skrive eller komplettere artikkelen eller artiklene om temaet og lenke til dem. Ikke svar på spørsmål som ikke passer her (jfr. ovenfor)! Hjelp oss heller med å slette dem. Spørsmål blir kun besvart her, ikke per e-post. Eldre spørsmål blir flyttet til arkivet eller en passende diskusjonsside. Siden kan bli redigert og spørsmål som ikke passer her fjernet.

Hvor mange journalister?

Hei! lurer på hvor mange ulike journalistyrker det er? feks: frilansjournalist, sportsjournalist, kulturjournalist osv....

Og så har du musikkjournalist med underkategorier som rockejournalist og jazzjournalist. Journalister som skriver om politikk kalles ofte for «politisk medarbeider» av en eller annen grunn. Du har også vitenskapsjournalister, motejournalister. En viktig gruppe innenfor journalistyrket er reportere, som lager reportasjer, ofte for radio eller fjernsyn. Og så har du utenriks- og krigskorrespondenter. __meco 30. nov 2006 kl. 15:12 (CET)

Er der egen gruppe: petitjournalister fremdeles? I mitt brevkurs var det - - . Fotojournalistikk er vel også nettop det. --Bjørn som tegner 30. nov 2006 kl. 17:06 (CET)

Finnes det et flamsk språk?

Jeg var sikker på at det fantes et flamsk språk i Belgia, men den gang ei i henhold til vår artikkel om Belgia. Betyr det at flamsk er et navn på et annet språk, f.eks. nederlandsk? --Finn Bjørklid 15. nov 2006 kl. 23:56 (CET)

Orakelsvar

Litt sent på kvelden oraklet svarer

så nattesøvnen din du bevarer:

Lær mer av Noorse om nederlandsk

og gå så lenger og lær om flamsk.

Harald Haugland 16. nov 2006 kl. 00:08 (CET)

Mange takk. Jeg har tatt det opp med Noorse, men ser også at vi mangler en artikkel for Flamsk språk, men har en som diskuterer ordet Flamsk. Zeeuws er slik jeg forstår det flamsk språk talt i Nederland og preget av nederlandsk språk slik at det har fått status som dialekt. --Finn Bjørklid 16. nov 2006 kl. 16:41 (CET)

Mer om Hitler

Likte den hederlige Hitler dyr? Chrisglie 16. nov 2006 kl. 00:10 (CET)

Hitler så faktisk på seg selv som litt av en dyrevenn. Derfor ytret han seg tidvis kritisk til jakt (om enn privat). Mange i Hitlers nære omgangskrets kom frem til at hunden Blondi i realiteten fungerte som hans eneste venn. Generalstaben 16. nov 2006 kl. 13:47 (CET)

klima i zambia

Hvordan er klimaet i Zambia?? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 82.147.32.6 (diskusjon · bidrag)

Tropisk klima, det vil si at det er ca 28-30 grader året rundt. Det er fjell i Zambia så temperaturen kan bli lavere i høyden. Fra oktober til april regner det nesten hele tiden. --SnowyM 19. nov 2006 kl. 14:59 (CET)

Indianertro

hva er indianertro? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 64.28.29.195 (diskusjon · bidrag)

1 TWh(TerraWattTime), er hvor mange Wh(WattTimer)

Hvor mange Wh er en TWh?

Hvor mange Wh(WattTime) er en TWh(TerraWattTime)? --85.165.167.44 16. nov 2006 kl. 17:50 (CET)

Hei, se under prefikser på SI-systemet. Btd 16. nov 2006 kl. 17:53 (CET)

Hvor mange Wh er en TWh?

Hvor mange Wh er en TWh? --128.39.154.184 17. nov 2006 kl. 09:59 (CET)

T betyr Terra, som er 10¹². Det vil si 1 000 000 000 000, en billion -marius 17. nov 2006 kl. 10:01 (CET)

Riktig, bortsett fra at T-en står for Tera (med kun én 'r'). Grindstein 17. nov 2006 kl. 10:05 (CET)

Noe sier meg at noen har elektrisitet eller enheter på ukeplanen denne uken. - Soulkeeper 17. nov 2006 kl. 13:21 (CET)

James Cook

Hei! Jeg skal skrive en oppgave om James Cook og trenger litt hjelp... Kan du skrive ned noen setninger om han???--213.167.96.196 18. nov 2006 kl. 12:21 (CET)Chris Inge 17/11 - 2006--213.167.96.196 18. nov 2006 kl. 12:21 (CET)

Du finner litt om han under James Cook. Bruk interwikilenkene til andre språk så finner du mer. Shauni 18. nov 2006 kl. 12:42 (CET)

Håper det gikk bra med James Cook.oppgaven Her er et litt sent svar på dine to andre spørsmål:

Hva er vernierskalaen?

• Det kan du lese om på engelsk wiki[1] På norsk kaller vi det skyvelære. Det brukes i maskinfag, Et verktøy eller instrument som kan måle med 1/10 mm. nøyaktighet

Hva er en korsfarer?

• En korsfarer dro i korstog og du kan lese om Korstog her.

Håper du fikk brukbart svar F.bendik 22. nov 2006 kl. 22:14 (CET)

midtstopper- fotball

hva er en midtstoppers oppgave på banen?

Engelsk wikipedia har en artikkel om midtstopper-posisjonen: centre-back. Der hevdes det at midstopperens oppgaver er å stanse motspillere fra å score mål og å få ballen ut av eget straffefelt. --Mollerup 27. nov 2006 kl. 11:27 (CET)

Tysk ørn.

Hei, prøver å finne ut hva de tyske ørn har i gamle tyske flagg å gjøre? HVa er sammenhengen? Har det noe med Hermans bekjempelse av den romerske hær å gjøre? Der tramper han jo på den? V.h. R.

Tvertimot, den tyske ørnen er den romerske ørnen. Det har sammenheng med at det hellige romerske rike av den tyske nasjon (det tysk-romerske rike) så på seg selv som romerrikets etterfølger og dermed brukte romerske symboler som ørnen. Siden det tysk-romerske rike var det nærmeste man kom en tysk nasjonalstat frem til 1806 ble den keiserlige ørnen også oppfattet som et «tysk» symbol. Både det moderne Østerrike og det moderne Tyskland har valgt den tysk-romerske ørnen som våpner. Ørnen finnes forøvrig ikke i det tyske flagg, bare i våpenet. Kph 19. nov 2006 kl. 12:00 (CET)

Takk for svar...jeg har dog lært at Herman, eller Sigfried, eller Sigurd Dragedreper(edda) som noen spekulerer i er samme person, vendte seg mot og stoppet romerrikets ekspansjon mot vest/nord i form av et bakholdsangrep i de teutonske skoger, år 9 etter Kristus. At nettopp der rager en høy statue som tråkker på den romerske ørn. Først mye senere, er jeg blitt informert om tidligere i dag, ble den romerske ørn "adoptert" på 1200 tallet, altså etter at Karl den Store ble kronet til tysk-romersk keiser år 800. Tyske ørner er godt synlige i gamle tyske krigsflagg. Ved Mussolinis besøk i Tyskland ble ruten høflig lagt om av Hitler da turen kom til de teutonske skoger. R.O.

Skrik eller Skriket?

Heter Munchs kjente maleri Skrik eller Skriket?

«Skrik». Kph 21. nov 2006 kl. 01:50 (CET)

Maleriet het opprinnelig "fortvilelse". Se artikkelen om Edvard Munch. Chrisglie 22. nov 2006 kl. 09:04 (CET)

Vorspiel

Hei, jeg lurer på hvorfor vi i Norge snakker om vorspiel og nachspiel som hhv. fest før og etter festen. Hvis man prøver å invitere noen som ikke er norske til f.eks. vorspiel, blir de rare i fjeset fordi vorspiel har en seksuell betydning (i f.eks. Tyskland og Sverige). Hvordan kom vi til å bruke disse begrepene om fest??

Sammenhengen finnes kanskje i musikk-tolkningen av ordet vorspiel (forspill), som vil si en innledning til et større musikkverk (også kalt preludium). Annen bruk av vorspiel er da kanskje eufemismer for de noe tabubelagte temaene de faktisk beskriver: seksuelle handlinger og festing. Ordet nachspiel har forøvrig også opprinnelse innen kunst og kultur: Det betyr et komisk etterspill som fremføres etter det alvorlige hovedstykket på teateret. [2] --Mollerup 24. nov 2006 kl. 10:25 (CET)

Nato general!!??

Hvem var Nato-landenes general under Koreakrigen..????

NATO var ikke engasjert i Koreakrigen, det var en FN operasjon. Douglas MacArthur var først leder for operasjonen, inntil han ble avløst av Matthew Ridgway [3]. Ulf Larsen 20. nov 2006 kl. 19:45 (CET)

IRC-kanalen?

Hva skjedde i IRC-kanalen til Wikipedia? Jeg blei utestengt uten grunn, og jeg var ikke den eneste. (PS. Jeg tok det her i Orakelet etter å ha brukt mer enn et halvt minutt på å leite etter informasjon om IRC-kanalen på sida.) --Hetzer 21. nov 2006 kl. 00:46 (CET)

Ta slike ting på tinget i fremtiden. Kph 21. nov 2006 kl. 01:48 (CET)

«Presten og klokkeren» som samfunnskritikk?

Jeg har hørt noe om at eventyret «Presten og klokkeren» er en kritikk mot (en del av) samfunnet; «kongen sier at presten (embetsmannen) er dum og klokkeren (bonden) er smart, men så blir rollene bytta om», men jeg ser ikke helt sammenhengen i dette utsagnet. Har kongen dumma seg ut? Og hva er poenget med at det bytta om? --Hetzer 21. nov 2006 kl. 01:00 (CET)

Orakelsvar

Et eventyr som kom opp fra folket,

da perspektivet du selv må tolke:

Se, kongen straffer sin embetsmann

som ikke bonden behandle kan.

Da eventyret gir håp til alle,

du trenger ikke på knærne falle,

men bruke det du har fått av vett

da vil du bli av din konge sett.

Harald Haugland 21. nov 2006 kl. 01:46 (CET)

«Internett»

«Internett» staves med stor «i» (?). Kan noen forklare dette, og finnes det noen sider jeg kan lese mer om dette på? For læreren min trokke på meg (på tentamen til og med!) så jeg må overbevise han… Takk. ϑ Marcus 23. nov 2006 kl. 14:02 (CET)

Her kommer Orakelsvar uten rim og rytme: Slå opp i bokmålsordboka på ordet og se på første bokstaven. Slå deretter opp på lærer og se på første bokstaven. Internett er egennavn og skal ha stor bokstav i norske tekster. Men det er mange som synder mot det, akkurat som de skriver torsdag og november med stor bokstav, det er også feil som jeg stadig må rette også her på Wikipedia. Harald Haugland 23. nov 2006 kl. 14:37 (CET)

Tusen takk! Læreren min blir nok fornøyet, har skrevet mail og greier. ϑ Marcus 23. nov 2006 kl. 15:23 (CET)

Ja, Internett er et egennavn på et internett (merk: liten forbokstav). Les gjerne mer om definisjonen på et internett, intranett og et ekstranett. // Espen

Trommer

Hvorfor krysser man armene når man spiller trommer? --Westsider 23. nov 2006 kl. 18:42 (CET)

På vanlige trommer krysser man ikke armene når man spiller. Men når man spiller trommesett, er standard-oppsettet at hi-haten er til venstre for skarptrommen. Siden de fleste rytmemønstre for slagverk har hyppigere slag på hi-haten enn på skarptrommen, og siden de fleste trommiser er høyrehendte, blir det enklest å spille på hi-haten med høyre hånd. Men dette er slett ikke nødvendig, og det er en god øvelse å spille trommesett uten å krysse armene. - Soulkeeper 24. nov 2006 kl. 13:58 (CET)

Tid

Hva er den minste måleenheheten i tid?--Westsider 25. nov 2006 kl. 17:43 (CET)

Den minste enheten i SI-systemet er yoctosekund (ys), som er 10⁻²⁴ s eller 0,000 000 000 000 000 000 000 001 s. --Mollerup 26. nov 2006 kl. 18:30 (CET)

Det finnes også noe som heter Planck-tid, den minste kvantifiserbare mengden tid ifølge M-teori/kvantemekanikken. Denne er på ca. 5,391 * 10^-44 sekunder.- Soulkeeper 27. nov 2006 kl. 17:08 (CET)

All tid tar utgangspunkt i svingninger, så den korteste tidsenhet man kan forestille seg blir derfor én svingning av det hurtigst pulserende fenomen man kjenner til. F.eks. vil et elektrons omløp rundt et hydrogenatom være veldig hurtig. Om det er mulig å måle slik pulsering på subatomære fenomener så vil man få enda mindre tidsenheter. Det raskeste jeg kan se for meg må være pulseringene i kvantefeltet. Men jeg har ingen tall eller navn på enheter. __meco 30. nov 2006 kl. 15:03 (CET)

Viktige hendelser

Hva har vært de 10 viktigste hendelsene opp gjennom verdenshistorien for menneskets utvikling? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Iaiao (diskusjon · bidrag)

Man kan godt si at alle hendelser i verdenshistorien har vært like viktig, for hvis bare én av dem hadde vært litt annerledes, så ville verden vært en helt annen i dag. På grunn av sommerfugleffekten er det altså helt umulig å si at ti av hendelsene har vært viktigere enn andre. Derfor vill alle slike lister være uvitenskapelige og spekulative. - Soulkeeper 29. nov 2006 kl. 14:05 (CET)

Mange antar jordbruksrevolusjonen ved den fruktbare halvmåne for 10 000 år siden var et vedepunkt i menneskets historie. Etter det kunne mennesker bosette seg permanent i små samfunn, og mennesket fikk dermed tid til å tenke på andre ting enn å samle mat og jakte. Med det kunne mennesket utvikle de første former for kultur og vitenskap. -marius 30. nov 2006 kl. 12:29 (CET)

Noen mener at Norges seier over Brasil er en av de ti viktigste. --MHaugen 30. nov 2006 kl. 14:16 (CET)

At mennesket begynte å tenke som menneske og ikke som dyr er vel den viktigste – det som ofte beskrives som vår evne til å reflektere over vår eksistens («jeg er meg»). At mennesket lærte seg å kontrollere ilden er sikkert én. Overgangen fra samler- og jegerkultur til landbrukskultur er en annen. Dernest byenes inntog i samfunnet. En annen viktig hendelse som få er oppmerksom på er innføringen av offentlig renovasjon og kloakk. Og så har vi bankvesenets inntog og dermed også pengekulturen. Og en annen er overgangen fra matriarkalske samfunnsordninger med dyrking av moder- og fruktbarhetsgudinner til patriarkalske samfunn der makt, hierarki og konkurranse ble stående sentralt. Oppfinnelsen av skriftsystemer og skriftkultur kan vi ta med. Og vi bør nok også regne med den ganske nye revolusjonen med effektiv massetransport og elektronisk kommunikasjon som på svært kort tid har globalisert hele menneskekulturen. Til sist, og da har visst jeg telt til ti, har vi menneskets bevegelse utover jordas biosfære, ut i verdensrommet. Men jeg er ikke sikker på om alle disse beholder sin plass på topp-ti-lista. Jeg tror kanskje at noen av de metafysiske erkjennelsene som kom inn i noosfæren i forbindelse med Jesus var enda viktigere, men de er også mye vanskeligere å beskrive enn de jeg har ramset opp her. __30. nov 2006 kl. 14:57 (CET)

Den industrielle revolusjon passer også inn i denne listen.

fisker

Hvorfor kan ikke fisker leve over vann?--Westsider 28. nov 2006 kl. 20:06 (CET)

1:De «puster» i vann, men noen fisk er avhengige av tilgang til luft likevel(chiclider og lungefisk, bl.a.)

Cichlider trenger ikke luft, kanskje det var labyrintfisk eller pansermaller du tenkte på? - Soulkeeper 29. nov 2006 kl. 14:27 (CET)

2:De fleste fisker tørker ut. Huden er ikke sperre mot damp. Påfyll av vann kan hjelpe, men da utenpå - de drikker ikke. Ålen kan sno seg langt i doggvått terreng og noen fisk graver seg ned i gjørme og kan gå i dvale til neste regntid - det ser ut som om naturen klarer det meste. Men den slangefisken som krøp ut av akvariet mitt en sommerferie, døde en halv meter fra kjøleskapet og så ut som en tørket meitemark.--Bjørn som tegner 29. nov 2006 kl. 00:08 (CET)

Mange fisk kan bevege seg over land, og uttørking er nok det største problemet ja. Oksygen kan mange fisk oppta gjennom huden, så i vått gress kan mange arter komme seg imponerende langt. Siamesisk kampfisk, lungefisk og slamkryper er noen eksempler på fiskearter som kan klare seg i lengre eller kortere tid på land. - Soulkeeper 29. nov 2006 kl. 14:27 (CET)

Jeg har vel også hørt om klatrefisken, som kan overleve i flere dager uten vann. Chrisglie 9. des 2006 kl. 02:53 (CET)

Hvorfor faller ikke skyene ned fra himmelen?

Hvorfor faller ikke skyene ned fra himmelen? Areellerodin 30. nov 2006 kl. 11:34 (CET)

Det og meget mer kan du lese om i den nye boken Hvorfor faller ikke skyene ned? av Leif Wedøe, ISBN 10.82-02-25529-9 F.bendik 30. nov 2006 kl. 11:41 (CET)

Det regner i Bergen i dag - men der kommer stadig nye skyer. Jeg synes skyene faller mye ned nå, men det er jo bra for strømregningen. --Bjørn som tegner 30. nov 2006 kl. 12:17 (CET)

Skyene består av noe som ikke er vann og er lettere enn luft. Derfor stiger de. Når det gjøres om til vann i litt høyere temperaturer, blir det tungt igjen, og det faller ned. Noen som kan verifisere? :p ϑ Marcus 30. nov 2006 kl. 16:52 (CET)

Hadde jo rent glemt det viktigste, å henvise hit. F.bendik 30. nov 2006 kl. 19:10 (CET)

Opp ned

Finnes det en egentlig topp eller bunn på jordkloden? Er nordpolen "øverst" pga nissepolitiske hensyn? Hvis man ser jordkloden fra et tilfeldig sted i verdensrommet, vil man da oppleve at jordkloden har en en slags topp? Areellerodin 1. des 2006 kl. 09:39 (CET)

En snurrebasse gir oss noe av et svar

I det andre tror jeg at rett du har!

da sfæren i nord har folkene flest,

så tenker de nok at de teller mest.

Den gode Kumbel sa det slik: At JEG er verdens navle - er ingen hasarderet Dom.- Thi JEG er helt i midten-- Alt an`t er udenom. så da så!!--Bjørn som tegner 1. des 2006 kl. 23:05 (CET)

Rocky

Hva slags hund er Rocky? Areellerodin 1. des 2006 kl. 12:23 (CET)

Rocky er nok en ren bastard.

Han er i hvert fall en hund av blekk,

Med en livsstil som er mildt sagt usunn.

Han prøver å være tøff og hard,

Og skjeller deg ut hvis du sier «dekk».

Det beste svar jeg kan gi deg er ølhund.

- Soulkeeper 5. des 2006 kl. 13:12 (CET)

Hvor mange er ørten?

Lurer på om noen vet hva begrepet "ørten" refererer til? Undrende

Ordet står faktisk i Bokmålsordboka. --Mollerup 4. des 2006 kl. 07:55 (CET)

Det kommer an på + alt er relativt. ϑ Marcus 5. des 2006 kl. 15:43 (CET)

Vagina

På dette bildet, hva er det som henger ned der? Er dette vanlig? Ikke misforstå, dette er et vitenskapelig spm. ϑ Marcus 5. des 2006 kl. 15:42 (CET)

Det er de indre kjønnsleppene, og ja, det er vanlig at de henger nedenfor de ytre. Men mange jenter syns de er stygge, og går til plastisk kirurg for å forminske dem. - Soulkeeper 5. des 2006 kl. 15:44 (CET)

Men er dette et mildt, vanlig eller uvanlig tilfelle? ϑ Marcus 6. des 2006 kl. 15:56 (CET)

Ikke godt å si. De indre kjønnsleppene svulmer opp ved seksuell opphisselse, og det er vanskelig å vite om kvinnen på bildet var opphisset eller ikke da bildet ble tatt. - Soulkeeper 6. des 2006 kl. 17:10 (CET)

Men når det er sagt er det ikke uvanlig at personer av begge kjønn er seksuelt opphisset når det tas nærbilder av kjønnsorganene deres. __meco 8. des 2006 kl. 01:18 (CET)

Hvor er sandkassen?

Kan Orakelet sende meg linken til sandkassen? — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Pirion (diskusjon · bidrag)

Orakelet er feil sted å stille dette spørsmålet, men du skal allikevel få svar: Du finner en lenke til Sandkassen på din egen diskusjonsside. - Soulkeeper 5. des 2006 kl. 17:13 (CET)

Månens størrelse

Hvorfor er månen noen ganger i vanlig størrelse (liten) mens den andre ganger virker SVÆR? Areellerodin 7. des 2006 kl. 11:57 (CET)

Dette er fordi månens bane er oval og ikke rund. Om dette kan du lese på artikkelen om månen. --Jóna Þórunn 7. des 2006 kl. 11:58 (CET)

Denne effekten kommer av et synsbedrag som ofte benyttes i malerkunsten for eksempel. Når månen er i nærheten av horisonten virker den mye større fordi øyet samtidig ser kjente referanseobjekter (...større enn Storåsen...). Når den står høyt på himmelen er ingen objekter til sammenligning i nærheten, og den virker liten. BjørnN 7. des 2006 kl. 12:14 (CET)

Ikke bare derfor. Hvis du legger deg på rygg og ser på månen, vil den ha mere «vanlig» størrelse i ditt synsbilde. Synsoppfatningen har endret seg. Noe med måten vi er sammensatt på.( har desverre ikke referanser til deg, bare har erfart det etter anbefaling av ???) --Bjørn som tegner 7. des 2006 kl. 13:12 (CET)

Hannkjønnsdyrs interesser

Mannlige mennesker liker pupper på hunnkjønn. Og kanskje hår og. Og kanskje andre ting. Har andre dyr tilsvarende preferanser? Er det noe spesielle utvekster på Frøken Frosk Herr Frosk setter ekstra stor pris på? Areellerodin 7. des 2006 kl. 11:59 (CET)

Hunn-påfugler har ganske spesielle preferanser. Det er derfor hann-påfuglene ser ut som de gjør. Uten enorme halefjær har de rett og slett ikke sjans'. Samme fenomen finner man igjen overalt i dyreriket. - Soulkeeper 7. des 2006 kl. 13:16 (CET)

Pussig det der, i store deler av dyreriket er det HUN som bestemmer. Ellers går mange dyrehanner etter nesa(lukt) for å finne ut hvor innsatsen kan gi avkom. Hva frosken går etter vet ikke jeg, kanskje lurt å spørre den?--Bjørn som tegner 7. des 2006 kl. 13:28 (CET) ETTERTANKE og forskningstrivialitet: Hannflua har det vanskelig. Den er interessert i avkom, men kan ikke merke noen kjønnsforskjell før den sitter på ryggen av en annen flue. Blir den kastet av med uforrettet sak, må den prøve å huske hvilken av fluene det var, og det klarer den ikke.fortsatt ---Bjørn som tegner 7. des 2006 kl. 13:41 (CET)

Det er ikke så pussig, formelen er ganske enkel: Den som tar seg bryet med å passe på avkommet, har privilegiet av å velge partner. Hos påfugler og mennesker er det hunnen som passer på avkommet, og hunnen som velger partner (selv om kvinner bruker mer tid enn menn på å kle seg, har menns klesvalg større innvirkning på den seksuelle utvelgelsen enn kvinners klesvalg; menn kler av kvinner med øynene uansett så det er egentlig ikke nøye hva de har på seg). Hos f.eks. kampfisker er det hunnen som produserer eggene, mens det er hannen som passer på yngelen. Hos denne arten er derfor det seksuelle maktforholdet mellom kjønnene mer gjensidig. Hos påfuglen er det så skjevt som det kan bli; det er hunnen som både produserer eggene, og passer på dem. Det eneste hannen har å bruke energi på, er å dra rundt på noen utrolig upraktiske fjær. Og derfor har han ingen annet valg enn å gjøre nettopp det. - Soulkeeper 7. des 2006 kl. 15:13 (CET)

Dele på null

Kan man dele på null? Areellerodin 7. des 2006 kl. 12:24 (CET)

Nei, det går ikke an.. Hvis du har 15 epler, og fordeler dem på null personer, hvor mange epler har hver av de null personene da? OPus- (mld, film) 7. des 2006 kl. 12:57 (CET)

Det matematiske beviset er at 1 delt på 1/2 gir 2, 1 delt på 1/20 gir 20, 1 delt på 1/200 gir - - osv. fram til delt på 0 gir uendelig størrelse. Der finnes matematiske systemer der dette gir mening, men ikke for oss dødelige. (15 epler på 1/9 person(barn) gir for mye og mageverk).--Bjørn som tegner 7. des 2006 kl. 13:21 (CET)

Ja, for tingen her er vel at 15/0 ikke er lik 15? ϑ Marcus 7. des 2006 kl. 17:38 (CET)

Det er kun Chuck Norris som kan dele på 0. Jon Harald Søby 7. des 2006 kl. 17:41 (CET)

Ja. Areellerodin 8. des 2006 kl. 10:10 (CET)

Hvor stor plass?

Hvor mange megabyte bruker alle dokumentene og bildene på Norsk Wikipedia? Bogean 8. des 2006 kl. 00:44 (CET)

Pr. oktober var databasen vår på 161 MB, men dette inkluderer ikke bilder lagret på commons eller gamle revisjoner. Spørsmål som dette hører hjemme på tinget eller andre steder. Tommelfingerregel: Har spørsmålet noe med Wikipedia å gjøre hører det ikke hjemme på orakelet. Kph 8. des 2006 kl. 01:26 (CET)

Hvor stor plass har commons da? Det handler jo ikke om Wikipedia... ϑ Marcus 8. des 2006 kl. 17:40 (CET)

Sykdom

Er det en sykdom at noen griner for hver minste ting. Jeg mener voksne eller ungdommer.--Westsider 8. des 2006 kl. 20:59 (CET)

Nå spurte du egentlig vanskelig. Jeg tror svaret er både ja og nei. Noen har god styring på koplingen mellom opplevelse og følelser - eller får det.(«Store gutter griner IKKE ! ») Noen har liksom et ytre tøft skall som er deres persona, og er anderledes inni. Store kunstnere har beskrevet dette som en konflikt mellom den en må virke som og den en egentlig er. Så har vi de som blir skadd i hjernen, og plutselig gråter for ting de tidligere ikke ville merket. Men de vi kaller «pyser» eller «siv», har nok hatt det slik på en måte som ikke er sykdom, men personlighet. Den kan muligens forandre seg for noen, men der er meningene delte.--Bjørn som tegner 9. des 2006 kl. 22:31 (CET)

Tror ikke det finnes noen sykdom som gjør at noen tar til tårene «for hver minste ting», men det kan være et resultat av en psykisk plage. Med det så vil det si at det ofte ligger helt andre årsaker bak reaksjonsutbruddet. Helon 14. des 2006 kl. 10:21 (CET)

Det er nok det vanligste, ja. Men det finnes også tilfeller av mennesker som har fått skader på hjernen, f.eks. slagpasienter, som kan begynne å gråte av helt «tilfeldige» ting. - Soulkeeper 18. des 2006 kl. 15:47 (CET)

Hva er egentlig energi?

Hei jeg lurer på hva energi egentlig er, har lett mange steder, men der er det så vanskelig forklart. Hva er egentlig energi?

Vennlig hilsen 12. des 2006 kl. 17:03 (CET)~~. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Kriistiin (diskusjon · bidrag)

Definisjonen finner du selvsagt i artikkelen Energi. Hvis du leser engelsk, kan du sjekke ut simple:Energy, det er et forsøk på en enkel forklaring. Ellers kan du finne info her, her og sist men ikke minst her. Håper dette hjelper deg videre. - Soulkeeper 12. des 2006 kl. 18:18 (CET)

Psykolog vs. psykiater ?

er det OK å bruke yrkesbetegnelsen psykolog om en som er psykiater (f.eks. Einar Kringlen som er professor i psyiatri). Hva er egentlig forskjellen på en psykolog og en psykiater? jeg har hørt flere forklaringer--Ezzex 14. des 2006 kl. 14:16 (CET)

• psykiatri (av psyko- og -iatri), læren om sjelens eller sinnets lidelser
• psykologi (av psyko- og -logi), studiet av atferd og mentale prosesser.

Så jeg ville vel tro at det er en forskjell der... ;) Babaroga 14. des 2006 kl. 14:30 (CET)

Jeg er blitt fortalt at en psykolog finner problemet, mens en psykiater løser problemet (har også hørt at psykiatere er mere knyttet til instutisjoner, mens psykologer driver egen praksis) ? --Ezzex 14. des 2006 kl. 14:33 (CET)

En sentral forskjell at en psykiater har medisinsk utdannelse, og er en lege som er spesialisert i psykiatri, mens en psykolog ikke har noen medisinsk utdannelse. Dette påvirker sterkt hvordan de kan utføre sitt yrke; en psykiater kan f.eks. skrive ut medisiner, henvise til andre spesialister eller til sykehus osv., mens en psykolog ikke kan gjøre stort annet enn å drive samtaleterapi og gi råd. Cnyborg 14. des 2006 kl. 14:37 (CET)

(Redigerinskonflikt) Kan nok stemme det. En psykolog blir betegnet som helsepersonell. En annen stor forskjell er at en psykolog sjeldent eller aldri bruker medisin i sin praksis, mens en psykiater benytter seg både av medisiner og annen behandling. Babaroga 14. des 2006 kl. 14:40 (CET)

En psykolog har tatt studiet psykologi som går dypt ned i våre normale psykologiske mønstre og reaksjoner (hvordan tenker vi normalt, hvordan reagerer vi sinnsmessig på vanlige impulser, hva er våre handlingsmønstre osv.) En psykiater er en lege som har spesialisert seg ved en psykiatrisk avdeling (på et sinnsykehus). Psykiateren har undervisning i farmakologi som er læren om medikamenter og bruken av dem og har som andre leger rett til å forskrive medisiner. Psykologen kan videreutdanne seg i klinisk psykologi som går mer ut på å behandle pasienter. Hvis du føler at du egentlig ikke er syk, men trenger hjelp til endel vanskelige tanker, handlingsmønstre og forhold til andre vil du ha mest nytte av en psykolog. Dersom du har en sinnsforvirring eller dyp depresjon eller annen psykiatrisk sykdom vil du ha mest nytte av en psykiater. Jeg tror både psykiateren og psykologen vil protestere mot å bli kalt det motsatte. Dette var en litt lang måte å si at Bruker Barbaroga har rett! --Reodor 14. des 2006 kl. 14:54 (CET)

Takk for informasjonen--Ezzex 14. des 2006 kl. 15:22 (CET)

er en adokat også en jurist?

siden vedkommende har studert juss for å får sitt advokatembete--Ezzex 14. des 2006 kl. 16:41 (CET)

Ja, en advokat er en jurist som har fått advokatbevilling. Hvem som får advokatbevilling er regulert av domstolloven § 220 Kph 14. des 2006 kl. 17:00 (CET)

Hva er petroleumsproduktene?

Hva er petroleumsproduktene, jeg vet at olje og naturgass er petroleumsprodukter, men er parafin også det? Eller kommer parafin fra oljen? --Kristin Lund 14. des 2006 kl. 19:05 (CET)

Når oljen destilleres blir det et stort antall produkter fra gasser (metan, etan propan butan pentan og når molekylene blir større med høyere kokepunkt blir det væske som oktan osv. dieselolje (samme som fyringsolje) senere parafin og til slutt blir det igjen asfalt. Alt kommer fra oljen og alt kalles petroleumsprodukter.--Reodor 15. des 2006 kl. 04:11 (CET)

hvordan skrur jeg på "vi har passert 90.000" opplysningsboksen igjen?

jeg klikka på lukk i den seksjonen, men vet ikke hvordan jeg skal aktivere denne opplysningsseksjonen igjen--Ezzex 16. des 2006 kl. 15:40 (CET)

Den er fjernet, det er en foundraiser på gang. Ellers er koden ganske enkel, jeg dumper den på siden din om litt. — Jeblad 16. des 2006 kl. 15:53 (CET)

Word

Hvordan kan jeg lage et dokument som tilpasser det slik at jeg får et liggende A4-ark? Altså rotere hele dokumentet på en måte. Takk. Marcus 17. des 2006 kl. 13:23 (CET)

Gå på fil, finn utskriftsformat og velg liggende. Harald Haugland 17. des 2006 kl. 14:23 (CET)

Thx. Forresten, faren min hjalp meg. På engelsk: File → page setup → Landscape. Marcus 19. des 2006 kl. 19:23 (CET)

Latin?

Hva betyr "In coc signum vinces" og "Age. Fac ut gaudeam"? Morten Brugård 17. des 2006 kl. 14:20 (CET)

In hoc signum vinces - ved dette tegn skal du seire. --MHaugen 17. des 2006 kl. 14:21 (CET)

Og vi kan føye til at ordene er knyttet til en kristen legende: Konstantin den store så, før et avgjørende slag, en visjon av et kors i skyene og hørte en stemme si In hoc signum vinces. --MHaugen 17. des 2006 kl. 15:54 (CET)

Age. Fac ut gaudeam er en latinsk oversettelse av Go ahead. Make my day!, et sitat fra Dirty Harry-filmen «Sudden Impact» med Clint Eastwood. -- Mollerup 17. des 2006 kl. 14:59 (CET)

Bredere dataspill-infoboks?

Hei. i artikkelen Rocket slime kom jeg ut for at den amerikanske utgivelsesdatoen tok så mye plass at det ble linjeskift. Er det mulig å få den på én linje, som med den japanske datoen i samme artikkel? Ser rotete ut med linjeskift, synes jeg. Snkupo 18. des 2006 kl. 03:53 (CET)

For å unngå linjeskift kan man bruke hardt mellomrom, dvs skriv 1. januar [[2006]] istedenfor 1. januar [[2006]]. --Mollerup 18. des 2006 kl. 10:05 (CET)

Jeg har ofte forkortet datoen på lanseringene som tok for stor plass i infoboksen, [[13. september|13. sept.]]. OPus- (mld, film) 18. des 2006 kl. 10:22 (CET)

Gresk og Latin.

• Hvor gammelt er sproget gresk?
• Hvor gammelt er sproget latin?

Den som kommer med et utfyllende svar, får en stjerne i min bok. Hvis det hjelper noget. Chrisglie 18. des 2006 kl. 11:39 (CET)

Orakelsvar

Om nå du leter på greske språket

du trenger ikke med emnet ståke.

Så flott artikkel om det vi har

at der du finner de fleste svar.

Så kan du flytte deg til latinen

og se at det også er en fin en.

No'n røde lenker den ennå har,

men snart nok noen et krafttak tar.

Harald Haugland 18. des 2006 kl. 15:34 (CET)

Benprotese

Trenger et bilde av en benprotese, bildet må være uten copyright. Noen som kan hjelpe? Bogean 18. des 2006 kl. 23:09 (CET)

Inntil du får tak på et bilde går det jo an å benytte ekstern lenke: som f.eks denne her [4]

• Mvh - F.bendik 18. des 2006 kl. 23:30 (CET)

Skal bruke bilde til noe utenfor datamaskinen. Bildet må være av en ekte benprotese. Takk alikvel Bogean 19. des 2006 kl. 18:11 (CET)

Hva med dette bildet fra Commons? --Mollerup 20. des 2006 kl. 13:42 (CET)

noen spørsmål om akademiske grader?

• Spørsmål 1 er en som har f.eks. doktorgraden i herpetologi også kunne kalles biolog? F.eks er Dr. Dag Dolmen omtalt som zoolog og herpetolog, men ikke som biolog (på alle de nettsidene jeg sjekka). Zoologi er en underkategori av biologi, og herpetologi er en underkategori av zoologi. Er det ikke da OK og kalle ham både herpetolog, zoolog og biolog ?
• spørsmål 2 kan en som har mastergrad i filosofi kalles filosof? eller må man ha doktorgrad i emnet? (samme sp. gjelder også for andre studier). Evt. må man i tillegg har vært aktiv i samfunnsdebatten og publisert noe for å kunne kalle seg filosofi med mastergrad. ? --Ezzex 19. des 2006 kl. 23:01 (CET)

Til spm 2: Caplex mener at ethvert menneske (dvs uavhengig av utdanning) som grubler over noe kan kalles en filosof. [5] --Mollerup 20. des 2006 kl. 09:48 (CET)

Derfor er det nødvendig med en ytterligere presisering når det gjelder personer som er utdannet innen faget, f.eks. mastergrad i filosofi. Filosofer er vel de fleste av oss.Johannes Kaasa 20. des 2006 kl. 10:25 (CET)

Til 1; antagelig er det en blanding av faglig spesialisering og subjektiv smak som avjgør hvorvidt man velger å presentere seg som det ene eller andre.
Til 2; Å være en filosof blir ofte oppfattet som en indre egenskap. For å være utdannet i filosofi vil jeg mene at det holder med mastergrad; (eller som et alternativ: godt brukt lånekort på biblioteket! :-)
En annen sak: Jeg vil anbefale forsiktig bruk av Kategori:Norske forskere; jeg synes det er bedre dersom vi kan plassere vedkommende i et fag (som f.eks. Kategori:Norske filosofer) eller med en yrkestittel (som f.eks. Kategori:Norske professorer). --MHaugen 20. des 2006 kl. 14:10 (CET)

Strek under bokstaver

Hvordan får man strek under en bokstav? Er dette også støttet i navn på artikler? Kjetil2006 20. des 2006 kl. 22:08 (CET)